Juliett (25) etter fødselen: – Jeg ville ikke at barna skulle se meg

• To uker etter fødsel merket Juliett Helen Rye intens smerte i ryggen.
• Hun måtte til slutt operere for dobbel prolaps.
• Smerter og tap av krefter har påvirket hennes hverdag kraftig.
• Opptil 60 prosent av gravide opplever rygg- og bekkenplager, men prolaps er sjeldnere.

– Jeg har aldri hatt så vondt i hele mitt liv, forteller Juliett Helen Rye, som har født tre ganger uten epidural.

Dagene etter den tredje fødselen beskriver hun som svært smertefulle. Hun klarte knapt å bevege seg.

– Det gjorde også at jeg ikke klarte å merke «uværet» som bygde seg opp i kroppen, forteller hun.

Mens Rye lå sengeliggende med intense smerter, ble særlig én ting definerende for hvordan hun opplevde den nye morsrollen.

Rygg- og bekkenplager kan ramme opptil 60 prosent av alle gravide, ifølge kiropraktor og PT hos Oslo Kvinnehelsesenter, Monica Beharie.

Les mer fra eksperten lenger ned i saken.

Har du opplevd et traume eller sykdom etter fødsel? Da vil jeg gjerne høre fra deg!

Ingrid Elise Sønstebø-Sundt

Journalist

Fødselen var dramatisk. Rye mistet hele 1,6 liter blod. Likevel er det trolig ikke selve fødselen som er årsaken til smertene som fulgte.

Nesten et halvt år senere har hun fortsatt intense smerter. Når – eller om – de vil avta, vet ingen.

Ryggsmerter hadde hun kjent på fra tid til annen gjennom store deler av svangerskapet.

Men fordi Rye hadde et risikosvangerskap, var oppmerksomheten først og fremst rettet mot babyen i magen.

– Som gravid får man jo beskjed om at man bare må regne med litt ryggsmerter, forteller hun.

Selv forsøkte Rye å følge rådene hun fikk. Hun skulle være forsiktig og unngå å trene for hardt, men sørget likevel for lett trening tre dager i uken. Hun spiste sunt og var opptatt av nok søvn og hvile.

Likevel endte det dramatisk med hasteoperasjon, sykehusinnleggelse, intense ryggsmerter og tap av kraft i foten.

I ettertid sitter Rye igjen med en følelse av at alt arbeidet var forgjeves.

Sendt hjem av legen

Knappe to uker etter fødselen våknet Rye om natten av barnet sitt.

– Jeg følte at jeg ikke fikk puste. Så vondt var det, sier Rye.

Hun skjønte at noe var galt. Smertene i korsryggen var så intense at hun ikke klarte å ta seg av barnet sitt.

Dagen etter dro hun til legen.

Hun forteller at hun ble sendt hjem uten henvisning. Men etter en ny legevurdering fikk hun henvisning til MR og videre til sykehuset.

MR-bildene viste at hun hadde fått dobbeltsidig prolaps i korsryggen. Hun fikk beskjed om at operasjon kunne bli aktuelt.

– Men da smertene ikke strålte nedover beinet mitt ønsket de å vente. En operasjon er aldri risikofri, og legene ville ta nøye og gode vurderinger for å sørge for at de ikke gjorde vondt verre.

Bare noen dager senere begynte smertene å stråle nedover beinet. Rye beskriver dem som ti ganger verre enn smertene under fødselen.

De fire «helvetesukene»

Smertene hennes de neste fire ukene beskriver hun som uutholdelige og konstante. De strakte seg fra ryggen ned til foten.

– Jeg var bare i et svart hull, sier hun.

Hun kjente etter hvert at kraften i benet gradvis begynte å forsvinne.

– Det er litt som å få beskjed om å ta en backflip. Du vet jo hvordan det skal gjøres, men hjernen klarer ikke å få kroppen din til å gjøre det.

Etter hvert hadde hun mistet 70 prosent av kraften i benet og klarte ikke lenger å stå på tå. Da ble det alvor, og hun trengte hasteoperasjon.

– Jeg trodde ikke det kunne bli verre, likevel ble det det, gang på gang.

Bare seks uker etter fødselen ble Rye operert. Etter operasjonen viste MR-bildene ifølge Rye irritasjon og betennelsesreaksjoner rundt nervene i korsryggen. Det var også igjen en «rest» av prolapsen på motsatt side.

Smertelindringen ble kortvarig. Smertene kom raskt tilbake, og nå, nesten et halvt år etter fødselen, er de fortsatt intense, sier hun.

Rye forteller at hun «tviholdt» på ammingen.

– Siden jeg ikke kunne løfte sønnen min fra han var én uke gammel til han var over tre måneder, var ammingen det eneste som ga meg et snev av en følelse av at jeg faktisk var mamma. Men ammingen hadde en pris.

– Jeg kunne ikke ta noe særlig smertestillende. Og Paracet og Ibux ga bare ikke noen effekt.

I flere måneder var liggende amming noe av det eneste hun fysisk klarte å gjøre med babyen.

Midt i «smertehelvetet» var det også en familie som ikke fikk barseltiden de hadde sett for seg.

Junidagene var lange, lyse og varme. For Rye hadde dagene aldri føltes mørkere.

– Jeg ville ikke at barna mine skulle se meg. Jeg klarte ikke å tro på at smertene noensinne ville gå over. Det var helt hjerteskjærende at «mamma» måtte være så avvisende. De sluttet etter hvert å komme til meg for trøst da de slo seg, for de ble bare vant til at jeg uansett ikke kan løfte dem.

Hun kjenner gråten presse på, bare hun tenker på det.

– Det er utrolig tøft at relasjonen til barna mine har blitt påvirket av det her, sier hun.

Det hele dro psyken hennes langt ned i kjelleren. Helsestasjonen henviste trebarnsmoren til en psykolog, som etter et par timer kunne fortelle henne at hun hadde fått en tilpasningsforstyrrelse, forteller hun til VG.

Samboer og «alenepappa»

Ryes uhelse har vært altoppslukende. Hun kaller samboeren sin for en «superhelt».

– Stakkars, han har hatt mye å gripe fatt i om dagen, sier hun og ler litt.

Da hun fødte sønnen deres i mars, fikk de tre barn under tre år.

– Samboeren min har i praksis vært alenepappa til tre veldig små barn.

Så, hva nå?

Ingen kan svare Rye på hva det er som skjer i ryggen. Legene sier de ikke vet hva som har forårsaket prolapsen eller hvor lenge smertene hennes vil vare.

– Kan ikke legene gi deg noe tidsperspektiv?

– Nei. Det er så usikkert at smertene kan vare i alt fra ti uker til ti år, forteller Rye.

Livet som hun kjente det er borte og dét på kun et snaut halvår. Nå frykter hun for fremtiden.

– Må jeg bli ufør? I en alder av 25?, sier hun spørrende med skjelven stemme.

Hun presiserer også at hun ikke ønsker å skremme andre fra å føde eller være gravide, og at det hun har opplevd heldigvis er sjeldent. Det er heldigvis ingenting som tyder på at det ikke skal gå bra, men det hele oppleves som usikkert.

«Opptil 60 prosent av gravide får rygg- og bekkenplager»

Rygg- og bekkensmerter er blant de aller vanligste plagene gravide opplever. Opptil 60 prosent av gravide får slike smerter i løpet av svangerskapet.

Beharie jobber som kiropraktor og PT hos Oslo Kvinnehelsesenter og sier at smertene kan sitte i korsryggen, bak i bekkenet eller foran ved symfysen – og noen kjenner det flere steder samtidig.

Vanlige årsaker:

Årsakene kan være sammensatte, men Beharie sier at de vanligste årsakene er:

Under svangerskapet kan man oppleve endringer i kroppsvekt, tyngdepunkt og belastning, samtidig som det skjer hormonelle og biologiske endringer.

For dem som har slitt med plager før svangerskapet øker risikoen for rygg- og bekkenplager i forbindelse med svangerskapet og etter fødsel.

Hun presiserer at dette er risikofaktorer man har funnet en sammenheng med plagene, og ikke nødvendigvis årsaken til plagene.

Ryggplager er vanlig, prolaps er sjeldent

Selv om ryggplager er noe mange gravide kan kjenne seg igjen i, er Ryes historie relativt unik.

– Skiveprolaps i korsryggen er svært sjelden i forbindelse med graviditet. Det er heller ikke god evidens for at graviditet i seg selv øker risikoen for å utvikle skiveprolaps, eller at selve fødselen eller fødselsmåten øker risikoen for prolaps, sier kiropraktoren.

Er man uheldig og har prolaps før svangerskapet, kan det være forbundet med økt risiko for ryggsmerter under svangerskapet også.

– Men det er ikke sånn at prolaps under svangerskapet betyr at prolapsen ble forårsaket av å gå gravid, forklarer hun.

Hun presiserer at det er viktig å skille prolaps fra de vanlige rygg- og bekkenplagene som mange opplever under graviditeten.

Slik kan du forebygge

• Fysisk aktivitet er viktig, men garantere ikke smertefri rygg.
• Trening under graviditeten kan ha positiv effekt på smerteintensiteten dersom man har plager.
• Styrketrening, kondisjonstrening, stabiliserende øvelser og vanntrening er blant treningsformene som kan ha god effekt.
• Trening kan redusere hvor sterke plagene blir, selv om den ikke nødvendigvis hindrer at de oppstår.
• Tilpass aktivitet og belastning gjennom svangerskapet. Dette kan for eksempel handle om trening, daglige aktiviteter og hvordan man kan justere belastningen dersom man får smerter.
• Etter fødselen er det bedre dokumentasjon for effekt av trening hos kvinner som allerede har rygg- eller bekkenplager.

Kilde: Monica Beharie

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)