Hva tjener du?

Kommentar Hva tjener du?

Snart kan det bli lettere å få vite lønnen til kollegaen din. Men hvem som faktisk tjener på det, er fortsatt uvisst.

Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Nye EU-regler skal gi mer åpenhet rundt lønn og redusere forskjeller, blant annet mellom kjønnene. Dette «likelønnsdirektivet» trådte i kraft i juni i år, og arbeidet med å få dette inn i norsk lov er i gang.

Her i E24 leste vi nylig om konsulentselskapet Variant, som praktiserer en åpen lønnsmodell, hvor alle vet hva alle tjener. Det hele regnes ut med en lønnskalkulator som ligger på selskapets nettsider.

Økt åpenhet om lønn er en trend som nå brer om seg i Europa.

Les også

Her vet alle hva kollegene tjener: – For oss er det en selvfølge

De nye reglene i EU går blant annet ut på at man har rett til å få vite hva startlønnen i selskapet du søker jobb i er, hva snittlønnen ligger på for kollegaer i tilsvarende jobb som den du søker på, og at den potensielt nye arbeidsgiveren ikke lenger har lov til å spørre deg om hva du tjener i din nåværende jobb.

Hovedårsaken til at EU har innført dette direktivet, er for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Les også

Nye regler gir deg rett til å vite kollegenes lønn

LO er positiv til å innføre de nye reglene i norsk lov, og mener det vil gjøre det vanskeligere å forskjellsbehandle ansatte. NHO er mer skeptisk, og peker blant annet på at dette vil kreve økt rapportering.

En god del av kravene i direktivet fra EU gjelder allerede i norsk lov i dag, som for eksempel kravet om at alle stillingsannonser og stillingstitler må være kjønnsnøytrale.

Noe av det som er nytt, er muligheten man skal ha til å sammenligne egen lønn med lønnen til en som tidligere har jobbet i selskapet, og at selskapene eksplisitt må redegjøre for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Les også

Nye EU-regler om åpenhet rundt lønn: – Ser ikke behovet

Det er flere som setter spørsmålstegn ved om denne rapporteringen vil gjøre lønnsforskjellene mindre. Flere land har vært i forkant av EU-direktivet og innført regler for mer åpenhet rundt selskapenes lønnsnivåer.

Ifølge en analyse fra Financial Times har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn siden 2014 sunket i 31 av 36 land. Medianlandet blant landene som må innføre direktivet, reduserte forskjellen med 25 prosent, mens reduksjonen var på 17 prosent for de landene som ikke måtte innføre direktivet. Ikke så stor forskjell der, altså.

I Storbritannia, og delvis også i Frankrike, Sveits og Danmark, har man sett at for store selskaper har bred lønnsrapportering hjulpet noe. I Østerrike og Sverige har man sett svært liten eller ingen effekt på lønnsforskjellene etter at man innførte en bredere og mer åpen lønnsrapportering.

Les også

Er det dumt å oppgi at man søker flere jobber?

Forskere fant også ut at i Storbritannia og i Danmark stoppet lønnsveksten for menn opp, mens kvinnenes lønninger heller ikke fikk det løftet man kanskje hadde ventet.

Lønnsforskjellene ble dermed mindre fordi mennenes lønnsvekst ble dempet, ikke fordi kvinnene fikk høyere lønn.

Uten at forskerne vet med sikkerhet hva arbeidsgivernes motiv var her, tolkes det dithen at en offentliggjøring av lønnen gir sjefene sterkere argumenter for å holde igjen på lønnsøkningene.

Dette skjer samtidig som verden blir mer urolig, rentene holdes høyere lenger, og både selskaper og folk flest i hvert fall føler at økonomien er trang. Attpåtil svarer unge for første gang på 11 år at lønn er det viktigste når de søker jobb.

Så selv om det kanskje blir i overkant optimistisk å tro at et nytt EU-direktiv skal gi deg det lønnshoppet du venter på, er det grunn til å tro at likelønnsdirektivet vil få følger også for arbeidslivet og bedriftene her i nord.

Les også

TikTok er det nye Linkedin