Nekter militærtjeneste og lærer ikke matte – likevel er de avgjørende i valget i Israel

– Dette er en kulturkrig.

Det sier Aharon Eitan til NRK. Han har selv vokst opp i det ultraortodokse samfunnet.

Nå forsøker han å bygge bro mellom de ultraortodokse jødene, kalt haredim, og resten av det israelske samfunnet. For frontene blir bare hardere.

Av Israels over 10 millioner statsborgere er mer enn 14 prosent ultraortodokse jøder. Denne gruppen har den raskeste befolkningsveksten, ettersom hvert par i gjennomsnitt får sju barn.

At de hverken bidrar i militæret, betaler forholdsmessig nok skatt eller lærer samfunnsnyttige fag på skolen, har vært en stor sak dette valget.

Stor politisk innflytelse

Ifølge Israel Democracy Institute (IDI) er ikke livsstilen deres bærekraftig, og vil ramme Israels økonomi hardt de neste 25 årene.

I 2050 vil hver fjerde israeler være ultraortodoks, spår IDI.

– Vi har snart 1.5 million ultra-ortodokse. Om én generasjon blir de 4 millioner. Om de ikke endrer livsstilen sin, drar de hele landet ned. Dette er varslet selvmord, sier tidligere statsminister Naftali Bennett, leder for partiet BeYachad i en podkast.

Det ultraortodokse samfunnet består av mange forskjellige retninger, alt fra dem som er antisionister og imot staten Israel, til dem som gjerne deltar i valg og sitter i nasjonalforsamlingen Knesset.

Israels ultraortodokse jøder skaper splittelse, sinne og frustrasjon.

– Noe må skje, og det haster, sier Eitan til NRK.

Selv om haredim isolerer seg fra resten av samfunnet, har de svært konservative jødene mye politisk og religiøs makt. De konservative partiene sitter i vippeposisjon og kan avgjøre hvem som vinner valget og blir ny statsminister.

Skal tvinges inn i IDF

At denne gruppen ikke vil tjenestegjøre i militæret, er uakseptabelt for andre israelere.

Nesten tusen israelske soldater har mistet livet siden 7. oktober 2023, og den israelske hæren (IDF) har hatt behov for langt flere rekrutter og reservister enn vanlig.

Mens israelske familier har sendt sine nære og kjære ut i krig, nekter de ultraortodokse å bidra.

Derfor avgjorde Høyesterett i 2024 at unge haredim-menn ikke lenger skal få unndra seg militærtjeneste.

Ifølge Times of Israel er 80.000 ultraortodokse menn i tjenestepliktig alder nå.

Men statsminister Benjamin Netanyahu lar dem likevel slippe unna, fordi han er avhengig av de ultraortodokse partienes støtte for å holde på makten.

Aharon Eitan fullførte militærtjeneste og mener andre haredim må gjøre det samme.

– Folk fra høyresiden sier at dersom de taper valget, er det fordi Netanyahu lar dem slippe unna. Unge menn som aldri var interessert i politikk er blitt rasende politiske dyr på grunn av dette, forteller Eitan.

Israels tidligere hærsjef Gadi Eisenkot har ledet på meningsmålingene foran Netanyahu. Eizenkot mistet selv en sønn og to nevøer i Gaza-krigen i 2023.

Han vil tvinge ultraortodokse menn inn i IDF-tjeneste.

– Hva er grunnen til at de ultraortodokse ikke vil inn i militæret?

– Rabbinerne frykter at de unge skal forlate det ultraortodokse samfunnet om de får kontakt med menn og kvinner utenfor deres svært lukkede og strenge verden, forklarer Eitan.

Haredim mener dessuten at de ikke trenger å delta i IDF fordi deres bønner og religiøse aktivitet bidrar til å holde den jødiske staten trygg.

– Ja, jeg tror at Israel har en overnaturlig beskyttelse som kommer fra bønn, sier Ziva Glanz. Hun står på listen til et nytt ultraortodokst parti som heter HaTzibur HaHaredi - Haredi samfunnet - som vil komme storsamfunnet litt i møte.

– Vi har 12.000 unge menn som ikke studerer Toraen på full tid og de burde tjenestegjøre i hæren, sier hun til NRK.

Resten av yeshiva-studentene må beskytte det jødiske folk ved å be, mener hun.

– Svært vrien sak

Da Israels første statsminister David Ben-Gurion proklamerte staten Israel for opprettet i 1948, gjorde han en avtale med de ultraortodokse lederne.

De var imot en sekulær jødisk stat, og for å slippe bråk gav Ben-Gurion ultraortodokse menn fritak fra militærtjeneste.

Den gang handlet det om 400 menn. I dag dreier det seg altså om mer enn 80.000.

– De to ultraortodokse partiene vil ikke bli med i noen ny regjering uten en lov som gir fritak fra militærtjeneste, sier Arieh Deri.

Han leder for partiet Shas, som representerer jøder med bakgrunn fra arabiske land. Han snakker også på vegne av United Torah Judaism (UTJ), som er partiet for de ultraortodokse med bakgrunn fra Europa.

– For Netanyahu er dette en svært vrien sak, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio).

– Han er helt avhengig av de ultraortodokse partienes støtte. Han har bundet seg til dem. Men om velgerne må velge mellom Netanyahus Likud og et av de andre sionistiske partiene, kan saken om militærtjeneste få dem til å gå over til et annet parti.

Frustrasjonen over de ultraortodokse vil bare øke år for år, mener seniorforskeren.

Mangelfullt pensum

Et annet problem som har gjort seg relevant i valget, er skolepensumet.

Da Aharon Eitan var ung, oppdaget han ved en tilfeldighet alt det han ikke fikk lov til å lære: Geografi, naturfag, engelsk, historie og matematikk.

– Skolegangen ble stjålet fra meg av dårlige politikere og rabbinere. På samme vis nektes titusenvis av andre barn retten til å lære, sier han.

Siden de ultraortodokse har Israels høyeste fødselsrate, teller elevene i grunnskolen nå hele 27 prosent, ifølge Israel Democracy Institute.

– Om staten Israel skal overleve, må politikerne stanse pengestøtten til disse skolene, mener Eitan.

Opposisjonens krav i valgkampen er å få haredim-skolene til å undervise barn i samfunnsnyttige fag – ikke bare religiøse skrifter.

– Det er helt vanvittig at den israelske staten finansierer skoler som ikke lærer elevene matte eller engelsk. Derimot lærer de at sionisme, militærtjeneste og demokrati ikke er gode verdier, sier tidligere statsminister sier Naftali Bennett oppgitt i en podkast.

Da den forrige regjeringen ville strupe den statlige støtten til disse skolene argumenterte partilederen for UTJ, Yitzhak Goldknopf, at «engelsk og mattestudier ikke gagner Israels økonomi».

Han har også sagt at det er «mer krevende å studere Toraen enn å være soldat ved fronten.»

Politikeren Ziva Glanz mener at foreldrene må få avgjøre om barna skal få lære engelsk og matte. Men Glanz, som er født i USA, mener at slike fag er av det gode.

– Ellers får ikke barna de verktøyene og mulighetene de trenger for å komme inn i arbeidsmarkedet senere, sier Glanz som er fembarnsmor.

Publisert 29.10.2026, kl. 13.59