Strømsmell på årets dyreste dag: – Det er spinnvilt. Det er koko

Ferske tall fra strømbørsen Nord Pool viser at snittprisen for et døgn skyter i været tirsdag.

Høyest blir den i Sørvest-Norge (NO2), der den rene spotprisen ender på 280,37 øre per kilowattime. Også i Vest-Norge (NO5) og Sørøst-Norge (NO1) forblir prisene høye, med henholdsvis 274,23 og 269,39 øre.

Prisene er før nettleie og avgifter er inkludert.

Mens privatkunder med fastprisavtaler som «Norgespris» slipper unna med totalt 83,91 øre inkludert alle avgifter, slår prishoppet voldsomt ut for bedrifter som ikke har fastpris.

– Det er spinnvilt. Det er koko, sier Mogens Iversen, driftssjef ved Aasmundsen bakeri i Telemark.

For bakeriet, som har seks utsalg i Telemark og to på Kongsberg, har de siste månedene vært vanskelige. Sammenlignet med samme periode i fjor, har strømregningen økt fra 165.000 kroner til 302.000 kroner, som er en økning på hele 83 prosent.

– Det er ingen som kan leve med det. Alt blir dyrt, og det er en utfordring å gå på jobb hver dag. Uten strøm har vi ingen jobb, sier Iversen.

Trist og konkurransevridende

Et av tiltakene bakeriet allerede har gjort er å la en stor og unik bakerovn stå kald.

– Den kan vi ikke bruke i dag. Den er unik i vår bransje, men det er trist når strømmen er så dyr at vi ikke kan bruke den.

Strømprisen andre steder i landet er billigere, og det synes Iversen både er trist og konkurransevridende.

– Det burde vært like priser, om det er i Mandal eller Tromsø, sier han.

– Men hvorfor benytter dere ikke av den ordningen som tilbys næringslivet om å tegne fast pris?

– Det passer ikke inn i vår bransje. På natten bruker vi ganske mye strøm, og på dagen bruker vi lite. Det går opp og ned med vårt forbruk. Vi bruker ganske mye på vinteren og lite på sommeren. Derfor har vi ikke slike avtaler, sier Iversen.

Hva tenker folk om de ekstreme strømprisene:

Venter dyr vinter

Ekspertene sier at de ekstreme pristoppene vi nå ser, raskt kan bli virkelighet også når kulda kommer for alvor.

– Det vi ser i dag, som er priser på fire kroner og vel så det, er nok noe vi kan oppleve i de strammeste situasjonene også gjennom vinteren.

Det sier kraftanalytiker i Thema Consulting, Marius Rennesund.

Mange bedrifter har allerede etterlyst avtaler som er bedre tilpasset deres eget, varierende forbruk. Ifølge analytikeren vil det koste mer enn det smaker.

– Jo mer skreddersøm og fleksibilitet du skal ha inn i kontrakten, jo høyere blir premien på det, det du må betale ekstra.

• NRK

  7 faktorar som påverkar straumprisen

  «Dunkelflaute» er eit tysk omgrep som kan omsettast med «mørkt-vindstille», og beskriv ein situasjon der vindturbinane står stille og vintermørket slår inn over solkraftanlegga.

• Roar Andre Berntsen / NRK

  LÅGE TEMPERATURAR

  Når kulda set inn aukar behovet for oppvarming i bustader, kontor og offentlege bygningar. Felles tidssone gjer at «toppane» hender nesten samtidig i dei ulike europeiske landa.

• NRK

  PRISSMITTE

  Under den såkalla «straumpriskrisa» i 2022 sa Statnett at dei nye kablane til Tyskland og England var forklaringa på «rundt 10 prosent av dei svært høge prisane». Riksrevisjonen har tidlegare kritisert Statnett for «varierande kvalitet» på analysane sine.

• Armin Weigel / AP / NTB

  FÆRRE KOLKRAFT- OG ATOMKRAFTVERK

  Nedstengde atomkraftverk og kolkraftverk i Tyskland som stenger før tida aukar presset på det europeiske kraftsystemet. Kampen mot atomkraft har vore ein symboltung del av den tyske miljørørsla sidan 70-talet, og i 2011 vedtok landet å avvikle all atomkraft innan 2022 etter atomulykka i Fukushima. Fleire tyske politikarar har seinare karakterisert vedtaket som eit «forhasta feilsteg».

• Hilda Lishaugen Nyfløt / NRK

  GASSPRISEN

  Etter at Russland strupte gasstilførselen har Europa blitt meir avhengig av gass (LNG) frå USA, som i tur og orden må kjølast ned, fraktast og til sist tinast opp igjen. Det kostar pengar, og driv i sin tur straumprisen opp. I rapporten Økonomiske utsyner, som blei publiserte i november, varslar EU-kommisjonen at dei ventar «jamt høge» energiprisar fram til 2026.

• NRK

  AVGRENSA KAPASITET

  Vatn lèt seg ikkje omgåande konvertere til straum. Sjølv om «fyllingsgrada» er god og vassmagasina nesten renn over, kan ikkje norske vasskraftverk produsere meir kraft enn reimar og tøy kan halde. I tillegg er det avgrensa kapasitet i kraftnettet.

• AP

  HØGARE KVOTEPRIS

  Prisane på utsleppsrettar i det europeiske kvotesystemet for CO₂ (EU ETS) har auka dei siste åra. Dette påverkar kostnadene for kraftverk som bruker fossile brensel, som gass- og kolkraftverk. I dag ligg dei tyske framtidskontraktane på straum på meir enn 1 krone per kilowattime – både for 2025 og 2026.

Fire kroner er bare starten

Selv om en ren spotpris på over fire kroner er nok til å gi mange bakoversveis, er det langt fra hele regninga kundene sitter igjen med til slutt.

Strømregningen kan bli langt høyere.

– Det kommer MVA., og det kommer også nettleie ved siden av. Så de fire kronene blir fort en potensielt fem, seks, sju kroner, sier Christian Glenne i Fortum.

Og han har heller ikke gode nyheter til deg som håper på en snarlig bedring.

– Dessverre ser vi de neste ukene at det blir svært høye strømpriser. Det er spådd i vinter at prisene vil ligge en del høyere enn det historisk har gjort, sier han.

Publisert 10.11.2026, kl. 17.39