Brev avslører konflikt mellom Egeland og Rød-Larsen: – Ville anklager

Et sårt og personlig brev viser hvordan de to kranglet i kjølvannet av de hemmelige samtalene som ledet til Oslo-avtalen.

• Isak Løve Pilskog Loe
• Ola Haram

Oppdatert torsdag 5. november kl. 14:17

– Dine ville anklager forrige helg føles ekstremt sårende og er fullstendig virkelighetsfjerne, skrev daværende statssekretær Jan Egeland i et brev til Terje Rød-Larsen.

Brevet er datert lille julaften, men årstall er ikke oppgitt. Egeland sier likevel til VG at han tror det ble sendt i 1994.

Begge to hadde i denne perioden vært sentrale i de hemmelige – og med tiden omstridte – Midtøsten-forhandlingene.

Men brevet, som er et av 20.810 dokumenter fra Oslo-prosessen som ble publisert i Nasjonalarkivet torsdag, viser at en konflikt raste mellom de to.

Dette var Oslo-kanalen

De hemmelige forhandlingene mellom israelske og palestinske parter i Norge i 1993 ble senere kjent som Oslo-kanalen.

Resultatet ble Oslo-avtalen mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, bedre kjent som PLO.

Med Osloavtalen anerkjente Israel for første gang PLO som representant for det palestinske folket og som en forhandlingspart.

Håndtrykket mellom palestinernes leder Yassir Arafat og Israels statsminister Yitzhak Rabin foran Det hvite hus i Washington ble et av verdens mest berømte håndtrykk.

Avtalen ble hyllet som et viktig gjennombrudd i den fastlåste konflikten. Avtalens intensjon var at Israel gradvis skulle gi områdene de hadde okkupert i 1967, tilbake til palestinerne.

Det skjedde aldri.

Freden som ble forhandlet fram, var kortvarig. I årene etter 1994 har det vært flere konflikter og kriger mellom partene.

VG har ikke fått kontakt med advokat John Christian Elden, som representerer Rød-Larsen. I en pressemelding torsdag skriver han at de «kommer ikke til å kommentere innholdet i dokumentene ytterligere i denne omgang».

1 Konflikt om pressekontakt

En stor del av konflikten handlet om pressekontakt.

Ifølge brevet fantes det en felles «no-comment»-linje overfor mediene. Men Egeland hevder at Rød-Larsen selv brøt denne linjen ved å gi et intervju til Dagbladet om et politimøte og mulige uformelle samtaler.

Egeland skrev at han selv ikke sa noe til pressen som Rød-Larsen ikke allerede hadde sagt.

– Det nye i situasjonen var at PLO og israelske kilder hadde bekreftet hemmelige møter i Oslo samme kveld, skrev Egeland.

2 Vekket og «skjelt ut»

En annen stridssak handlet om en pressemelding som skal ha kommet fra Borregaard-gården utenfor Sarpsborg. Det var her de hemmelige Oslo-forhandlingene fant sted.

Egeland skrev at han først hørte om saken da Rød-Larsen ringte og «vekket» ham for å «skjelle meg ut».

– Jeg tolker deg nå slik at jeg aktivt bør utelukkes som deltager på noen av de tidligere møter i kanalen, ettersom jeg aldri gjorde mer enn nå sist, skrev Egeland.

Han la til at han bare hadde snakket med andre fordi Rød-Larsen nektet å snakke med ham.

3 Følte seg forbigått og glemt

Brevet viser også at Egeland følte seg satt på sidelinjen i de hemmelige forhandlingene.

– Vårt vennskap skulle uten videre overleve alle de ganger jeg ble oversett, glemt, utelatt og skviset ut til fordel for de to ekteparene, skrev han.

Egeland forsvarte også Rød-Larsen, Fafo og hans «spesielle funksjon» mange ganger – både i og utenfor Utenriksdepartementet, ifølge brevet.

4 Dette sier Egeland nå

Det er rundt 30 år siden brevet ble sendt til Rød-Larsen.

Derfor har VG spurt Jan Egeland, som i dag er sjef for Flyktninghjelpen, om han kan fortelle konteksten rundt brevet.

Han ønsker ikke å stille til intervju, og forklarer det med at han er i Geneve. Han svarer skriftlig via sin rådgiver.

– Jeg husker knapt «feiden» og har ikke annen kommentar enn at jeg fra første stund følte det ble altfor mye oppmerksomhet om oss norske i Oslo-prosessen og i tillegg ofte feilaktig framstilling om hvem som gjorde hva.

– Utenriksminister Godal og jeg som hans statssekretær var ansvarlig for den norske deltagelsen i prosessen og hvem som skulle gå offentlig eller ikke, skriver Egeland videre.

Det glemte Rød-Larsen tidvis, ifølge Egeland.

– Jeg husker at han beklaget sin utblåsning. Jeg aksepterte dette. Hvorfor han bevarte den private brevvekslingen vet jeg ikke. Jeg kastet den og gikk videre.

5 Dokumentene Rød-Larsen nektet å gi fra seg

Dokumentene som nå er offentliggjort, har ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen oppbevart på private adresser.

Rød-Larsen har i 20 år nektet å levere dokumentene til Utenriksdepartementet og Nasjonalarkivet. I stedet har han sagt at han vil gi dem til arkivinstitusjoner i utlandet.

Både Rød-Larsen og Juul Han har omtalt dokumentene som private notater.

Begge etterforskes av Økokrim.

Les også: Økokrim etterforsker Mona Juul og Terje Rød-Larsen