United klarte ikke engang å sparke treneren skikkelig

De kunne gjort det mandag morgen.

Søndag lå Manchester United på nedrykk. Én seier på 10 kamper. De fleste visste hva som kom. Takk for minnene, Michael Carrick. Du var verken problemet eller løsningen, men nå får du i det minste klarhet.

Men først i dag, på torsdag, har Carrick mistet jobben, etter fire dager med møter, rykter og en strøm av lekkasjer til britisk presse.

Uniteds ledelse har aldri helt sett ut til å vite hva de driver med.

Denne uken har bare forsterket inntrykket.

Nødløsning

To uker hadde United til å ta denne avgjørelsen.

Allerede søndag 25. oktober vurderte de å gi Carrick fyken. United hadde tapt 3–0 mot Bournemouth på Old Trafford, der fansen sang om å «kaste eierne på bålet». Carrick virket ferdig, vi ventet bare på bekreftelsen.

Og ventet ... og ventet ... Dagen etter diskuterte ledelsen hva de skulle gjøre. På tirsdagen florerte ryktene. Først onsdag sa United at Carrick skulle få tid til å redde jobben.

Det virket mer som en nødløsning fra en gjeng uten en plan B.

Carrick fikk to uker ekstra. Det gjorde ledelsen også. To uker til å analysere tapet mot Chelsea. To uker til å forstå hva som egentlig skjedde da United snudde 0–2 til 3–2 mot Roma. To uker til å danne seg en mening om Carrick før sirkuset sist søndag, da United spilte 4–4 mot Aston Villa.

Ledelsen kunne sagt, «om laget ikke viser oss noe helt nytt mot Villa, så bytter vi trener».

Men nei.

Anbefalingen

Nå på mandag kunne vi lese i The Guardian at sportsdirektør Jason Wilcox ledet en «gjennomgang» av Carricks arbeid.

Tirsdag skrev BBC at Wilcox omsider hadde landet på at Carrick måtte gå.

Endelig, en avgjørelse.

Igjen, nei. Det var en anbefaling. Nå skulle Wilcox og daglig leder Omar Berrada fly ned til Monaco for å møte medeier Jim Ratcliffe, skrev BBC. I Manchester ledet Carrick treningen, mens han og resten av verden ventet på hva sjefene landet på i et møte 1300 kilometer unna.

I tillegg måtte Carrick lese i nyhetene at United nærmet seg en avtale med Mauricio Pochettino, som trente USA i VM. Pochettino var visstnok førstevalget hvis United endte opp med å sparke Carrick.

Ingen går rundt grøten som United.

Nytt lys

Hvordan skal fansen ha tillit til denne gjengen?

Om valget blir Pochettino, vil han jobbe for en ledelse som har blitt satt i et nytt lys siden de ble ansatt. Daglig leder Omar Berrada skulle være et kupp da United lokket ham over fra Manchester City. Nå husker vi at han aldri har hatt rollen som daglig leder før.

Vi husker at Jason Wilcox kom inn som teknisk direktør, før han fort ble forfremmet fordi United avsluttet avtalen med førstevalget Dan Ashworth. Erfaringen til Wilcox som sportsdirektør var ikke mer enn ni måneder. I Southampton.

Og medeier Jim Ratcliffe?

Han har hatt suksess i sykling og seiling, men fotballklubbene hans har ikke blitt noe bedre. Nice havnet like over nedrykk i den franske toppligaen i mai. Lausanne ligger klink sist i den øverste divisjonen i Sveits.

Ratcliffe vil bli kvitt begge klubbene. United er heldige om de blir lagt til salgslisten.

Den neste treneren vil allerede betale en pris for alle lekkasjene til pressen.

Smarte klubber tar avgjørelser med autoritet og diskresjon. Bare i United får vi vite alt. Bare i United er fansen vel så informert som spillerne. Selv om det blir Pochettino, vet vi at to av Uniteds direktører egentlig ønsket en annen trener.

The Guardian har rapportert at Wilcox lenge ville ha Eddie Howe, som forlot Newcastle i sommer. Christopher Vivell, Uniteds sjef for rekruttering, skal ha foretrukket Julian Nagelsmann, den unge tyskeren han jobbet med i RB Leipzig.

Kanskje ble begge overbevist så fort Pochettino viste seg å være tilgjengelig. Vi vet ikke hvordan diskusjonene har vært.

Men vi har sett hva som kan skje i United når lederne har ulike kandidater.

Nedstemt

Da United hentet Ruben Amorim for to år siden, skal det ha vært Berrada som fikk ønsket sitt.

En rapport fra The Athletic hevder at Wilcox var skeptisk fordi Amorim ville spille 3-4-3. Wilcox likte 4-3-3. Også Ratcliffe skal ha foretrukket å spille med fire bak. Ashworth, som nylig var hentet inn som sportsdirektør, ville ha Eddie Howe, en trener med mer erfaring i Premier League.

Likevel hentet de Amorim, til tross for skepsis fra tre nøkkelpersoner i klubben. Snart forlot Ashworth United, fordi han følte seg utelatt fra de viktige avgjørelsene.

Så anbefalte Wilcox at Amorim skulle bytte til fire bak, før Amorim ba Wilcox holde seg til egen rolle – og fikk sparken.

Må være enige

Surret kommer av at alle skal ha en finger med i spillet.

Berrada er ansvarlig for driften av klubben, men ledet jakten på Amorim. Wilcox skal hente spillere, men blandet seg inn i Amorims taktikk. Ratcliffe fremstår som dypt involvert i de sportslige avgjørelsene. Hvor mye hører de på Vivell, som faktisk er hentet for å rekruttere?

Ikke rart Ashworth følte at han ikke fikk plass.

Ikke rart United ligger på nedrykk.

Nå må Pochettino håpe at hele ledelsen virkelig tror på valget.

Liverpool og Arsenal klatret tilbake til toppsjiktet med karismatiske trenere, Jürgen Klopp og Mikel Arteta, som hadde ledelsens fulle støtte. Det samme gjorde Tottenham da de hentet Pochettino for 12 år siden. Han kastet ut de som slurvet, satset på unggutter, og innførte et knallhardt fitnessregime.

Det trenger United nå. Pochettino vil være et godt valg. Men kun om han får lov til å gjøre ting på sin måte.

Ingen spørsmål om formasjonen. Full autoritet til å kaste ut spillere.

For Pochettino selv er United en drøm basert på hans beundring av Alex Ferguson. Skotten pleide å gi råd til unge trenere om at de ikke skulle velge en klubb, men en styreleder. At sjefen var den viktigste faktoren.

Nå ser Pochettino ut til å velge Ratcliffe, Wilcox og Berrada.

Lykke til, Mauricio.

Publisert 12.11.2026, kl. 21.36