Krever svar om PST: – Svært bekymringsfullt

• Høyre krever svar fra justisminister Astri Aas-Hansen om hvilke tiltak Støre-regjeringen har gjort for å bedre situasjonen i PST.
• VG har avdekket at PST kun kan prioritere 2–4 av de største truslene mot Norge.
• Høyres Mari Holm Lønseth mener situasjonen viser mangel på styring og prioritering.
• Frps Per-Willy Amundsen peker på Utenriksdepartementet som mulig betaler for livvaktkostnader ved utenrikspolitiske risikoreiser.

– Vi står i den mest spente sikkerhetspolitiske situasjonen på mange tiår. Og da er det veldig bekymringsfullt at PST kun har mulighet til å gå inn i to til fire av de høyest prioriterte truslene mot Norge. Det kan vi ikke leve med.

Det sier Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, etter å ha lest VGs avsløringer om tilstanden i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Ifølge VGs opplysninger har PST i dag kun kapasitet til å gå tungt inn i de to til fire høyest prioriterte truslene mot Norge.

Samtidig har livvaktoppdraget krevd store ressurser for tjenesten. Enkelte livvakter har jobbet over 1000 timer overtid i løpet av ett år, og politikeres risikoreiser har kostet PST flere millioner kroner.

Nå krever Høyre svar fra justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

– Vi ønsker at justisministeren skal redegjøre i Stortinget for hva konkret hun har gjort for å følge opp disse sakene, Riksrevisjonens sterke kritikk av departementets styring, og hvilke tiltak hun har satt i verk, sier Lønseth.

Tips oss!

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til 92088655.

– Lite bedring

I desember i fjor slo Riksrevisjonen alarm om situasjonen i PST og ga Justisdepartementet sterk kritikk for styring av tjenesten.

Konklusjonen var at sikkerhetstjenesten ikke er rustet til å møte dagens trusselbilde. Riksrevisjonen påpekte også at PST gjennom flere år har vært underfinansiert.

I vår ble regjeringens oppfølging av rapporten behandlet på Stortinget.

Men Lønseth mener svarene fra regjeringen ikke har vært gode nok.

– Jeg opplever at det fortsatt er lite bedring i situasjonen. Og jeg opplever også at de fleste svarene vi får, knytter seg til nominelle pengebeløp.

Hun mener regjeringen må gjøre mer enn å øke bevilgningene.

– Mye av pengene som er bevilget, har gått til å kompensere for prisvekst de siste årene. Det er også behov for tydeligere og bedre styring, raskere regelverksutvikling og mulighet for PST til å prioritere sitt kjerneoppdrag, som er nettopp å forhindre terror.

Høyre-politikeren mener regjeringen også må vurdere om PST er organisert på riktig måte.

– Jeg opplever at det er mangel på styring og prioritering. Sakene deres viser at man bruker veldig mye tid på for eksempel livvaktoppdrag, som er utrolig viktig at politiet også gjennomfører.

– Men man må se på om det er rigget godt nok for at PST får prioritert nettopp kontraterror. Det fremstår det tydelig som at de ikke i stor nok grad får gjort, og det er ekstremt alvorlig. Da må vi være åpne for å se om det burde vært gjort noen strukturelle endringer, sier hun.

Frp åpner for å sende regningen til UD

I dag er det PST som må ta regningen når norske politikere reiser til risikoutsatte områder.

VG kunne i helgen fortelle at da daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) besøkte Ukraina i mai 2022, kostet det PST over to millioner kroner i sikkerhetstiltak.

Besøket varte én dag.

Per-Willy Amundsen (Frp) mener dagens finansiering av risikoreisene bør vurderes på nytt.

Han mener problemet ikke bare er størrelsen på regningen. Når kostnadene varierer kraftig, blir det vanskelig for PST å planlegge andre oppgaver.

– Når disse tingene varierer over tid, og man må trekke ned på andre ting, blir det helt uforutsigbart å drive de viktigste funksjonene i PST, sier han.

Amundsen understreker at kritikken ikke er rettet mot politikerne som besøker Ukraina og andre risikoutsatte områder.

– Det er gode grunner til at vi reiser til Ukraina, og det er gode grunner til at vi reiser til farlige områder. Problemet er at dette kanskje burde finansieres på en annen måte.

Han peker på UD som en mulig betaler:

– Dette er i stor grad utenrikspolitikk. Da bør det kanskje sorteres under Utenriksdepartementet.

Avviser at andre oppgaver rammes

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) har tidligere avvist at livvaktoppdraget har gått på bekostning av befolkningens trygghet.

Under kontrollhøringen på Stortinget i mars uttalte hun:

– Når det gjelder nettopp dette med beskyttelse av myndighetspersoner, legger jeg til grunn det PST-sjefene også selv sier: At det ikke har gått på bekostning av de andre oppgavene, sa Aas-Hansen.

Det står i motsetning til konklusjonene fra både Riksrevisjonen og utvalget som evaluerte terrorangrepet 25. juni 2022.

Til VG har Aas-Hansen vist til at regjeringen har styrket PSTs budsjetter, dekket ekstrautgiftene til livvaktoppdrag gjennom senere tilleggsbevilgninger og at det i statsbudsjettet for 2027 er foreslått ytterligere 250 millioner kroner.

Amundsen mener problemet ikke nødvendigvis løses ved at PST får ekstra penger senere i året.

– Du må kunne planlegge. Du må kunne ha en operasjon som står seg over tid. Da kan du ikke drive og sjonglere på denne måten. Det er altfor alvorlige ting, sier han.

Heller ikke Lønseth er fornøyd.

– Jeg mener justisministeren er nødt til å redegjøre for hva som har skjedd i perioden etter at hun sist redegjorde. Disse sakene viser at det ikke nødvendigvis har blitt noen særlig bedring, til tross for advarslene. VGs avsløringer viser at det er en alvorlig situasjon i PST, og nå må vi få alle kortene på bordet.