PST skjerper sabotasje­trusselen

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) øker trusselvurderingen mot Norge. Samtidig avdekkes nye tilfeller av mistenkt russisk sabotasje i Europa.

• Ola Haram

Oppdatert torsdag 12. november kl. 13:55

Sabotasjetrusselen i Norge er skjerpet – forventer russisk sabotasje det kommende året

– Vi ser at sabotasjetrusselen har blitt mer alvorlig, sier Inger Haugland, direktør for PSTs kontraterroravdeling, til NTB.

Utviklingen har pågått over flere år, men har forverret seg i år, ifølge Haugland. Som følge av dette er sabotasjetrusselen i Norge nå skjerpet.

– Vi mener det er god grunn til å forvente at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge det kommende året. Og så må vi samtidig intensivere arbeidet med å gjøre det så vanskelig som mulig for russisk etterretning å operere i Norge, sier hun.

Frykter russisk sabotasje

PST har også tidligere advart om at russiske etterretningstjenester kan se seg tjent med å gjennomføre sabotasjeaksjoner på norsk jord. Det ble understreket i PSTs årlige trusselvurdering for 2026.

Eiendom og logistikkinfrastruktur knyttet til norsk støtte til Ukraina har også tidligere blitt trykket frem som særlig utsatte mål. Sivil infrastruktur kan også bli rammet, ifølge PST.

Hensikten med slike angrep kan være å skape uro i samfunnet og svekke Norges evne og vilje til å støtte Ukraina.

Pågrepet etter bilbranner i Polen

Bare to dager før PSTs nye vurdering ble kjent, offentliggjorde polsk etterretning en ny sak om mistenkt russisk sabotasje.

To ukrainske menn ble pågrepet 3. november, mistenkt for å ha utført oppdrag for russiske etterretningstjenester.

Ifølge den polske sikkerhetstjenesten ABW skal mennene ha kartlagt militære anlegg og kritisk infrastruktur flere steder i Polen.

De er også siktet for å ha satt fyr på kjøretøy.

Før brannene skal mennene ha byttet registreringsskiltene på kjøretøyene med skilt som lignet dem som brukes av det ukrainske forsvaret.

Den polske påtalemyndigheten mener handlingene ble utført på oppdrag fra russiske tjenester, med et mål om å skape antiukrainske holdninger i Polen.

– Dette kan ha vært ment å rette mistanken mot ukrainsk side, noe som kunne brukes til å spre desinformasjon, skrev Polens minister med ansvar for etterretningstjenestene, Tomasz Siemoniak, på X tirsdag.

Mennene skal ha mottatt betaling, blant annet i kryptovaluta.

Begge er varetektsfengslet og risikerer lang fengselsstraff.

VG har forsøkt å få ytterligere opplysninger om saken fra den polske sikkerhetstjenesten ABW og påtalemyndigheten, men har foreløpig ikke fått svar.

Advarer om rekruttering i Norge

Også i Norge har PST avdekket forsøk på å rekruttere ukrainere til å utføre oppdrag på vegne av russiske etterretningstjenester.

I mai fortalte PST om flere slike tilfeller.

I ett tilfelle i Sør-Norge ble en person med ukrainsk bakgrunn kontaktet av personer som ifølge PST arbeidet for russisk etterretning.

Kontakten begynte vennlig, men utviklet seg til press om å utføre konkrete oppgaver knyttet til norske forsvars- og beredskapsforhold.

PST har advart om at russiske tjenester både kan lokke med penger og bruke trusler mot familiemedlemmer som fortsatt befinner seg i Ukraina.

Informasjonen som samles inn, kan ifølge PST brukes til påvirkningsoperasjoner eller til å forberede sabotasje.