Idrettspresidenten: – Fotball og håndball er ikke for dyrt

• Al-Samarai sier billettpenger ofte er klubbenes eneste mulighet til å finansiere aktivitet, men ser at betalingen kan være et problem for foreldre.
• Hun mener fotball og håndball generelt ikke er for dyrt, selv om noen barn faller utenfor.
• Idrettspresidenten ønsker å bli gjenvalgt for fire nye år til sommeren.

Samtidig åpner hun for en ny periode som idrettspresident når det holdes valg til våren. Det gjør 39-åringen klart i dette intervjuet med VG.

– Jeg har sagt ja til valgkomiteen. Det har vært en lang prosess, der jeg mistet faren min i sommer. Det gjorde at jeg virkelig måtte tenke på hva jeg ønsket å bruke livet mitt på. Jeg er fortsatt veldig lei meg, men jeg merker at jeg brenner for denne jobben. Jeg er ikke ferdig, sier hun.

Hun møter VG på en kafé på Østbanehallen i Oslo. Vi er midt i hovedstaden. Selv kommer hun fra Holmlia, på østkanten.

Til sommeren er det fire år siden Zaineb Al-Samarai ble idrettspresident. Etter mange år med støy og offentlig krangling har det vært uvanlig stille på toppen i norsk idrett i perioden.

Men det har også vært debatter om privatisering av idretten. Om VG-prosjektet «Den delte fotballbyen» og om både politikere og en svensk journalist som har rettet advarende pekefingre.

– Hva er det dere ikke har levert på de siste årene?

– Hvis du ser på langtidsplanen til norsk idrett, så er det mye, selv om listen kanskje er overambisiøs. Vi har et godt prosjekt på gang for å få flere unge mellom 13 og 19 år til å fortsette i norsk idrett. Men vi bør i større grad knekke den koden uten at det må en ekstra satsning til. Vi trenger mange flere idrettsanlegg. Vi har ikke klart å få et eget utøverstipend på statsbudsjettet. Fortsatt lever majoriteten av toppidrettsutøverne under fattigdomsgrensen, sier Al-Samarai.

– Og så ser vi at det er barn som ikke kan delta i idretten fordi samfunnet har blitt dyrere, legger hun til.

– Er det for dyrt å drive idrett i Norge?

– Nei, men noen idretter er for dyre. Det ligger i noen idretters natur at du må reise rundt for å bedrive den.

– Hva med fotball, håndball og de store fellesskapsidrettene?

– Jeg mener at svaret er «nei», at det ikke er for dyrt. Men vi er jo i en situasjon hvor en del ting i samfunnet blir dyrere og flere har dårligere råd. Eller de føler iallfall at de har dårligere råd.

Idrettspresidenten prater ofte om økt pengestøtte fra myndighetene på både inn- og utpust.

– Når man skal prioritere hva man ønsker å bruke pengene på, så tenker man kanskje at vi ikke er viktig nok. Det merker vi jo når politikerne prioriterer også. Vi er jo ikke vi en lovpålagt tjeneste. Det er synd, for all forskning viser at investeringer i idretten er det beste du kan gjøre for fremtiden til barna våre.

– Har ikke idretten selv et ansvar for å holde utgiftene nede, og ikke jazze opp behovet for å gjøre alt så stort i barneidretten?

– Absolutt. Vi har et kjempeansvar. Ansvaret vårt er jo å holde prisene nede. Men så har vi også et ansvar for å få inn annen finansiering også. Vi må få inn mer private midler, slik at staten ikke betaler for alt. Men det virker som om mange ser på idretten som en kostnad og ikke en investering, og det er synd, sier Al-Samarai til VG.

For tre år siden skrev Bergens Tidende mye om hvordan foreldre reagerte på at de må betale for å se sine egne barn drive idrett. I Aftenposten har andre gitt uttrykk for den samme frustrasjonen.

– Er det rimelig at to foreldre må ut med 140 kroner hver helg for å se datteren sin spille en J14-kamp?

– Men årsaken til at klubbene gjør dette, er ikke for å være kjipe med foreldrene. Det er jo den eneste inntektsmuligheten veldig mange av disse idrettslagene føler at de har.

– Men ser du ikke noe problematisk ved dette? Det kommer gjerne etter at foreldrene har betalt 3000-4000 i treningsavgift?

– Jo, jeg ser jo mange av problemene, men jeg ser jo også problemet med alt annet som kan problematiseres Når man spør klubbene: «Hvorfor gjør dere dette her?», så sier de jo rett ut at det er den eneste inntektskilden de har muligheten til. Altså få inn penger som skal gå til aktivitet. Det er jo ingen i idrettslagene som skal bli rike.

– Men ambisjonsnivået er jo veldig ulikt også. Man kan holde det på et edruelig nivå. Man må ikke på treningsleir i Spania eller Kroatia på sommeren?

– Absolutt. Men treninger og treningsleire er også et litt vanskelig spørsmål som man må tørre å diskutere. På den ene siden så tenker man at vi bør slutte å gjøre noe som presser prisene opp. Men på den andre siden så ser du at de idrettslagene som nettopp drar på den turen klarer å holde på barna lenger. Dermed får du en «catch22»-situasjon. Noen velger å slutte når vi voksne sier «Nei, dere får ikke lov til å reise».

– Mister man ikke noen da?

– Det er derfor vi hele tiden jobber med å få til et best mulige rammevilkår for norsk idrett og presse prisene mest mulig ned.

Idrettspresidenten kaller funnene i VG-serien «Den delte fotballbyen» for leit: Anleggssituasjonen er langt bedre i vest enn i øst. Yngre landslag domineres av spillere fra vestkanten. Og barnefotballen har i enkelte klubber på vestkanten blitt rådyr.

– Hva gjør man med det?

– Klasseskillet er veldig stort i Oslo, men det er også anleggssituasjonen. Det er dyrt. Men vi kan jo være kreative, for jeg tror veldig mange tenker at et idrettsanlegg bare er en svær innendørshall, eller en fotballbane. Vi bygger mange høyblokker i denne byen. Hvorfor legger man ikke til rette for en underetasje til bordtennis, biljard, kampsport eller dans? Jeg tror man må tenke mye mer i den retningen, sier Zaineb Al-Samarai.

Som altså ønsker seg fire nye år på toppen av norsk idrett når det avholdes Idrettsting tidlig neste sommer.