Maga kvesser knivene

Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Det ble en demokratisk tsunami – en blå tsunami, som er partiets farge i USA. Demokratene vant valg som mange republikanere ikke engang trodde var i spill. Og selv der de tapte, var det med små marginer. I Florida fikk en selverklært sosialist 48 prosent av stemmene.

Det kan være starten på en grunnleggende endring som endrer USAs politiske landskap. Demokratene er igjen konkurransedyktige i stater som i tiår har vært regnet som trygge for republikanerne.

Men det kan også være noe litt enklere: en protest mot høye priser, en upopulær krig i Iran og en president som virker stadig mer frakoblet fra det folk egentlig bryr seg om.

Det er veldig vanlig med kraftige tilbakeslag for den sittende presidentens parti i mellomvalg. Det skjedde med Ronald Reagan, Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama. Sistnevnte gikk på et sviende nederlag i 2010, men Obama-æraen var langt fra over. Og to år senere fikk han gjenvalg.

Det kan være en trøst for republikanerne.

Men Donald Trump er ikke i begynnelsen av sin presidentperiode. Han nærmer seg slutten. Slik sett er det riktig som NRKs utenriksredaktør skriver, at «Trump-æraen er over». Den nærmer seg i hvert fall slutten. Mannen er 80 år gammel og har litt over to år igjen i Det hvite hus.

Det betyr ikke at vi kan skrive nekrologen for Maga-bevegelsen.

Og det betyr på ingen måte at det republikanske partiet slik det var før Donald Trump, på magisk vis vil dukke opp igjen. Selv om Trump har erkjent nederlaget, vil ikke Maga gi opp kontrollen over partiet uten kamp. Mange kvesser knivene.

Valget er et massivt nederlag for Donald Trump. Ingen tvil. Presidenten selv sa til Fox News at det ikke skyldtes at folk var uenige med ham om krigen i Iran, de likte bare ikke at bensinprisene er høye. Han mente også den høyrevridde kanalen selv hadde noe av skylden.

Men dette er det største tilbakeslaget for Trump og Maga-bevegelsen siden valgtapet i 2020 – og denne gangen er det så massivt at Trump ikke kan skylde på valgjuks. Selv ikke hundrevis av millioner dollar fra Maga-lommeboken Elon Musk, kunne redde resultatet.

Kommentatorer og synsere på høyresiden var «gobsmacked» av resultatet, ifølge Fox News. Direkte oversatt betyr det at resultatet var som et slag i trynet.

Men nederlaget i 2020 er også en advarsel. Mange, også i det republikanske partiet, trodde da at Trump-æraen var over, at det var en parentes, en blanding av farse og tragedie som nå var forbi. De tok feil.

Det kan være feil også nå.

En viktig grunn er at Maga-bevegelsen fortsatt er den viktigste kraften i det republikanske partiet. Den tidligere opprørsbevegelsen har tatt over store deler av establishmentet.

Internt i Maga spenner reaksjonene på det sjokkartede valgresultatet fra de som klynger seg til konspirasjonsteoriene, til mer sobre analyser av at krigen i Iran var et svik mot Amerika først. Det siste er blitt kodeordet for den hardeste delen av Maga. De retter skytset mot «neo-konservative» som lokket Trump til tidenes tabbe.

Kampen om utenrikspolitikken var allerede hard internt i Maga. Den vil bli enda hardere. Jeg forventer at f.eks. J.D. Vance, som trolig har presidentambisjoner, fremover vil sende signaler om at han er mer på linje med Amerika først enn med det Trump har gjort i Iran. Vance gambler rett og slett på at Maga-fløyen vil være sterk nok til å sikre ham nominasjonen før neste presidentvalg i 2028. Og det kan han har rett i.

Men det er også en annen fløy som vil rope høyere fremover: den konservative høyresiden som ikke er Maga.

De er ikke nødvendigvis moderate eller veldig sentrumsorienterte i ordets vanlige betydning, men de minner mer om det gamle republikanske partiet. To typiske eksempler er storavisen The Wall Street Journal og magasinet National Review. Begge er tydelige høyrestemmer, men også Trump-kritiske.

Dette var mer enn et normalt nederlag, skriver Wall Street Journal. Det var et tegn på at Trump har ødelagt koalisjonen som fikk ham valgt i 2024. De tar til orde for at republikanerne må vende seg bort fra Magas tollmurer, politiske kaos og kontroversielle deportasjonspolitikk.

«Det var Trump, dumming», skriver National Review, og spiller Bill Clintons gamle innsikt fra 1992, «det er økonomien, dumming».

Veien deres frem til suksess er likevel lang. Veldig lang.

Maga er som den berømte tannpastaen som ikke kan klemmes tilbake på tuben. Bevegelsen vil ikke bare forsvinne. De hardbarkede Maga-velgerne, aktivistene og ideologiske krigerne er et mindretall i amerikansk politikk – de er til og med et mindretall blant republikanske velgere – men de er fortsatt den største gjengen i partiet. De har gløden og kampviljen, enn så lenge. Og deres innbitte raseri mot fiendene – inkludert dem i eget parti – vil ikke forsvinne.

Dette er starten på slutten for Donald Trump, men Maga kan fortsatt kaste lange skygger over amerikansk politikk i lang tid fremover.

Gårsdagens valg viser likevel at det ikke må være slik. Donald Trump har laget den mest vellykkede politiske bevegelsen i USA i nyere tid. Han gjorde synsere og kommentatorers spådommer til skamme. Han er en overlever og comeback-konge. Men politisk usårbar, det er han ikke.

Det er heller ikke resten av det harde høyre som er på fremmarsj i andre land.