Traumekirurg: – Norske sykehus er ikke forberedt på krig

Norge må ruste seg for krig, krever regjeringen.

Men forskere har avdekket store mangler i norsk helseberedskap.

– Norske sykehus er ikke forberedt på en krig, sier Kristina Stølen Ugelvik, overlege og kirurg ved Voss sykehus.

I 2025 tok hun doktorgrad på norsk helseberedskap for masseskadehendelser og katastrofer. Hun har i tillegg erfaring fra traumekirurgi i utlandet.

Norge har ingen militærsykehus, og overlegen er helt klar på at det sivile norske helsevesenet ikke er godt nok rustet til å ta seg av soldater og sivile hvis det blir krig.

– Viljen til å få til en god beredskap er til stede i norske sykehus. Utfordringen er at ansatte ikke har tid eller mulighet innenfor de budsjettene som er i dag, sier Ugelvik.

Hun påpeker at få leger i Norge har erfaring med krigsskadene man ser i Ukraina.

– Det er nesten ingen skuddskader i Ukraina. 70 prosent av skadene kommer fra eksplosjoner fra droner, sier hun.

Ugelvik mener det må trenes på to scenarioer:

• Krig på norsk jord
• Eller det hun mener kan være mer sannsynlig: At norske sykehus må hjelpe til med sårede soldater hvis det bryter ut en krig i Europa som involverer Nato.

Ugelvik mener helsevesenet i Norge er solid, men at det er for store variasjoner fra sykehus til sykehus når det gjelder beredskap.

Ugelvik mener det som bygges opp til krig, kan utnyttes også i fredstid.

Da er man forberedt på store ulykker og naturkatastrofer også, påpeker hun.

– Urealistisk

I mai ba helseminister Jan Christian Vestre og forsvarsminister Tore O. Sandvik sykehusene i Norge om å sørge for å ha 7000 sengeplasser klare dersom det skulle bryte ut krig i Norge.

– Det er urealistisk at sykehusene vil klare dette uten at det følger friske penger med, sier Ugelvik.

Nylig skrev NRK om at Finnmarkssykehuset må ruste opp beredskapen for krig og andre katastrofer uten ekstra penger fra staten.

Ugelvik sier at dette ikke er unikt for Finnmarkssykehuset. Dette gjelder samtlige sykehus, påpeker forskeren og kirurgen.

– Man kan ikke si at vi skal satse på helseberedskap, når det som egentlig skjer er at helsevesenet skal spare penger med kutt i ambulanser, senger og stillinger, påpeker hun.

– Taper penger på øving

Ugelvik kan forstå at mange sykehus ikke prioriterer beredskapsarbeid, ettersom dette er hendelser som mest sannsynlig ikke vil inntreffe.

I tillegg handler det om økonomi.

– Slik det er i dag, tjener ikke sykehusene en krone på beredskap. Tar de kirurger ut av tjeneste for å jobbe med beredskap, taper sykehusene penger, sier hun.

Ugelvik understreker at lokalsykehusene vil utgjøre ryggraden ved en eventuell krig. Men det blir ikke enkelt.

Mangel på fagfolk, medisinsk utstyr og transport i distriktene gjør at kapasiteten raskt kan bli sprengt, ifølge overlegen.

Ugelvik sier det er sykehus som til tross for mangel på friske penger gjør sitt beste for å få til en god beredskap.

– Noen sykehus er kjempeflinke. Det er ildsjeler som leverer kjempegodt, kjører øvelser, evaluerer og justerer planer etterpå.

Samtidig avslører forskningen hennes at dette slett ikke gjelder alle.

Ugelvik sier at det finnes nasjonale veiledere for beredskap, men de er for lite konkrete.

Hun mener det bør innføres tydelige minimumskrav og standarder.

– Veiledere og beredskapsplaner bør utarbeides i samråd med fagfolk som er involvert i pasientbehandling til daglig, og de bør være kortfattede og enkle å forstå, sier Ugelvik.

Avviser kritikken

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, sier at beredskapsarbeidet er i gang. Sykehusene har fått i oppdrag å finne ut hvordan de kan klare å ta imot 7000 skadde pasienter i tilfelle krig og katastrofe.

– I regjeringens budsjett får sykehusene økt rammen med 3,1 milliarder for neste år, sier han.

– Betviler du forskningen og erfaringen til Ugelvik som jobber med traumekirurgi, som mener norske sykehus ikke er forberedt?

– Jeg skal ikke betvile hennes faglige analyser, og så må vi jo da se hva sykehusene svarer når de følger opp dette oppdraget.

Bekeng sier at det er rett at det per i dag ikke finnes 7000 tomme senger.

– Men dersom det skjer alvorlige situasjoner, så handler det like mye om hvordan vi kan omdisponere. At det blir vanskelig og krever tøffe prioriteringer fremover, det er jeg nok enig med Ugelvik i, sier statssekretæren.

Forsvaret ber om nytenkning, men ikke mer penger

Sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, vil ikke blande seg inn i de økonomiske prioriteringene til politikerne.

Han vedgår imidlertid at det haster med å få sykehusene rigget for krig og katastrofe, med de midlene de har til rådighet.

– Jo før, jo bedre. Vi kan ikke bruke mange år på det.

Iversen sier at ikke alt trenger å være perfekt fra starten av, men at det må tenkes utenfor boksen.

– Både for hvordan vi skal løse det i de lokasjonene og med de kliniske ressursene vi har, og hvordan vi skal kunne flytte pasientene til andre steder, sier han.

– Vi skal kunne forsvare hver tomme av landet, understreker han.

Publisert 02.11.2026, kl. 17.24