Nordmenn har middels forståelse for AI

Nordmenn har tatt kunstig intelligens i bruk raskere enn nesten alle andre.

Mer enn halvparten av oss bruker en AI-tjeneste som ChatGPT hver uke, og én av fire gjør det daglig.

Blant unge voksne er det åtte av ti.

Det viser en ny undersøkelse fra Reuters Institute ved Universitetet i Oxford, der Norge er med for første gang.

Av ni land er det bare Argentina som ligger foran, og Eurostat fant det samme i år: Ingen i Europa bruker AI så mye som nordmenn.

Vi er villige til å betale for AI også.

Hver fjerde nordmann har tilgang på en betalt AI-tjeneste, enten med egne penger eller gjennom arbeidsgiver og skole.

Det er flere enn i noe annet land i undersøkelsen.

Og vi bruker AI fordi det er lettvint, ikke fordi vi tror at AI alltid har rett.

Blant dem som bruker AI for å innhente informasjon, mener bare én av syv at den er mer pålitelig enn andre kilder. Seks av ti sier at det er raskere eller enklere enn å søke selv.

Bruker mye, forstår middels

Så hvor godt forstår vi tjenestene vi bruker?

Undersøkelsen har testet akkurat dette med påstander om AI som er enten sanne eller usanne. Nordmenn svarer riktig på tre av fire spørsmål, akkurat på snittet for de ni landene.

Vi vet mest om hvordan AI bør brukes, og minst om hva AI-systemer ikke kan.

Interessant nok svarer de som bruker AI daglig oftere feil enn ikke-brukerne på spørsmålene om AIs begrensninger.

Og de unge, som bruker AI mest, kan minst.

De som lener seg mest på AI, er altså dårligst rustet til å oppdage når systemet tar feil.

Mer enn én av tre sier de ofte kommer over innhold de først trodde var ekte, men som viste seg å være AI-generert.

Blant unge voksne er det over halvparten, og hele ni av ti unge ble lurt minst én gang bare i løpet av sist uke.

De som betaler for AI, betaler for aviser

Skepsisen til AI i journalistikken er derimot høy.

Bare 14 prosent er komfortable med nyheter laget utelukkende av AI, mens to av tre vil ha nyheter laget av journalister.

Og de som tilsynelatende vet mest om AI, er de mest skeptiske.

Det passer godt med at bare 7 prosent bruker AI til å få nyheter ukentlig. De som gjør det, stiller spørsmål til AI-tjenester om saker de allerede har lest.

I fjor advarte en av oss i Aftenposten om at AI-tjenester som oppsummerer og svarer på spørsmål om nyhetene kan svekke betalingsviljen for journalistikk.

Tallene gir ingen støtte for det enda.

Fire av ti nordmenn har tilgang på avisabonnement, noe som er høyest i verden.

Daglige AI-brukere betaler oftere for nyheter enn dem som aldri bruker AI, og blant dem som bruker AI til informasjon, sier nær halvparten at det ikke påvirker betalingsviljen for nyheter.

De som betaler for AI, er altså de samme som betaler for journalistikk.

AI følger klasseskiller

Det er godt nytt for avisene.

Men det betyr også at betalt AI-bruk foreløpig følger kjente skiller.

Alder betyr mest, men inntekt og utdanning betyr også mye.

I husstander som tjener over 1,5 millioner bruker nesten åtte av ti AI hver uke, og nesten halvparten har betalt tilgang.

I husstander med 400 000 til 600 000 kroner i bruttoinntekt er det under halvparten som bruker AI ukentlig, og under én av fem som betaler.

Og gratisversjonene av for eksempel ChatGPT og Claude kan ikke måle seg med de betalte versjonene.

Få bruker agenter

Det som til nå holder AI unna medienes økonomi er at dagens gratistjenester bare svarer på det du spør om.

Skal AI utfordre avisenes abonnementsmodeller, må systemet besøke nettsider for å «skrape» nyheter, sortere dem og vite hva som er viktig for akkurat deg.

Det krever typisk AI-agenter, at systemet utfører oppgaver på egen hånd.

Slike agenter har nesten ingen tatt i bruk.

Bare 14 prosent brukte en agent til en reell oppgave sist uke.

Etter vårt syn er agentene en forutsetning for at AI skal bli en nyhetsportal for folk flest.

Den forutsetningen er ikke på plass enda.

Men det går fort: I de seks landene som har vært med i undersøkelsen siden 2024, har andelen som bruker AI ukentlig, økt fra 18 til 51 prosent på to år.

Denne rapporten måler altså gårsdagens vaner, ikke morgendagens.

Vi vet ikke hvordan den hurtige AI-utviklingen vil påvirke medieøkonomien.

Enn så lenge kan vi fastslå at nordmenn bruker AI mer enn nesten alle andre, men hverken forståelsen eller tilgangen er jevnt fordelt.

Stiftelsen Fritt Ord har finansiert den norske delen av undersøkelsen og bidratt til utformingen av spørreskjemaet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.