Nye Oslo-sykehus blir stadig dyrere - kan koste nesten 70 milliarder

Rundt tre og et halvt år er gått siden det endelige vedtaket om bygging av nye gigantsykehus i Oslo:

Et på Aker. Og et på Rikshospitalet.

Da var prislappen beregna til ca. 32 milliarder kroner.

Og da grunnsteinen på nye Aker ble lagt ned i juni i fjor, var summen økt igjen.

Nå anslår Helse Sør-Øst selv at sykehusene vil koste rundt 46,5 milliarder. Da er det ikke tatt høyde for usikkerhet.

Nå viser nye beregninger at de nye sykehusene kan bli langt dyrere.

Mye av økninga skyldes prisvekst. Men ikke alt.

LES OM: To runder med bygging | Over 50 prosent sprekk-risiko | Her er faren størst | Tomtekjøp ikke regna med

Delt i to

For det første:

Det er mye som ikke var med i planene fra start.

For eksempel nytt sykehusapotek, kjøkken eller øyeavdeling.

Alt dette er putta sammen i en slags «andre runde» av byggeprosjektet. Som ikke har vært med i totalprisen tidligere.

Den runden skal starte opp nå.

Og der er det allerede kommet en milliardsprekk.

Kostnadssprekk

For det var satt av altfor lite plass til blant annet nytt sykehusapotek.

En ny beregning viser at det trengs 4000 kvadratmeter mer enn det som ligger inne i planene.

Det øker prisen betraktelig.

I august ble styret i Oslo universitetssykehus (OUS) opplyst om sprekk:

Prislappen for denne andre runden kan nå bli 8-10 milliarder kroner.

Totalsummen for de nye sykehusene er da oppe i minst 55 milliarder kroner.

Tomter ikke regna med

Det er heller ikke alt som er med i den offisielle prislappen.

For eksempel kjøp av tomter.

Det bekrefter Helse Sør-Øst.

De har kjøpt tomter for over 2 milliarder for å bygge nye sykehus.

Tar vi med denne kostnaden, så kan prisen være oppe i over 58 milliarder.

Pengene de bruker på å få solgt Ullevål-tomta, er heller ikke inkludert. Det er et eget prosjekt.

NRK har ikke fått svar på hvor mye penger som er brukt på dette arbeidet foreløpig.

Målet er å få solgt Ullevål-tomta for milliarder.

Nesten 60 prosent risiko

Og: «Prislappen» på over 58 milliarder er et optimistisk anslag.

Helse Sør-Øst har nemlig en økonomisk ramme de skal styre etter (se faktaboks).

Og nå mener de selv at det er usannsynlig at de klarer det.

Det er rundt 60 prosent risiko for sprekk, mener de nå. Sannsynligvis vil prislappen bli ca. en halv milliard høyere enn ramma, ifølge Helse Sør-Øst.

Og det kan bli mye dyrere.

Helse Sør-Øst har selv beregna at sykehusene i verste fall kan bli opp mot 10 milliarder dyrere enn budsjettene tilsier.

Skulle det skje, er vi oppe i rundt 68,5 milliarder totalt.

Mye er utelatt

I tillegg er noen ting – som sterilsentral – tatt helt ut av byggeprosjektet. I stedet skal det lages et helt eget prosjekt, med eget budsjett.

Budsjettet for dette vil komme på toppen av prisen for de nye sykehusene.

Det er også brukt over 950 millioner kroner på å bygge om dagens Rikshospital slik at det kan holde åpent samtidig som det nye sykehuset bygges.

Denne summen er ikke tatt med i tidligere beregninger for hva sykehusene koster.

Gjør vi det, nærmer prisen seg 70 milliarder for de nye sykehusene.

Det er Oslo universitetssykehus (OUS) selv som må «spare» penger til å bygge nye sykehus. Hvorfor kan du lese om her:

Større prosjekter sprekker mer

– Prosjekter kan alltids bli billigere enn planlagt. Men det er mye større risiko for at de blir mye dyrere enn mye billigere, sier Morten Welde.

Han jobber ved NTNU, og forsker på store, offentlige prosjekter.

Welde har ikke forska konkret på sykehusbyggeprosjekter. Men han har mye kunnskap om andre store byggeprosjekter.

Først: Noe som kanskje overrasker mange.

De fleste offentlige prosjekter sprekker ikke.

Det er likevel noen kjennetegn på de som gjør det, ifølge Welde. Og byggeprosjektene for nye sykehus krysser av på alle boksene:

• Bygges i by: Byggeprosjekter i urbane områder sprekker i større grad. Det er blant annet fordi det er mer komplisert å bygge i byområder, tomter er dyrere, det er mer infrastruktur (som rør og kabler) i bakken, og så videre.
• Gigaprosjekter: Risikoen er større jo større prosjektene blir, ifølge Welde. En årsak er at kontraktene er større - og dyrere. Det gjør at en «liten» sprekk blir stor i kroner og øre.
• Prisvekst. På samme måte, vil større prosjekter være mer utsatt når renter og råvarepriser øker.

– At man bør være særlig våken ved svært store prosjekter i urbane områder, det er helt sikkert, konkluderer forskeren.

Her kan det sprekke

Og det er risiko for sprekk på flere områder, erkjenner sykehuset selv. Her er noen av de viktigste:

Stadig økende priser og behov som endrer seg raskt gjør IKT-feltet til et område med høy risiko for sprekk.

Det er også her Helse Sør-Øst peker på den kanskje største risikoen.

Siden helseregionen har regna med å kunne spare inn mye penger på at ting går som de skal, så vil hele prosjektet bli dyrere om IKT-planene havarerer.

I planene ligger en forutsetning om at nesten en tredjedel av det medisinske utstyret fra de gamle sykehusene kan tas med over i de nye.

Slik sparer man penger, ved å slippe å kjøpe nytt.

Men Helse Sør-Øst oppgir selv at det er usikkert hvor mye utstyr de faktisk får gjenbrukt.

De kaller kravet «svært krevende» og sier konsekvensen kan bli for eksempel «økt bruk av utdatert utstyr med behov for raske nyanskaffelser etter innflytting.»

De har alt måttet kutte en del i planlagt kjøp av utstyr for å spare penger.

Må spare

Den kanskje aller største risikoen er: Hvor mye klarer de å «spare»?

For: Sykehusene har nemlig en helt spesiell finansieringsmodell.

Se for deg at det skal bygges ny skole i hjemkommunen din. Politikerne gir ikke penger direkte til dette. I stedet må skolen låne penger av kommunen for å få lov til å bygge.

For å ha råd til lånet, så må de ha færre lærere, assistenter og droppe kjøp av skolebøker.

Slik fungerer det faktisk for sykehusene. De må selv spare opp «egenkapital» i store byggeprosjekter. Og de må betale tilbake lånene de får - med renter.

I praksis må de kutte i driften for å ha råd til lånet.

Det betyr også at:

Hvis budsjettet sprekker, må OUS selv spare enda mer for å betale for bygginga.

Neste uke kommer rapporten fra et utvalg som skal vurdere om modellen skal endres. Hvis det skjer, er det usikkert om systemet også vil endres for byggeprosjekter som alt er i gang.

Slik som i Oslo.

Trolig vil en eventuell endring gjelde kun nye sykehusprosjekter.

Høye renter

For å kunne nedbetale sykehuset, må de nye sykehusene altså fra start gå i «pluss».

Med én gang sykehusene står klare, må det betales avdrag og renter på lånet fra staten.

Og det blir mye for et stort lån.

Dette, pluss den store risikoen i prosjektet, gjør at OUS får strenge sparekrav.

I år må de spare over 350 millioner. Neste år 900.

I praksis betyr det kutt - de må drive billigere.

Hvert år de siste årene har de spart mindre enn planlagt.

De har rett og slett ikke klart å kutte så mye i utgifter som de har tenkt.

Nytt bygg er billigere?

Og Helse Sør-Øst regner med at de kan spare penger også etter at sykehusene står klare.

Logikken er denne: Nye sykehus er mer effektive enn gamle sykehus. Ergo kan de drive billigere.

Etter at nye og mer moderne sykehus står ferdig i 2031, skal OUS etter planen årlig drive 1,8 milliarder kroner billigere enn de gamle.

Ikke fått til

Helse Sør-Øst har ikke nådd sparekravene i noen av de store byggeprosjektene de siste årene.

Hverken i nye Drammen sykehus, Innlandet sykehus eller det nye sykehuset i Stavanger.

Tillitsvalgte mener sparemålene for Oslo-sykehusene også er helt usannsynlige.

– Realismen er fraværende, sier foretakstillitsvalgt Anne Marit Wang Førland for Legeforeningen ved sykehuset.

Publisert 30.10.2026, kl. 22.24