Tannlegestudentene kaster nesten bare plast: – Vi snakker om et overforbruk

Ny forskning fra UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen har sett på avfallet fra tannlegestudentenes klinikker i Tromsø og Bergen.

Den viser at 98 prosent av avfallet er plastbasert.

– Det var oppsiktsvekkende mye engangsplast, sier Margit Hågå, ph.d.-student ved Universitetet i Tromsø og en av forskerne bak studien.

Forskerne gikk gjennom over 50 avfallssekker ved hver klinikk.

Hågå forteller at det i snitt brukes fire plastkopper per pasient i Bergen og opptil 17 munnbind ved én fylling i Tromsø.

– Selvfølgelig er mye av den plasten viktig for å kunne opprettholde smittevernet, men her snakker vi om et overforbruk, sier Hågå.

Forskeren sier at avfallet ikke kan resirkuleres fordi det ofte inneholder blod og spytt, eller er laget av flere materialer.

Bekymret

Hågå peker på at plast skaper flere utfordringer. Den er laget av ikke-fornybare ressurser og kan bidra til forurensning av klima og miljø.

– Ikke minst når plasten havner på søppelfyllinga og kan lekke ut. Da kan kjemiske stoffer og plastpartikler komme ut i miljøet og vannet.

Hun er også bekymret for plasten som brukes i pasientens munn under behandlingen.

– Det er skremmende lite kunnskap vi har om hvordan den plasten vi putter inn i pasienten, påvirker pasienten på lang sikt.

Tannleger bruker blant annet plastbaserte fyllingsmaterialer, plastskinner til tannregulering og plastproteser, forteller forskeren.

– Vi vet at Bisfenol A, som finnes i mange av fyllingsmaterialene tannleger bruker hver dag, er knyttet til blant annet reproduksjonsevnen vår.

Bisfenol A er et kjemisk stoff som brukes til å lage plast.

Folkehelseinstituttet skriver at Bisfenol A kan ha negative helseeffekter, blant annet ved å påvirke hormonene i kroppen.

– Foruroligende

Funnene om den omfattende plastbruken får også lederen i Greenpeace Norge til å reagere.

– Disse funnene er foruroligende, sier Haldis Helle.

Organisasjonen jobber blant annet for å redusere plastforurensning og bruken av fossil plast.

– Som forskerne påpeker holder det ikke å bare bli flinkere å sortere. Det viktigste er å finne gode plastfrie alternativer, og begrense bruken og produksjonen av plast.

Et kjent problem

– Vi er godt kjent med funnene, og de speiler også i stort utfordringene på sykehusene, sier Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforening.

Derfor har tannlegeforeningen startet nettverket «Bærekraft i odontologien», og har råd på nettsidene sine om hvordan tannleger kan bruke mindre plast.

Olsen-Bergem peker på at studentklinikkene har betydelig mer slikt avfall.

– Både fordi studentene er uerfarne og fordi instruktørene må skifte mye mellom hver student som skal veiledes.

Han mener likevel at plastbruken også er en utfordring i andre tannlegepraksiser.

– Men vi ser at flere tar inn rådene og vil gjøre noe med dette. Vi håper og regner også derfor med reduksjon av miljøavtrykket fra tannleger.

Samtidig understreker han at smittevernet må ivaretas.

– Allikevel er dette en balanse mot smitterisiko for våre pasienter. Det skal være og er trygt å gå til tannlege.

NRK har vært i kontakt med lederne ved begge klinikkene, men de har ikke hatt anledning til å svare på praksisen som omtales i forskningen.

– Forskning er fint, og vi heier på alle som forsker. Ellers ingen kommentar, sier John Magnus Nergård, klinikksjef ved Universitetstannklinikken i Tromsø.

Publisert 07.11.2026, kl. 21.45