Slik kan de ødelegge for Trump: – Et kjempenederlag

• Demokratene kan stanse Trumps lovforslag og granske administrasjonen hans langt hardere.
• USA-ekspert Sofie Høgestøl mener Trump nå må velge mellom samarbeid og å bruke vetoretten mot lover han misliker.
• Demokratene kan starte en riksrettsprosess, men har ikke nok stemmer til å fjerne ham.

Onsdag morgen er det klart at demokratene sikrer full kontroll i både Senatet og Representantenes hus.

Det kan bety svært mye for Trumps politikk de neste to årene.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jan Erik Grindheim, forteller til VG at livet nå blir vanskeligere for presidenten.

– For en president som har vært som Trump, er dette et kjempenederlag. Det er en mye vanskeligere situasjon, sier Grindheim til VG.

Kort oppsummert kan demokratene nå sette stopper for store deler av Trumps politikk.

– De kan stemme mot hans forslag. Siden de får hele huset, så er det bare å si nei. Han kan per definisjon ikke få gjennom noe, bortsett fra det en president selv kan gjøre. Alt han foreslår av lovendringer, vil de kunne stoppe, sier Grindheim.

Altså:

• Trump mister makten over lovgivningen
• Administrasjonen kan bli gransket langt hardere
• Vanskeligere å gjennomføre politikk
• Får ikke utnevne dommere til Høyesterett

Trumps valg

USA-ekspert Sofie Høgestøl er overrasket over Trump etter valgtapet. Ikke lenge etter resultatene gikk demokratenes vei, gikk presidenten ut med en melding.

– Trump velger å gå ut med en gang å si at demokratene har gjort en god jobb. Det kan tyde på at han vil samarbeide med dem, og viser hvor stor denne seieren er for dem. Trump skjønner at her er det best å legge på litt godvilje. Innledningsvis ser det ut som at han vil strekke ut en hånd.

Nå står presidenten over et valg. Høgestøl sier at det mest drastiske tiltaket Trump nå kan gjøre er å faktisk samarbeide med demokratene. 

– Det har vært saker i USA de siste ukene hvor det ser ut til at han har begynt å ta innover seg hvor misfornøyd velgerne er. Nå er spørsmålet om han tar denne beskjeden fra velgerne og strekker ut en hånd. 

Få oversikt:

Slik henger det sammen

I USA består Kongressen, altså nasjonalforsamlingen, av to kamre: Senatet og Representantenes hus.

Hele Representantenes hus – 435 seter – var på valg. Det var også rundt en tredel av Senatet, 35 seter.

De fleste av setene til Kongressen har vært ansett som sikre. Dermed har mellomvalget kokt ned til noen utvalgte steder på USA-kartet – og noen få kandidater som avgjør alt.

Derfor er mellomvalget så viktig

President Donald Trump har i stor grad kunnet trumfe gjennom sin politikk uimotsagt, ettersom republikanerne har hatt flertall i begge kamre i Kongressen.

Nå har demokratene sikret både Senatet og Representantens hus. Det vil gjøre det langt vanskeligere for Trump å få gjennom politikken sin.

Mellomvalg pleier å gå dårlig for det partiet som har presidentmakten. I denne VG-saken kan du lese alt om det amerikanske mellomvalget.

Slik dekker VG valget

VGs team i USA er på plass i tre av syv delstater som vil avgjøre hvem som får makten i det mektige Senatet.

• Texas: Der demokratene har lykkes med det umulige: Å vinne et senatssete for første gang siden 1988.
• Iowa: Der republikanerne tapte en kamp om velgerne som de var sikre på at de ikke ville stå i, etter å ha hatt et godt grep om dem tidligere.
• Maine: Delstaten som det i forkant var ventet at begge partier måtte vinne for å få flertall – og der sittende senator Susan Collins er en av få republikanere som kritiserer Trump.

Hun sier at Trump ikke kan gjøre noe for å berge seg selv og egen politikk. Resultatet er for tydelig og viser at velgerne ikke er fornøyde. Høgestol tror Trump blir å bruke vetoretten.

– Demokratene vil nok bruke flertallet til å vedta ting Trump ikke liker. Da blir han tvunget til å legge ned veto. Men så er jo spørsmålet hva republikanerne gjør. De har tapt i stater de aldri hadde sett for seg å tape. Kjernevelgerne til partiet har snudd. De må partiet få tilbake. 

– Tsnuami

Magne Dypedahl er førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med amerikansk historie og politikk som spesialfelt. Han sier til VG at man kan bruke ord som tsunami etter valgnatten.

– For to år siden, da Trump vant presidentvalget, tok han plutselig alle svingstatene på en gang. Det er litt det samme som skjer nå.

Trump har i løpet av natten hintet til bruk av vetoretten. Det mener Dypedahl kan slå tilbake på Trump hvis han bruker den hemningsløst.

– Historisk sett blir det sett på som et svakhetstegn når en president bruker vetoretten altfor mye. Men hvis demokratene ikke har et 60-40-flertall i Senatet, er det mye tyngre å få gjennom lover. Lovene må gjennom begge kamrene før de sendes videre til presidenten, sier Dypedahl.

En gammel filibuster-ordning, forklarer han, gjør det mulig for Senatet å trenere lovgivningen slik at den ikke går til avstemning.

– Men for å godkjenne utnevnelser, for eksempel til Høyesterett, holder det med enkelt flertall i Senatet, sier Dypedahl.

Han peker på at Trump kan få kjørt seg med riksrettsprosedyrer og høringer, slik at det blir et helt annet politisk klima.

– Det kan bli mye negativ oppmerksomhet, men demokratene får ikke fjernet ham uten to tredjedels flertall i senatet – og det har de jo ikke.

– Hvor krise er dette for Trump?

– Trump vil jo aldri innrømme en krise for seg selv. Hans oppskrift er å aldri innrømme tap, han går alltid til angrep, så i hans narrativ går nok også dette bra. Men det er krise for republikanerne og gjør Trump til en enda mer lame duck enn han ellers ville vært, sier Dypedahl.

Å tape et mellomvalg er nærmest normalen for en sittende president.

• I 20 av 22 mellomvalg mellom 1938 og 2022 mistet presidentens parti mandater i Representantenes hus, ifølge Brookings Institution.
• I 15 av 22 mellomvalg i samme periode mistet presidentens parti mandater i Senatet, ifølge samme oversikt.
• Det er også vanlig å miste flertallet i ett eller begge kamre. Det skjedde i seks av de åtte mellomvalgene fra 1994 til 2022, ifølge The American Presidency Project.