Ordførere advarer: – Kan ikke basere beredskapen vår på utenlandske verft

Forsvarsmateriell åpner for at skrog til Sjøforsvarets nye fartøy kan bygges i utlandet. I et opprop til forsvars­ministeren advarer 32 ordførere om konsekvensene.

• Bendik Hansen

Oppdatert torsdag 29. oktober kl. 20:32

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google

• 32 ordførere frykter at bygging av skrog til Sjøforsvarets nye fartøy i utlandet vil svekke norsk beredskap og verftsindustrien langs kysten.
• Ulstein-ordfører Stian Skorgen Scheide (H) mener at bygging av skrogene i Norge vil ha enorm betydning for norske verft.
• Forsvarsdepartementet svarer at et krav om norsk skrogbygging ikke lar seg gjennomføre innenfor tids- og kostnadsrammene, men at skrogene fortsatt kan bygges i Norge.

Lørdag gikk Rødt-politiker og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen Bjørnar Moxnes hardt ut mot Forsvarsmateriell i VG, etter at de ga signaler om at skrogene til Sjøforsvarets nye standardfartøy kan bygges i utlandet.

– Da vi ble enige om forsvarsforliket, var det en absolutt enighet om at standardfartøyene skal utvikles, bygges og vedlikeholdes i Norge, sa han til VG.

Torsdag går en rekke ordførere i norske verftskommuner ut mot Forsvarsmateriells signaler i et felles opprop:

«Dette er ikkje berre ei anskaffing, men ei moglegheit til å styrke norsk beredskap, nasjonal leveringsevne og maritim kompetanse for fleire tiår fremover», heter det i oppropet, som er sendt til forsvarsminister Tore O. Sandvik.

• Les hva Forsvarsdepartementet svarer lenger nede i artikkelen.

Forsvarsmateriell har opplyst at det planlegges anskaffelse av opptil 20 havgående fartøy fordelt mellom Norge, Storbritannia og Litauen.

Ti av fartøyene er tiltenkt Norge.

Det vil ikke stilles krav til bygging av skrog i Norge, så lenge det skjer i et land og hos en aktør som har nødvendige sikkerhetsavtaler med Norge og som gir tilstrekkelig leveransesikkerhet.

Ordfører: – Enorm betydning

Ulstein-ordfører Stian Skorgen Scheide (H) sier at oppropet blant annet handler om å sikre at Stortingets intensjon om at skrogene bygges i Norge skal ivaretas av Forsvarsmateriell.

– Slik det er lagt opp fra Forsvarsmateriell nå, så er vi redde for at det blir en konkurranse om hvem som kan sette ut mest mulig til utlandet, sier han til VG.

Disse har signert oppropet

Stian Skorgen Scheide, ordfører i Ulstein

Sigbjørn Framnes, ordfører i Stord

Nils Konrad Bua, ordfører i Haugesund

Kenneth Langvatn, ordfører i Giske

Egil Våge, ordfører i Bokn

Leiv Arne Marhaug, ordfører i Karmøy

Håvard Handeland, ordfører i Sauda

Håvard Strand, ordfører i Osen

Paul Sindre Vedeld, ordfører i Vanylven

Marit Liabø Sandvik, ordfører i Heim

Ann-Kathrin Storøy, ordfører i Herøy

Oskar Andre Småvik, ordfører i Indre Fosen

Bengt Solheim-Olsen, ordfører i Kinn

Morten Helland, ordfører i Bømlo

Bernt Brandal, ordfører i Hareid

Andre Mundal Haukås, ordfører i Sveio

Ole Johan Vierdal, ordfører i Vindafjord

Håkon Lykkebø Strand, ordfører i Ålesund

Erling Iversen, ordfører i Åfjord

Amund Hellesø, ordfører i Nærøysund

John Lernes, ordfører i Hitra

Anne Kristin Førde, ordfører i Bremanger

Dag Vaagen, ordfører i Sande

Vegard Bjørnevik, ordfører i Kvinnherad

Judith Kvåle, ordfører i Stad

Marte Eide Klovning, ordfører i Utsira

Monika Lindanger, ordfører i Tysvær

Mette Heidi Ekrheim, ordfører i Etne

Tormod W. Losnedal, ordfører i Stavanger

Hallgeir Grøntvedt, ordfører i Ørland

Paal Pedersen, ordfører i Lindesnes

Turid Humlen, ordfører i Sula

Anders Riise, fylkesordfører i Møre og Romsdal

– Denne unike muligheten for å bygge opp en kapasitet som har vært bygget ned gradvis, er viktig for beredskapen, sier Scheide.

Slik verdensbildet er i dag, mener han at Norge må prioritere annerledes, slik at vi kan sikre oss selv og allierte når det gjelder.

– Det vil ha en enorm betydning og store ringvirkninger for Kyst-Norge hvis man velger å bygge opp en skrogkompetanse, sier han.

For Scheide handler det også om å sikre en fremtid der det er lys i vinduene langs kysten.

– Fra et beredskapsperspektiv er det viktig å holde folk langs kysten i arbeid. Da har vi en beredskapsevne om noe skulle inntreffe, sier han.

Beskrives som en stor mulighet

I oppropet skriver ordførerne at Norge må ha evne til å bygge, vedlikeholde, reparere og erstatte egne fartøy i en krise eller i krig.

«Vi kan ikkje basere beredskapen vår på at utenlandske verft har ledig kapasitet når vi treng det som mest.»

De argumenterer for at det ikke bare er snakk om en anskaffelse, men en stor mulighet til å styrke norsk beredskap og maritim kompetanse i flere tiår fremover.

«Norsk forsvarsberedskap må byggjast gjennom norsk produksjon, nasjonal service- og vedlikeholdskapasitet, norsk leveringsevne og norsk kompetanse.»

Dette sier Forsvarsmateriell

Det er ikke bestemt hvilket verft eller i hvilket land skrogene skal bygges.

Forsvarsmateriell mener modellen de har valgt, er i tråd med Stortingets føringer.

– Fartøyene skal anskaffes gjennom en nasjonal konkurranse. Dette ligger fast, har FMA-direktør Gro Jære sagt til VG.

Hun sier at de ikke ønsker å stille krav som unødig begrenser norske verftenes mulighet til å delta i konkurransen, og understreker at skrogene fortsatt kan bygges i Norge.

– Vi utelukker på ingen måte at skrog kan bygges i Norge. Dersom norske aktører finner konkurransedyktige modeller for dette, er det positivt.

Ordførerne mener at dette ikke holder:

«Det er ikkje tilstrekkeleg å ferdigstille fartøya i Noreg dersom vi samtidig blir avhengige av utlandet for å byggje sjølve skroga», heter det i oppropet.

Nå ber de regjeringen om å sikre at Forsvarsmateriell legger følgende til grunn for konkurransegrunnlaget og senere også for kontraktene:

• At norsk skrogproduksjon blir en sentral del av anskaffelsen.
• Nasjonal beredskap, leveringsevne og forsyningssikkerhet blir tillagt reell vekt.
• Kapasiteten langs hele norskekysten blir utnyttet gjennom samarbeid med skipsverft, offshoreverft og norske leverandører.
• At kravene blir fulgt opp i hele leverandørkjeden og kontraktsperioden.

Forsvarsdepartementet: – Opp til leverandøren

Torsdag kommenterer statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen, oppropet.

– Et krav om norsk skrogbygging ville etter vår vurdering ikke kunne gjennomføres innenfor tidsrammen og styringsrammen. Det er imidlertid ingenting i veien for å bygge skrog i Norge, det vil være opp til leverandøren, sier Gerhardsen i en skriftlig uttalelse til VG.

Hun sier at Forsvarsdepartementet deler ordførerens engasjement for norsk verftsindustri og er helt enige i at de standardiserte fartøyene skal bygges i Norge.

– Vi legger opp til å stille noe strengere krav til norsk innhold enn vi gjorde da vi bygde Jan Mayen-klassen, sier Gerhardsen.

Departementet sier at det er viktig for Norges beredskap at vi har kompetanse til å designe, utruste, vedlikeholde og understøtte fartøyene under hele levetiden.

Dette inkluderer reparasjon av krigsskader.

– Markedssignaliseringen som FMA har sendt ut er veiledende. De endelige kravene kommer i konkurransegrunnlaget. Målet er kontrakt i 2027 og første leveranse i 2030.

Har du tips?

Send oss informasjon, bilder eller video.

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google Publisert: 29.10.26 kl. 20:32