Spenn setebeltet

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er ivrig. Ja, nesten overivrig når han nå skal i gang med å reformere helsevesenet.

Reformen skal han få før neste stortingsvalg, altså innen 2029.

Det er et hårete mål.

Men det trengs.

Eldrebølgen er her. Vi har ikke nok helsepersonell til å møte behovene som venter.

Og eldre og kronisk syke har vært kasteballer mellom kommuner og sykehus i flere tiår.

Vestre kaller den kommende reformen «en historisk mulighet».

Mandag fikk han overlevert helsereformutvalgets rapport på nærmere 500 sider.

Her er det rundt hundre forslag til tiltak, lovendringer og videre utredninger.

Det er en oppskrift til regjeringen. Selv om Norge har et av verdens beste helsevesen.

Og Vestre kan skilte med blant annet kortere ventelister og flere fastleger.

Men det fungerer ikke godt nok for alle.

Særlig de 5 prosent av befolkningen som står for 70 prosent av ressursbruken i Helse Norge, ifølge utvalget.

Blant dem er kronisk syke, mennesker med funksjonsnedsettelser og eldre med flere og kompliserte diagnoser.

Altfor mange av pasientene og deres pårørende må selv sørge for at sykehus, fastleger og kommunale helsetjenester snakker sammen.

Hvor mange av forslagene regjeringen ender opp med å bruke er usikkert.

Det som er sikkert, er at det kan komme grunnleggende endringer:

I hvordan helsevesenet finansieres, styres og organiseres.

Dette er altså ikke småtteri.

Blant forslagene er å skrote de fire regionale helseforetakene. Det vil flertallet i utvalget.

Ordningen ble innført med sykehusreformen (se faktaboks) i 2002. Den gang gikk sykehusene med store underskudd. Det var lange ventelister, store geografiske forskjeller og uklare ansvarsforhold.

Staten overtok ansvaret fra fylkeskommunene.

Siden 2009 har sykehusene samlet sett gått med overskudd.

De andre problemene har vist seg vanskeligere å bli kvitt.

Tidslinje

Endringer i helsevesenet de siste 25 år

• 2001 – Fastlegereformen
  Alle innbyggere får rett til en navngitt fastlege. Målet er bedre tilgjengelighet, kontinuitet og koordinering. Retten til fritt sykehusvalg blir også innført.
  
• 2002 – Sykehusreformen (helseforetaksreformen)
  Staten overtar sykehusene fra fylkeskommunene og innfører helseforetaksmodellen, opprinnelig med fem regionale helseforetak. Målet er mer effektiv drift, bedre styring og et likere tilbud.
  
• 2004 – Rusreformen
  Ansvaret for den fylkeskommunale spesialiserte rusbehandlingen overføres til helseforetakene. Rusavhengige får pasientrettigheter på linje med andre pasienter.
  
• 2007 – Helse Sør og Helse Øst slås sammen
  Helse Sør-Øst etableres 1. juni. Antallet regionale helseforetak reduseres fra fem til fire. Begrunnelsen er bedre samordning og ressursbruk, spesielt i hovedstadsområdet.
  
• 2012 – Samhandlingsreformen
  Kommunene får mer ansvar. Nye samarbeidsavtaler, kommunale akutte døgnplasser og betaling for utskrivningsklare pasienter skal avlaste sykehusene. Målet er behandling på riktig sted og mer sammenhengende pasientforløp. Kommunal medfinansiering av sykehusbehandling avvikles igjen i 2015.
  
• 2015 – Pakkeforløp for kreft
  Standardiserte behandlingsforløp innføres gradvis for å redusere unødvendig venting og gi mer forutsigbar utredning og behandling.
  
• 2015 – Fritt behandlingsvalg
  Pasienter får utvidet tilgang til private behandlingssteder gjennom en statlig godkjenningsordning. Denne delen av ordningen blir senere avviklet fra 1. januar 2023. Retten til å velge offentlige og offentlig avtalte private behandlingssteder består.
  
• 2019 – Pakkeforløp for psykisk helse og rus
  Standardiserte forløp skal redusere ubegrunnet ventetid og sikre bedre koordinering. Disse heter nå nasjonale pasientforløp.
• 2019–2020 – Helsefellesskapene
  Regjeringen og KS avtaler en ny struktur for samarbeid mellom kommuner og sykehus. Det etableres 19 helsefellesskap for blant annet eldre og mennesker med sammensatte behov.
  
• 2024 – Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027
  Regjeringen legger fram nye grep for bedre bemanning, finansiering, digitalisering og samhandling. Planen skal bidra til kortere ventetider og en mer sammenhengende helsetjeneste.
  
• 2025 – Ny stortingsmelding om fastleger og akuttjenester
  Regjeringen legger fram «Fornye, forsterke, forbedre», med tiltak for fastlegeordningen, legevaktene, digitale løsninger og oppfølging av pasienter med store behov.
  
• 2026 – Helsepersonellplan 2040
  Regjeringen legger fram en plan for å håndtere den forventede mangelen på helsepersonell. Den handler blant annet om rekruttering, arbeidsdeling og å redusere behovet for arbeidskraft.
  
• 2. november 2026 – Helsereformutvalget leverer sin NOU
  Utvalget foreslår en nærhelsereform og omfattende endringer i organisering, styring, finansiering og digitalisering. Forslagene er ennå ikke vedtatt.

Politisk vanskelig blir også forslaget om å slå sammen småkommuner for å utnytte knappe ressurser bedre og skape sterkere fagmiljøer.

Utvalget vil også at kommuner og sykehus skal tilby tjenester i fellesskap. At sykehusene skal ta over ansvaret for legevaktene og at antallet AMK- og legevaktsentraler reduseres.

Men hvorfor har vi ikke klart å løse dette før?

Mye handler om penger. Altså hvem som skal ta regningen.

Kommuner og sykehus har hver sine budsjetter, og de er stramme.

Når en pasient legges inn på sykehuset, er det staten som betaler.

Når pasienten er ferdigbehandlet på sykehuset, er kommunen forpliktet til å ta imot og gi videre behandling og omsorg der det trengs.

Dette er særlig aktuelt for de eldre og kronisk syke som er inn og ut av sykehus.

Men mange kommuner sliter med budsjettene, de mangler både penger, folk og sykehjemsplasser. Sykehusene på den andre siden trenger sengene til nye pasienter.

Svikter kommunen i å ta imot en utskrivningsklar pasient fra sykehuset, vanker det bøter. For tiden er døgnbetalingen på 6 172 kroner per ekstra døgn en pasient blir liggende på sykehus.

Likevel kan det være dyrere for kommunen å bygge for eksempel flere sykehjemsplasser enn å betale bøtene, viser utvalgets rapport.

Dette er problemet samhandlingsreformen i 2012 skulle fikse.

Likevel står vi her igjen.

Og nå skal Vestre fikse det i rekordfart. Det er ikke noe å si på ambisjonene.

Men å vedta en reform er en ting. Å få den til å fungere er noe helt annet.

Helsereformutvalget foreslår blant annet nærhelsereform.

Poenget er at kommuner og sykehus skal samarbeide tettere, dele på oppgaver og bruke helsepersonell smartere.

Dagens helsefellesskap skal dessuten erstattes av strategiske helseutvalg. Her skal det være lovpålagt for kommuner og sykehus å delta, i motsetning til i dag.

Det høres jo fornuftig ut.

Men det gjorde også samhandlingsreformen da den kom.

Vestre har flere utfordringer enn det som kan leses av hans entusiasme. Får han Stortinget med seg på reformforslaget?

Og hvor realistisk er det egentlig å slå sammen flere kommuner?

Det er ingen tvil om at helsevesenet trenger en reform.

Mer tvilsomt er det om helseministeren får det til så raskt som han ønsker.

Humpete blir det uansett.

Det er bare å spenne setebeltet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.