Harry Houdini: Skrekkens gudfar døde på Halloween

Harry Houdini lot seg begrave levende med håndjern, han bukserte seg ut av tvangstrøyer mens han hang etter anklene fra skyskrapere flere titalls meter over bakken og han ble kastet til havs med kroppen lenket fast i kjettinger.

Men Houdini dukket alltid opp igjen, uten at noen forsto at slikt kunne være mulig å overleve. I dag, på selveste Halloween, er det nøyaktig 100 år siden han døde under mystiske omstendigheter.

Var Houdini et unikum, eller var han fake?

– Han gjorde noe som var annerledes. Han skilte seg ut, sier Norges mest meritterte magiker og illusjonist, Alexx Alexxander, til VG, og legger til at det beste rådet han selv har fått er likelydende:

– Du må skille deg ut, være annerledes, man kanskje det aller viktigste, du må være unik!

Rabbinersønnen som ble verdens største utbryterkonge

Harry Houdini forbløffet og skremte en hel verden med livsfarlige stunts. Så døde han altså på selveste Halloween.

Han hang med hodet ned fra en skyskraper i Pittsburgh, snørt inn i en tvangstrøye, mens vinden pisket ham mot bygningen. Nede på gaten hadde trafikken korket seg helt.

I hvert eneste vindu sto folk klemt sammen, og hustakene var svarte av mennesker som ventet på å se «Den store Houdini» bryte seg ut av tvangstrøyen.

Da han endelig vred seg fri, brøt det løs et øredøvende jubelbrøl i gatene. Menn og kvinner omfavnet hverandre, hatter og paraplyer ble kastet opp i luften, ifølge Historienet.

Debut som niåring

Historien om Harry Houdini, som trakk sitt siste sukk på et sykehus i Detroit i 1926, er fortsatt like fascinerende – og rykter om hans død har svirret siden.

Mannen hele verden kjente som Harry Houdini het egentlig Ehrich Weiss og ble født i Budapest i 1874. Han var sønn av en rabbiner som flyttet til USA mens Ehrich var liten, skriver National Geographic. Ifølge Historienet vokste han opp i ytterste fattigdom.

Selv hevdet Houdini alltid at han var født i Appleton i Wisconsin – et uttrykk for hans grenseløse kjærlighet til det nye hjemlandet, ifølge PBS.

Allerede som niåring opptrådte han som trapesartist under navnet «Ehrich, luftens fyrste». Da faren Herman Mayer Weiss døde i 1892, forlot den 18 år gamle Ehrich sin mor og brødre i New York og dro ut på landeveien som omreisende tryllekunstner.

Scenenavnet Houdini hentet han inspirasjon til fra den franske 1800-tallsmagikeren Jean-Eugène Robert-Houdin, som regnes som den moderne magiens far.

Sammen med en kamerat kalte han seg «The Brothers Houdini» og holdt ifølge Historienet opptil 20 forestillinger daglig i ølhaller og på markedsplasser, side om side med sterke menn, dverger og skjeggete damer. Etter hver forestilling sendte de hatten rundt i håp om å få nok penger til et måltid.

Sommeren 1894 møtte han den 18 år gamle Wilhelmina Beatrice Rahner – kalt «Bess». De giftet seg kort tid etter, og hun ble hans assistent.

Gjennombruddet som forandret alt

I 1898 var Houdini så lei av det slitsomme livet som gjøgler at han vurderte å gi opp. Han sendte til og med ut en katalog for «Harry Houdinis magiske skole», der han planla å selge triks per postordre, ifølge PBS.

Men i 1899 skulle alt endre seg. Etter en forestilling i en ølhall i St. Paul i Minnesota ble han oppsøkt av vaudeville-tycoonen Martin Beck. Beck hadde ingenting til overs for Houdinis vanlige tryllekunster, men nummeret med håndjernene fascinerte ham. Dagen etter utfordret han Houdini med sine egne håndjern, som den unge magikeren brøt seg ut av uten problemer.

Noen dager senere kom telegrammet som Houdini senere skrev at «forandret hele mitt livs reise», ifølge PBS: Han og Bess kunne åpne i Omaha til 60 dollar i uken – en formue for en mann som var vant til å telle inntektene i cent.

«Ingen lenker kan holde ham», jublet avisen Omaha World-Herald etter premieren i mars 1899, ifølge Historienet.

Erobret Europa – og slo politiet

I 1900 reiste ekteparet til Europa, hvor Houdini skulle bli værende i fem år. Han brøt seg ut av Scotland Yards nyeste håndjern i London, og i Moskva slapp han ut av en fangetransportvogn som angivelig bare hadde én nøkkel – i Sibir.

I Tyskland havnet han imidlertid i trøbbel. Politiet i Köln anklaget ham for svindel i 1901, og saken endte i høyesterett sommeren 1902. Dommeren bestemte at saken bare kunne avgjøres ved at Houdini brøt opp et pengeskap i rettsbygningen.

Houdini, som aldri hadde dirket opp et tysk pengeskap, var ifølge Historienet ikke høy i hatten da han ble ført inn. Han begynte med å røske i den tunge døren – og til hans store forbløffelse gikk den opp med en gang. Skapet var ikke låst. Houdini lot som ingenting og ble blankt frifunnet.

Politimyndighetene måtte både betale bot og saksomkostninger, og Houdini fikk gratis PR over hele verden.

En mester i selvpromotering

Houdini var en pioner i korporative sponsoravtaler. Han inviterte for eksempel ølprodusenter til å lage tønnene han skulle bryte seg ut av, i bytte mot kryss-reklame, skriver National Geographic.

Han brukte også pressen aktivt – både til å spre positive og negative historier om seg selv.

Mange av «utfordrerne» som dukket opp for å teste ham, var ifølge National Geographic trolig plantet av Houdini selv.

– Jeg har blitt veldig inspirert av Houdini. Selv i dag, 100 år etter hans død, er han fortsatt verdens mest kjente magiker, sier Alexx Alexxander.

– Hvorfor?

– Fordi han gjorde noe som var annerledes, han skilte seg ut. Og fordi han alltid hadde en reporter og en fotograf med seg på alt han gjorde. Det ble dokumentert, sier han.

Ofte gjorde Houdini sine stunt på dagtid for å lokke publikum til å komme på hans show senere på kvelden.

Les også: Prøvde seg på Houdini-triks – fryktes omkommet

Da «håndjernenes konge» kom til Paris, hyret han ifølge Historienet syv skallete menn til å sitte på rad og rekke på en fortauskafé. Mennene lettet på hatten etter tur og avslørte skalleisser med én bokstav på hver – som til sammen dannet navnet «Houdini».

I 1908 lovet han 1000 dollar i belønning til hvem som helst som kunne lage et apparat han ikke kunne bryte seg ut av. Så vidt vites gjorde ingen krav på pengene, ifølge National Geographic.

Du kan se flere av Houdinis stunts på YouTube, som DETTE!

Illusjonisten

I 1918 arrangerte Houdini sitt største show noensinne på den enorme New York Hippodrome.

Høydepunktet på forestillingen var en 4500 kg tung elefant ved navn Jennie, som, selv om arenaen var sterkt opplyst, tilsynelatende forsvant i løse luften da Houdini avfyrte en pistol.

Vi har illusjonister i Norge også. Se Alexx Alexxander «trylle» bort Maridalsvannet foran øynene på Oslos daværende ordfører:

De livsfarlige stuntene

Houdinis repertoar ble stadig mer dødsforaktende. I 1908 introduserte han det berømte melkespann-nummeret, der han ifølge PBS minnet publikum om at «fiasko betyr druknedøden». I 1913 kom «den kinesiske vanntortur-cellen», som mange regner som hans største triks – et nummer der han ble senket med hodet først og anklene bundet ned i en vertikal glass- og stålbeholder som var helt fylt med vann.

En assistent sto klar med en øks for å knuse glasset dersom noe skulle gå galt.

Les også: Avslører Houdinis hemmelighet

Innenfor en tidsperiode på rundt to til tre minutter (mens han holdt pusten) klarte Houdini å dirke opp låsene på anklene, snu seg rundt i det trange rommet og komme seg ut av vannet.

Houdini utførte dette nummeret regelmessig helt frem til sin død i 1926, men det gikk ikke uten reell risiko. Houdini ble ofte skadet, og én gang sprakk nyren hans da en havnearbeider knyttet ham for stramt, skriver National Geographic.

Du kan se hans bror Hardeen utføre stuntet HER!

Den 5. august 1926 lot han seg sperre inne i en to meter lang metallkiste som ble senket i bassenget på Shelton Hotel i New York. Før kisten ble senket, holdt han ifølge Historienet en liten tale:

– Hvis jeg dør, er det Guds vilje eller min egen dumhet. Vi får hele tiden vite at mennesket ikke kan leve mer enn tre minutter uten luft, men jeg vil prøve å bevise at det ikke stemmer.

I et personlig brev Houdini dikterte til legen W.J. McConnell samme ettermiddag, beskrev han hvor nære det var å gå galt. Brevet er gjengitt av Historienet:

«I begynnelsen var jeg hemmet av frykt for at det skulle skje en ulykke», skrev han, og fortalte at kisten plutselig skjøt opp mot overflaten under et forsøk på å få luften til å sirkulere.

«Jeg var redd for at den ville springe lekk og vannet fosse inn så jeg druknet.»

Han holdt ut i halvannen time før assistentene fikk ham ut.

Kampen mot spiritismen

Mytene rundt Houdinis stunts skapte også rom for skeptisisme. Men Houdini var ikke fake, snarere tvert om.

På 1920-tallet bregynte Houdini å bruke stjerneposisjonen sin til noe nytt: En knallhard kampanje mot spiritismen som feide over Europa og USA etter første verdenskrig.

Han følte seg forpliktet til å avsløre mediene som påsto de kunne kommunisere med de døde, skriver PBS. Kampen førte til et berømt vennskapsbrudd med forfatteren Sir Arthur Conan Doyle (forfatter av bøkene om Sherlock Holmes, red.anm.), som var en ivrig forsvarer av spiritismen.

Houdini avslørte også tidens mest berømte medium – Mina Crandon, kjent som «Margery» – som svindler, og publiserte et illustrert hefte på 40 sider om saken for egen regning.

Det mystiske dødsfallet

Den 22. oktober 1926 var turneen kommet til Montreal. En student oppsøkte Houdini i garderoben og spurte om det stemte at utbryterkongen tålte slag mot magen uten å kjenne noe.

Houdini bekreftet, men studenten rakk ifølge Historienet å slå ham med harde knyttneveslag før han var forberedt, ettersom Houdini hadde brukket ankelen noen dager i forveien og lå i sengen da slagene kom.

Houdini ignorerte smertene og reiste videre til Detroit. 24. oktober ble blindtarmen hans operert, men infeksjonen hadde allerede spredt seg til bukhulen.

Den nest siste dagen i oktober skrev han optimistisk til en venn at han snart ville være «på topp igjen», ifølge Historienet.

På Halloween den 31. oktober 1926 døde Harry Houdini på Grace Hospital i Detroit.

Dødsårsaken ble oppgitt å være komplikasjoner fra blindtarmbetennelse. Men ingen obduksjon ble gjennomført, og rykter om dødsårsaken har svirret siden. Noen spekulerer ifølge National Geographic i at fiender fra spiritismebevegelsen kan ha planlagt et attentat.

Harry Houdini ble gravlagt i en bronsekiste som egentlig skulle vært rekvisitt i et nummer der han ble levende begravd. Idet kisten ble senket i jorden, hvisket, ifølge Historienet, en av de sørgende:

– Gud vet om han faktisk befinner seg i den?

Houdini hadde lovet Bess at han skulle sende henne en hemmelig kode fra det hinsidige om det var mulig. I ti år deltok hun på seanser i håp om å høre fra ham, skriver National Geographic.

Men stemmen hans var for alltid stilnet.