Svindlernes Meta-univers

Så hvordan kan da så mange nordmenn ha blitt narret av falske annonser på Facebook de siste årene?

Se for deg at du scroller gjennom Facebook-feeden din.

Gjerne samtidig som du også ser på den siste episoden av Farmen eller Maskorama.

Med et halvt øye ser du plutselig en sak fra VG som får deg til å reagere.

Et bilde av daværende kronprins Haakon, som siden er blitt konge, iført håndjern.

I et kort, uoppmerksomt øyeblikk klikker du på saken.

Ikke nødvendigvis fordi du tror han er blitt arrestert. Men fordi den skiller seg ut. Og så var det jo kronprinsen.

Og før du vet ordet av det er du innenfor svindlernes Meta-univers.

Og i ettertid husker du kanskje ikke engang hvilken sak det var som fikk deg til å reagere.

Eksemplene er mange.

I en annonse er det et bilde fra NRK, der det hevdes at Stray Spetalen har anklaget Norges Bank og DNB for å skjule en måte å tjene penger på for vanlige folk, på bekostning av bankene.

I et falskt innlegg i Nettavisen kan du få detaljer fra Åge Hareides testamente, mens et falskt innlegg i Dagbladet forteller om et «smutthull til rikdom» som ble røpet på Skavlan.

Felles for alle sakene er at du rutes rett videre til svindlernes sider.

Massivt omfang

I hvilken grad kan Meta holdes ansvarlig for innlegg som disse svindlerne legger ut?

I stor grad mener vi.

Meta har et bevisst forhold til svindelaktivitetene som foregår på deres egen plattform, og annonsene gir enorme inntekter til Meta.

Det er avslørt at Meta selv, i interne dokumenter, har anslått at 10 prosent av selskapets inntekter i 2024 kom fra slike svindelannonser.

Disse avsløringene viser også at Meta har valgt å øke prisen for annonsører de antar er svindlere, tilsynelatende som en «premie» for risikoen forbundet med å publisere slike annonser.

Meta tjener derfor mer på svindelannonsører enn på alminnelige annonsører.

Dialog

Norsk mediebransje har vært opptatt av denne saken i flere år.

Johan Golden laget dokumentaren «Golden vs. Zuckerberg», som gikk på NRK i vinter.

Vi har skrevet brev.

Og vi har hatt møter.

Våre krav har vært enkle: Vi vil vite omfanget av svindelen, med konkrete tall for Norge og Norden.

Vi krever at Meta innfører verifisering av annonsører, altså at et faktisk menneske må legitimere seg for å få rette annonser mot norske forbrukere på plattformen.

Vi mener dette tiltaket alene vil få bukt med svært mange av de falske annonsene.

Og det kan ikke være så vanskelig, for tilsvarende krav stiller Meta allerede til annonsører som vil kjøre annonser om samfunnsspørsmål, valg eller politikk.

Og til slutt, de må etablere en kontaktperson i Norge, som det faktisk er mulig å komme i kontakt med.

Dette mener vi er rimelige krav.

Derfor er det svært skuffende å se at vi ikke får noen form for tilbakemelding på disse kravene.

Og sakene vi rapporterer inn til Meta kommer ingen vei.

I eksempelet med kronprins Haakon som var arrestert, innrapporterte vi dette.

Svaret fra Meta? Den bryter ikke med deres retningslinjer.

Søksmål

For oss, som representerer en hel norsk mediebransje, er dette uforståelig.

Derfor har vi nå sendt varsel om søksmål.

Varselet er sendt på vegne av en samlet mediebransje, der NRK og MBL står sammen.

I tillegg stiller både Journalistlaget, Redaktørforeningen og Presseforbundet seg bak varselet.

Dette varselet er sendt samtidig som en samlet mediebransje har gått til retten, og vunnet, for å stoppe Metas nye brukervilkår, som vi mener åpner for at Meta kan tilrane seg rettigheter til andres innhold.

Vi varsler søksmål fordi vi mener Meta langt fra er noen passiv formidler av disse annonsene.

Både gjennom å slippe til uidentifiserte annonsører, godkjenning av annonsene, det Meta kaller «annonsegjennomgang», og gjennom å gi annonsørene tilgang til Metas sofistikerte målrettingsverktøy.

Meta tillater også at linken som vises i annonsen, ikke er den samme som den lenken brukerne klikker på.

Alt dette bidrar til at privatpersoner lures til å tro at mediene går god for tilbudene, og taper store beløp.

Samtidig svekkes tilliten til de redaksjonene som misbrukes, og tilliten til redaktørstyrte medier generelt svekkes.

Vi krever nå at Meta legger frem dokumentasjon på inntektene de har fra hver enkelt annonse, og at de innfører konkrete tiltak som stanser svindelen.

Så selv om bildet av kronprins Haakon i håndjern kan virke både dumt og uskyldig, ligger det et svært alvorlig samfunnsproblem bak.

Og det må vi gjøre noe med nå.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.