Kristiansand kan måtte betale tilbake flere millioner etter å ha tatt betalt for trygghetsalarmer.
- Kristiansand tok 301 kroner i måneden for trygghetsalarm, men stanset betalingen i september etter en presisering fra Helsedirektoratet.
- Politiker Vidar Kleppe krever at kommunen betaler tilbake penger helt fra år 2000. Det kan dreie seg om millioner.
- Kommunen vil vurdere mulig tilbakebetaling i en egen sak.
Innbyggere over 75 år i Kristiansand har kunnet få trygghetsalarm for 301 kroner i måneden.
Nå krever helsepolitiker og bystyrerepresentant Vidar Kleppe (Kleppelista) at kommunen tilbakebetaler egenandelene, skriver Fædrelandsvennen.
– Dette er en skandale. Kommunen må gjøre opp for seg etter å ha tatt egenbetaling siden år 2000. Her må det ryddes opp, sier Kleppe til avisen.
Kommunen stanset egenbetalingen 1. september etter at Helsedirektoratet presiserte at trygghetsalarmer skal være gratis når de ivaretar et behov for trygghet, ifølge Fædrelandsvennen.
Kan bli millioner
– Det er komplisert. Vi må finne ut hvordan det lar seg gjøre. Vi må få en ordning der penger tilbakebetales til brukerne, eventuelt til dødsbo eller pårørende dersom brukeren av trygghetsalarm er død. Totalt vil det være snakk om mange millioner kroner, sier han til avisen.
Kommunens råd for personer med nedsatt funksjonsevne støtter enstemmig at urettmessig egenbetaling skal tilbakeføres til brukerne eller dødsboene.
Vil endre praksis
Helseutvalget behandler saken tirsdag 10. november. Direktør for helse og mestring Brede Skaalerud foreslår at alle nye søkere skal få behovet vurdert, i stedet for at alarmen tildeles på grunnlag av alder. Har søkeren behov for trygghetsalarm, skal den være gratis. Kommuner kan fortsatt kreve betaling når alarmen bare er en servicetjeneste og ikke dekker et behov for en helsetjeneste.
Endringen gjelder nye søknader. De som allerede har trygghetsalarm, skal beholde den. Kleppe vil samtidig foreslå en ordning for tilbakebetaling.
Hva er en trygghetsalarm?
- En trygghetsalarm kan bæres rundt halsen eller på håndleddet.
- Alarmen er knyttet til en responstjeneste som kan kontakte hjemmetjenesten eller sende ut personell.
- Kommunen vurderer blant annet sykdom, fallfare, utrygghet og behov for akutt hjelp.
(Kilde: HelseNorge)
Kommunedirektøren vil komme tilbake med en egen sak om mulig tilbakebetaling. Ifølge saksfremlegget er vurderingene komplekse, og kommunen vil også ta hensyn til et pågående arbeid i KS.
– Aldri skulle hatt
Hanne M. Nøding, fylkeseldreombud i Agder, har tillit til at kommunen rydder opp. Hun mener regelverket har gitt rom for å tolke trygghetsalarm som en servicetjeneste.
– Kommunen påpeker at de mister inntekter, men dette er inntekter som kommunen aldri skulle hatt, sier Nøding til Fædrelandsvennen.
Hun understreker at alarmen er viktig for mange eldre som ønsker å bo hjemme.
– Innbyggerne skal bo trygt hjemme så lenge som mulig. Jeg vet om innbyggere som føler seg utrygge og har angst for å falle. Trygghetsalarm kan skape trygghetsfølelse, og nettopp trygghet er nøkkelen til en verdig alderdom, sier hun.
Source: VG · Frank Ertesvåg
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira