Mer fokus på søvn, psykisk helse, vold og trening. Nå endres rådene for hvordan kvinner skal følges opp etter fødselen.
Få mer innhold fra VG i Google-søk
Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.
Legg til VG.no på Google- Helsedirektoratet lanserer nye retningslinjer for barselomsorgen.
- I anbefalingene er det økt fokus på psykisk helse, søvnproblemer og fysisk aktivitet. Kvinner i sårbare livssituasjoner skal få bedre oppfølging.
- Tobarnsmor Vilde Bratland Hansen (32) peker på ordlyden i retningslinjene, og frykter at helsepersonell får flere oppgaver uten økte ressurser og kompetanse. Helsedirektoratet understreker at «bør» likevel er en sterk, faglig anbefaling.
Ett år etter at forslaget ble sendt på høring, er de nye faglige retningslinjene for barselomsorgen klare.
Helsedirektoratet vil blant annet at psykisk helse tas opp i alle konsultasjoner i barselperioden, og at søvn får større oppmerksomhet.
Ifølge de nye barselrådene bør helsepersonell spørre kvinner om hvordan de har det psykisk, samt hente inn informasjon om tidligere sykdom, svangerskap og fødsel:
- Målet er å fange opp kvinner som sliter psykisk, før plagene blir verre.
- Kvinner som trenger hjelp, skal få oppfølging eller henvises videre. De bør også få skriftlig informasjon om hvor de kan søke hjelp.
- Helsepersonell bør være særlig oppmerksomme på langvarige søvnproblemer, rask forverring av psykisk helse, vrangforestillinger, hallusinasjoner, selvmordstanker og problemer med å ta vare på barnet.
- Helsedirektoratet advarer også om at søvnmangel kan bidra til blant annet depresjon, angst, psykose, ammeproblemer og svekket immunforsvar.
– Mye «bør» og ikke «skal»
Tobarnsmor Vilde Bratland Hansen (32) har tidligere fortalt VG om søvnproblemer og psykiske plager etter sin andre fødsel. Hun opplevde at det var vanskelig å få hjelp i det offentlige.
Hansen mener en mulig hake ved retningslinjene er at helsepersonell nå kan få enda flere oppgaver uten at deres kompetanse eller mulighet til å følge opp familiene øker.
– Det er mange fine ord og gode intensjoner, men samtidig mye fokus på «bør» og ikke «skal». Og hvor langt kommer vi da? sier hun.
– Vi må tørre å spørre om vold
De nye anbefalingene skal styrke barselomsorgen, slår helsedirektør Cathrine M. Lofthus fast.
– De store undersøkelsene blant kvinner som har født, viser at mange er fornøyde med hjelpen de får rundt selve fødselen, men at de ikke er like fornøyde med barseloppfølgingen. Nettopp derfor er det viktig at vi får ut retningslinjene og gir god informasjon om dem, sier hun til VG.
Minst fornøyde med barselopphold
8 av de 10 er fornøyde med fødselsomsorgen, ifølge Helsedirektoratets brukerundersøkelse om fødselsomsorgen, som inneholdt svar fra over 13.000 kvinner.
Samtidig var de mindre fornøyd med deler av barselomsorgen, da særlig barselopphold på sykehuset.
Mange beskrev for lite hjelp og tilsyn under barseloppholdet, og flere følte at de måtte reise hjem før de var klare. Likevel svarte 88 prosent at de i stor eller svært stor grad var fornøyde med tilbudet på helsestasjonen etter fødselen.
Økt fokus på psykisk helse, ivaretagelse av sårbare grupper og råd om fysisk aktivitet er blant de viktigste endringene, mener Lofthus.
– Det er viktig for oss å kartlegge kvinnenes psykiske helse etter fødsel, fange opp dem som trenger hjelp og sørge for at de får hjelp. Vi må også tørre å spørre kvinner om vold, samtidig som dette selvsagt er situasjonsbetinget og ikke slik at man skal spørre når partner er til stede. Kvinnene må også få informasjon og råd om betydningen av fysisk aktivitet og bekkenbunnstrening, for det har mye å si for utviklingen av inkontinens.
Hva blir nytt i barselomsorgen?
Psykisk helse: Skal tas opp i alle konsultasjoner i barseloppfølgingen. Søvn får også økt oppmerksomhet.
Informasjon og veiledning: Kvinner skal få bedre informasjon og veiledning i tiden etter fødselen.
Vold: Vold skal inkluderes som et tema i samtaler med kvinner etter fødsel.
Sårbare grupper: Kvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner skal få tettere oppfølging.
Undersøkelse av nyfødte: Klinisk nyfødtundersøkelse kan nå gjøres innen barnets første leveuke. Uavhengig av om undersøkelsen utføres i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen, gjøres undersøkelsen av helsepersonell med nødvendig kompetanse. Det kan være spesialist i barnesykdommer, lege i spesialisering i barnesykdommer, andre legegrupper med kompetanse på nyfødte, og jordmødre.
Fødselsrifter: Tydeligere anbefalinger om oppfølging av kvinner med alvorlige fødselsrifter (grad 3 og 4).
Fysisk aktivitet: Egne råd om fysisk aktivitet og bekkenbunnstrening etter fødsel.
Målet med retningslinjene er å sikre bedre og mer likeverdig barselomsorg, styrke samarbeidet mellom helsetjenestene og sørge for at kvinner får nødvendig informasjon, oppfølging og hjelp. Anbefalingene gjelder både sykehus, kommunale helsetjenester og private aktører.
Kilde: Helsedirektoratet
– Retningslinjene består av anbefalinger til helsepersonell. Men er anbefalinger nok for å sikre at barselkvinner får den oppfølgingen de trenger? Det står «bør» og ikke «skal».
– Det er riktig at det står «bør». Men det er viktig for meg å si at «bør» likevel er en sterk, faglig anbefaling fra oss. For at vi skal kunne bruke formuleringen «skal», må det være hjemlet i lov eller forskrift, så det er et skille der. Når det er sagt, kommer vi til å ha en gjennomgang av ordbruken vår, og se på hvordan vi skal klare å formidle at dette er sterke, faglige anbefalinger, sier helsedirektør Lofthus.
Retningslinjene gir blant annet konkrete eksempler på hvordan helsepersonell kan kartlegge kvinners psykiske helse.
– Samtidig er det faglige skjønnet viktig. Jeg har tillit til at helsepersonell gjør gode og kloke vurderinger, sier Lofthus, som understreker at det likevel må begrunnes og dokumenteres dersom anbefalingene ikke følges.
Knappere med ressurser
Helsedirektoratet peker på at stadig mer av barselomsorgen er flyttet fra sykehus til kommunene, samtidig som det er knappere med ressurser i begge deler av helsetjenesten.
De viser til jordmormangel, lengre avstander til fødeinstitusjoner og at gjennomsnittlig liggetid på barselavdelingene er redusert de siste årene.
– Dere viser selv til mangel på ressurser i både kommunene og spesialisthelsetjenesten. Selv om helsepersonell får nye anbefalinger, hvordan sikre at de faktisk får muligheten til å følge dem?
– Når det gjelder punktene som er nye, deriblant om psykisk helse, så har vi også et støtteapparat og helsetjenester utenfor selve barselomsorgen. Det som er viktig er at vi spør og kartlegger alle kvinner slik at vi klarer å fange opp dem som trenger hjelp. Da kan de som jobber i barselomsorgen henvise videre.
Helsetjenestene må selv sørge for at de ansatte får mulighet til å sette seg inn i anbefalingene og at de får hjelp til å øke kompetansen sin, understreker Lofthus.
Revidert etter 12 år
De opprinnelige nasjonale retningslinjene for barselomsorgen kom i 2014. Flere av anbefalingene er videreført i de nye retningslinjene, opplyser Helsedirektoratet.
En referansegruppe har bidratt til å utarbeide de nye anbefalingene. I tillegg har både sykehus, fagmiljøer ved universitetene og interesseorganisasjoner sendt inn høringsinnspill.
Helsedirektøren sier de vil følge opp kvinners opplevelse av barselomsorgen i både kommunene og på sykehus, blant annet med en ny brukerundersøkelse.
– Da kan vi se på utviklingen og om det har blitt bedring. Den går ut i mars neste år.
Ny fødselsundersøkelse
Helsedirektoratet vil på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomføre en nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant kvinner som har født i perioden januar 2027 til og med desember 2027.
De første kvinnene vil bli kontaktet i mars 2027. Undersøkelsen er en videreføring av en tilsvarende undersøkelse i 2025, og resultater fra denne undersøkelsen har blitt brukt i arbeidet med revisjon av nasjonal retningslinje for barselomsorgen.
– Det er en omfattende undersøkelse som vil gi oss svært viktig kunnskap om hvordan fødende selv opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, sier presseansvarlig Thomas Berg i Helsedirektoratet til VG.
Kilde: Helsedirektoratet
Helse og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) understreker at helsen skal gjelde i alle livets faser.
– Og vi skal gjøre vårt for at gravide kvinner i Norge får tett oppfølging, og kjenner seg ivaretatt før, under og etter fødsel. Regjeringen følger opp vår tipunktsplan for bedre svangerskaps-, fødsel- og barselomsorg, og vi har gitt tydelige føringer for revideringen av retningslinjene som jeg er glad for at Helsedirektoratet nå følger opp, sier Vestre.
Han er kjent med at flere har tatt opp at regjeringen må gjøre mer for at sikre at psykisk helse får en tydeligere plass i barselomsorgen.
– Jeg mener det er bra at den reviderte retningslinjen nå anbefaler at alle nybakte mødre spørres om psykisk helse i hver konsultasjon i barseltiden. Spedbarnstid er en viktig, men sårbar, periode i livet, og en ny faglig retningslinje skal støtte tjenestene våre i arbeidet med å gi god hjelp og oppfølging til kvinner og deres familier.
Få mer innhold fra VG i Google-søk
Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.
Legg til VG.no på Google Publisert: 29.10.26 kl. 07:00Source: VG · Nora Holm Aftret
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira