Stian er en av 50.000 som har fått slettet studiegjeld: – Vi sparer ganske mye

For tre år siden tok ekteparet Stian og Ragnhild Karlsen Henningsen et stort valg.

De ga opp bylivet i Trondheim og flyttet hjem til Leknes i Lofoten.

Nå nyter de begge godt av ordningen med sletting av studielån.

Fra 1. januar i år kunne nemlig yrkesaktive som er bosatt i 189 utvalgte distriktskommuner søke om å få slettet inntil 25 000 kroner i året.

For ekteparet med til sammen ni år med studielån, kan ordningen få mye å si.

– Når man ser på hvor mye som blir fjernet over ti år, så blir jo det 500.000 for vår del, sier Stian Karlsen Henningsen.

Når han i tillegg jobber som lærer, får han ytterligere kutt i studielånet gjennom en annen ordning i Lånekassen.

– Så vi sparer ganske mye. Det kan vi heller bruke på veldig mye annet, som å betale ned på boligen, bil eller andre aktiviteter som vi har mer lyst å bruke pengene på, så det er veldig nyttig, sier Henningsen.

Tror det hjelper

Det var Ap/Sp-regjeringen som lanserte planene om gjeldskutt i distriktene høsten 2024. Prislappen var beregnet til 1,3 milliarder kroner i året.

Ei ordning som Ap-regjeringen senere snakket varmt om i valgkampen året etter, men så ville skrote i statsbudsjettet, for deretter å videreføre den etter en mye omtalt «snuoperasjon»

Karlsen sier familien ville ha lokket dem hjem uansett, men tror tiltaket gjør det lettere å bli værende i distriktskommuner.

– For oss var det soleklart at vi skulle flytte hjem. Vi har venner som vurderer det, men som ikke er like tydelig på det. Da kan dette definitivt være en faktor som vipper dem over til å flytte hit, sier Stian Karlsen Henningsen.

– Samtidig kan ordningen tiltrekke andre som ikke har den tilknytningen til Vestvågøy.

Roser ordningen

Nå er de første tallene fra Lånekassen klare som viser at om lag 50.000 kunder i Lånekassen har fått slettet gjeld.

Det har så langt kostet 1,4 milliarder kroner.

NRK har fått innsyn i tall som viser hvor mange som har fått slettet studiegjeld i de minst sentrale kommunene i landet, basert på sentraliseringsindeksen.

Vestvågøy kommune i Lofoten er blant de kommunene i landet der flest har fått gjeldskutt.

– Denne ordningen ser ut til å fungere godt hos oss. Fantastiske tall.

Det sier en smørblid ordfører Jonny Finstad (H) der hele 986 innbyggere har fått slettet studiegjeld.

Det utgjør nesten 1 av 10 innbyggere i kommunen.

– Jeg syns jeg merker at flere unge folk flytter hjem, eller blir værende fordi de kjenner på en tilhørighet her, sier Finstad.

– Regelrett galskap

Det var finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet som kjempet frem ordningen med sletting av studiegjeld i 2024.

Men daværende leder i Unge Høyre, Ola Svenneby, var ikke imponert over forslaget fra Ap/Sp-regjeringa.

Høyre vraket også tiltaket i sitt alternative statsbudsjett.

– Dette er regelrett galskap. Regjeringa skal bruke penger på å subsidiere folk der det allerede er billig å bo, sa han.

Svenneby er i dag nestleder i Høyre.

Hans partikollega og ordfører i Vestvågøy kommune, syns derimot at ordningen treffer bra.

– Det er forskjell på nasjonal og lokal politikk. Men få med at jeg også er for skattelette, ler Finstad.

Han sier det er svært viktig at folk i reproduktiv alder bosetter seg i kommunen.

– Dette er absolutt et godt bidrag til at det skjer.

Kritisk til effekten

Men Høyre nasjonalt mener fortsatt dette er helt feil bruk av penger.

– Det er lite treffsikker og dårlig distriktspolitikk hvis målet er å få flere til å flytte til distriktene, sier nestleder Henrik Asheim i Høyre til NRK i dag.

Han mener ordningen også tømmer regionsentre for folk. I hele Nord-Norge er det for eksempel kun 10 kommuner som er for «store» for gjeldskutt.

– Vi må skape sterke regionsentre hvor det er urbane kvaliteter som kulturtilbud, spisesteder og butikker. Denne politikken bidrar ikke til det, men gjør det tvert imot vanskeligere å lage sterke regionsentre.

Høyre etterlyser også tall som viser en reell «distriktseffekt».

– Vi vet fortsatt ingenting om de faktiske resultatene av denne svært dyre ordningen som nå altså blir enda dyrere enn tenkt.

Vedum svarer

– Henrik Asheim er jo mot alt som ikke skjer i Oslo, parerer partileder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet.

Vedum sier ordningen er svært målrettet og at det brukes aktivt som innslag i jobbannonser i distriktene.

– Vi vet at pengene ikke går bort i byråkrati, og at det gjør det mer attraktivt å rekruttere til disse kommunene. Så får vi se om fem-seks år hva slags effekt det har.

– Men svekker ikke dette bare de by-kommunene i distriktene som ikke har gjeldsletting å vise til?

– Det er gull også for dem fordi det gjør at du får et levende omland. Det tjener også handelsstedene på, hevder han.

Trygve Slagsvold Vedum

partileder, Senterpartiet

Tidligere finansminister i Ap/Sp-regjeringen

Foto: Solfrid Marie Skaret / NRK

Skal evalueres

NRK har spurt Lånekassen om hvilke planer som finnes for å måle effekten av studiegjeld-slettingen.

– Vår rolle som forvalter av ordningen, er å følge med på bruken. Vi vil etter planen publisere statistikk når ordningen har virket ett år.

Det skriver Beate Ellingsen som er leder for analyseseksjonen i Lånekassen.

– På lengre sikt vil det bli gjennomført en evaluering av ordningen.

Publisert 30.10.2026, kl. 19.48