Mørk finale fra Knausgård!

Syvende og siste bind i Morgenstjernen-serien er både medrivende og melodramatisk, fascinerende og frustrerende.

Siden 2020 har Karl Ove Knausgård utgitt en bok i året fra det samme handlingsuniverset. Med imponerende taktfasthet har han hamret ut side etter side, bind etter bind til sin trofaste leserskare både her hjemme og i det store utland.

Den som forventer at handlingen, motivkretsen og ikke minst det store persongalleriet vi har blitt introdusert for gjennom disse syv årene nå skal kobles sammen på en klargjørende måte, vil imidlertid bli skuffet.

Det meste i Knausgårds litterære verden er fortsatt dunkelt, uforklart og uforståelig.

Anmeldelse

«Underjordisk»

Forfatter: Karl Ove Knausgård

Syvende og siste bind i «Morgenstjernen»-serien

Sjanger: Roman

Forlag: Oktober

Sider: 375

Pris: 449

Hovedpersonen i «Underjordisk» er Kristian Hadeland (tidligere Pedersen), som vi også møtte i «Nattskolen» (2023). Han var den vellykkede kunstfotografen som, etter å ha mistet den lille sønnen sin, fingerte et selvmord og tok seg et nytt navn for å kunne starte tilværelsen helt på nytt.

Men i sin anonyme tilværelse i Sveits hører Kristian stemmer fra den andre siden. Nærmere bestemt fra dem som er i ferd med å dø.

Det gjør at han aldri kan gi slipp på tankene om sin avdøde sønn Leo, og en dag skjer det noe som får ham til å legge ut på en rastløs jakt etter å få kontakt med gutten.

Kristian søker også etter vennen Hans, mannen som tilsynelatende har levd i flere århundrer, og han vender tilbake til London for å få et blikk av Leos mor, Jelena.

Noe har skjedd som gjør at Kristians ansikt er helt forandret. Er han ikke egentlig blitt stygg som en djevel?

Med seg i søket etter sannhet og forsoning med døden har han et bredt utvalg av diktere og filosofer i bagasjen. Fra Karl Marx til Rainer Maria Rilke, fra Charles Darwin til Emanuel Swedenborg. Fra det rasjonelle til det okkulte.

Kristian Hadeland søker, som så mange av Knausgårds karakterer, det overskridende.

I Hellas bringer et offerlam ham i kontakt med de døde, men letingen etter Leo er ikke over med det. Til slutt ender handlingen opp i Bergen, der Morgenstjernen-eventyret startet.

Det metafysiske tankekjøret hos Knausgård og hans karakterer maler stadig videre: Hvordan kan vi finne labyrinter og åpninger til den andre siden? Til dit hvor sjelen lever videre, frigjort fra legemet? Hvor står vi mennesker egentlig, konfrontert med tilværelsens umulige spørsmål?

Dette er rekkefølgen i «Morgenstjernen»

1. «Morgenstjernen» (2020)
2. «Ulvene fra evighetens skog» (2021)
3. «Det tredje riket» (2022)
4. «Nattskolen» (2023)
5. «Arendal» (2024)
6. «Jeg var lenge død» (2025)
7. «Underjordisk» (2026)

Dette er gjennomgående temaer i Morgenstjernen-serien, og som vanlig byr forfatteren på filosofiske trudelutter som «all mening oppstod fra fiksjon», «fortvilelse eller livsløgn, det var valget», «Gud er djevelen, djevelen er Gud».

Det kan virke både overspent og melodramatisk, men så er da også Karl Ove Knausgård en litterær maksimalist som nekter seg lite når det gjelder effektbruk. Mange elsker nok dette, selv sliter jeg med å ta slike svulstigheter helt på alvor.

Men at Knausgård gjennomgående skriver drivende godt, hersker det ingen tvil om.

Les stort intervju med Knausgård i London: – Det har preget livet mitt totalt!

Særlig har jeg sans for det vi kan kalle besjelingen av omgivelsene som bokens karakterer befinner seg i.

Naturen og landskapet nærmest puster og pulserer, trenger seg på og trekker seg unna i en uforutsigbar takt. Det blir nesten noe trolldomsaktig over det hele.

Som nevnt er de fleste andre karakterene fra de tidligere Morgenstjernen-bøkene borte, eller i beste fall skjøvet helt i bakgrunnen i dette siste og avsluttende bindet. Noen ledetråder er likevel lagt ut for den observante leser, særlig en begravelse som knytter første og siste bok sammen.

Mest av alt er det Kristians egen erkjennelsesprosess det hele handler om. Eller er det heller en form for opphøyet likegyldighet vi til slutt sitter igjen med?

Ikke forvent noe svar på siste side, kjære leser. Morgenstjernen lyser over oss, men her nede på jorden er det mørkt. Mørkt som i graven.

Med dette syvbindsverket har Karl Ove Knausgård befestet sin posisjon som vår mest utforskende og utfordrende samtidsforfatter.