Frykter MAGA-plask

Da han ble president for snart to år siden, feiret Trumps tilhengere med russisk kaviar, champagne og båtcruise.

– Trump snudde alt. Nå er det vi som er vinnerne, jublet unge republikanere som inviterte VG med på festen.

Budskapet var tydelig: Make America Great Again. Men for veldig mange har virkeligheten blitt en annen.

Gjennom to år har VGs team i USA fulgt Trumps presidentskap tett, både i Det hvite hus, i Kongressen og ute blant amerikanerne. De siste ukene har vi reist rundt i delstatene som kan avgjøre tirsdagens viktige mellomvalg.

Dette viser målingene

• Et gjennomsnitt av de største meningsmålingene tyder på at demokratene kan vinne med 8–9 prosentpoeng av stemmene til Representantenes hus.
• Selv om en rekke valgdistrikter er blitt skrevet om på en måte som gir republikanerne en fordel, så ligger det an til at demokratene kan ta mellom 12–22 nye seter, og dermed få flertall i det største kammeret i det amerikanske parlamentet.
• Men i det mektige Senatet ligger det an til å bli svært jevnt. Syv delstater, Alaska, Iowa, Kansas, Maine, Michigan, Ohio og Texas, er så jevne at det ikke kan spås på forhånd. Demokratene må vinne fire nye seter for å få flertall.

Trump har uansett to år igjen som president – men konsekvensene kan bli store. Mister republikanerne flertallet i Kongressen, risikerer han nye granskinger og svekket politisk handlekraft.

Enda flere kan reise seg og gå.

Løftet om en ny amerikansk gullalder har møtt en annen virkelighet:

To år etter hans triumferende seier mot Joe Biden nærmer Trumps popularitet seg et historisk lavpunkt.

Hvor gikk det egentlig galt? Forklaringen kan finnes i fire bokstaver: MAGA.

På første rad under Trumps presidentinnsettelse satt noen av verdens rikeste menn: Elon Musk, Mark Zuckerberg, Jeff Bezos og flere andre tek-milliardærer.

Siden har dørene til Det hvite hus stått åpne for dem.

Men i Harlem i New York møter VG en helt annen virkelighet.

Seksbarnsmoren Amanda Nunez er på vei hjem fra en matutdeling.

Men nå lokker Trump velgerne med store penger.

Hele 46 000 kroner til hver voksne amerikanske statsborger dersom republikanerne beholder makten i begge kamrene i Kongressen.

Kritikerne kaller det et forsøk på å kjøpe stemmer. Trump kaller det en bonus fra USAs økonomiske suksess.

Men hvor pengene skal komme fra, er fortsatt uklart.

Mens mange amerikanere sliter med regningene, har store teknologiselskaper fått lukrative kontrakter med amerikanske myndigheter. Også presidentens egen familie har skodd seg stort.

Sønnene og døtrene med partnere står gjerne i bakgrunnen når pappa Donald møter pressen.

Trump-dynastiet har ifølge beregningene i VGs gjennomgang tjent over 1,4 milliarder dollar på kryptovirksomhet som presidenten er med på å regulere.

Penger har også strømmet inn fra De forente arabiske emirater, samtidig som Trump har godkjent eksport av avanserte AI-brikker til landet.

Presidenten avviser at hans private forretninger påvirker beslutningene han tar for USA.

Også sønnene Donald Trump Jr. og Eric Trump samt svigersønnen Jared Kushner har omfattende forretningsinteresser. Flere selskaper de har forbindelser til, har mottatt store føderale kontrakter, investeringer eller lån.

Men nå kan de gode tidene for Trumps rikeste støttespillere være truet.

Dersom demokratene vinner Representantenes hus, kan de starte granskinger av forbindelsene mellom Trump-regjeringen og selskaper som Elon Musks SpaceX.

Verdens rikeste mann har selv brukt enorme summer på å støtte republikanerne foran mellomvalget.

Hvorfor?

Han sier dette til VG:

– Han er en opportunist. Rå makt er det eneste han er ute etter. Jeg tror Elon anser Det hvite hus som sitt livs største investering.

– Han ønsker null toll og så lite myndigheter som mulig.

Men det er ikke bare på hjemmebane Trump har snudd opp ned på spillereglene.

Donald Trump har satt USAs allianser på hodet.

I august i fjor møtte VG en sliten Volodymyr Zelenskyj utenfor Det hvite hus. Etter timelange samtaler med Trump var Ukrainas president optimistisk. Denne gangen hadde han sluppet kjeft for manglende dress og utakknemlighet.

– Dette var det beste møtet jeg har hatt med Donald Trump, sa Zelenskyj med raspet stemme.

Kort tid tidligere hadde Trump rullet ut den røde løperen for Russlands president Vladimir Putin i Alaska.

Nå skulle det bli fred. Men krigen fortsatte.

Og Trump har igjen rettet harde anklager mot Zelenskyj, samtidig som han har pleiet forholdet til Putin.

Også USAs gamle allierte har fått merke presidentens uforutsigbarhet.

– Vi trenger ikke være der for Nato, har Trump sagt.

Da VG i fjor møtte ham i Det hvite hus, bekreftet han at Ukraina måtte gi fra seg territorium for å oppnå fred. Statsminister Jonas Gahr Støre la ikke skjul på at han var rystet.

Canada har fått høre at landet kan bli «USAs 51. delstat». Grønland ble truet med maktbruk for at USA skulle sikre sine sikkerhetspolitiske interesser. Selv Trumps egne partifeller i Kongressen reagerte med sjokk.

Da VG møtte Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt etter et krisemøte i Washington, var det lite å feire.

USAs gamle rival Kina fikk en helt annen mottagelse.

I påvente av den nye, storslåtte ballsalen i Det hvite hus ble president Xi Jinping vartet opp med pomp og prakt i Washington, der han også møtte noen av USAs mektigste tek-milliardærer.

Én alliert har USA stått last og brast med: Israel.

Sammen gikk de til krig mot Iran – men den har ikke gått som planlagt.

Det merker amerikanerne på lommeboken.

Krigen mot Iran skulle vare noen uker. Åtte måneder senere er den fortsatt ikke over.

Iran svarte med å stenge Hormuzstredet, en av verdens viktigste transportårer for olje. Drivstoffprisene har skutt i været.

Ved en bensinstasjon i New York møter VG sinte bilister.

– Dette kan vi takke Trump for, sier Henry Molina.

Den dyre dieselen rammer også bønder, transportører og matprodusenter. Til slutt havner regningen hos forbrukerne.

Samtidig har Trumps tollpolitikk bidratt til dyrere importvarer. Og prisene har steget raskere enn lønningene.

Trump hevder likevel at USAs økonomi aldri har vært bedre. Men tallene viser at amerikanernes kjøpekraft har falt det siste året.

Kinser Jensen stemte på Trump sist. Nå er han usikker på om han vil gjøre det igjen.

For Iowa-bonden betyr de doble dieselprisene at han vil få 650.000 kroner mer i utgifter i år. Alle maskiner på gården går på diesel.

Og mens regningene vokser, gjør også sinnet det.

Trump skryter av at USAs økonomi aldri har vært bedre. Noe er sant, annet er overdrevet, og en del av påstandene hans er uriktige.

Dette sier Trump om økonomien

Under et valgmøte i Ohio nylig brukte Trump mye av taletiden på å hylle det han hevder er tidenes beste økonomi.

Dette er noen av påstandene, sjekket mot offisiell statistikk:

Trump hevder blant annet at gjennomsnittsinntekten i USA aldri har vært høyere enn nå.

• Det er riktig, men unyansert: Medianlønnen er nå på over 830 000 kroner per husstand, som er rekord. Men medianinntekten etter skatt er ikke rekordhøy. Samtidig har prisene steget raskere, slik at gjennomsnittlig kjøpekraft har gått ned det siste året.

Amerikanere flest har bedre råd enn noensinne, ifølge Trump.

• Det er misvisende: Selv om lønningene stiger i dollar, har prisene steget raskere. Gjennomsnittlig timelønn i privat sektor økte med 3,0 prosent det siste året, mens prisene steg med 3,7 prosent. Det betyr at den gjennomsnittlige timelønnen, justert for inflasjon, har falt med 0,7 prosent. Amerikanerne får dermed mindre igjen for hver arbeidstime enn for ett år siden.

– Aldri har flere amerikanere vært i arbeid, arbeidsledigheten er rekordlav, lavere enn noensinne, sier Trump.

• Det er delvis riktig, delvis feil: Arbeidsledigheten i USA er lav, 4,2 prosent, men har vært lavere både under Biden i 2023, under Trump selv i februar 2020, og betydelig lavere historisk, blant annet på slutten av andre verdenskrig. Samtidig er det riktig at antallet lønnsmottagere er høyere enn noensinne, 159 millioner amerikanere er nå i lønnet arbeid. Men det skyldes delvis at befolkningstallet har steget.

– Det er bare bensin som er dyrt. Men bensinen var dyrere under Biden, og snart vil oljeprisen falle som en stein, varsler Trump.

• Det er misvisende: Gjennomsnittsprisen på bensin er nå 38,5 prosent høyere enn da Biden gikk av i januar 2025. Men på det høyeste under Biden, i juni 2022, var prisene enda høyere enn nå. Bensinprisene steg med 9,1 prosent i september i år, men noen delstater har kuttet moms på bensin nå før mellomvalget.

– Mat er billigere nå, det var tidenes prisvekst da jeg tok over, sier Trump.

• Det er feil: Matvareprisene har økt med 3,3 prosent i gjennomsnitt siden Trump tok over. Prisveksten var til tider mye høyere under Biden da coronapandemien herjet, men var litt lavere da Biden gikk av enn den er nå. Inflasjonen generelt steg til 3.7 prosent i september.

Trump bruker ofte prisen på egg som eksempel i talene sine. Da han overtok, var prisen var fem ganger høyere enn i dag, påstår han.

• Dette er overdrevet: Prisen har sunket med litt over 50 prosent, fra nær fem dollar for et dusin, til nær 2,3 dollar nå. Årsaken til de høye prisene ved årsskiftet 2024/2025 var fugleinfluensa og nedslakting av høner.

Fattigdommen i USA er den laveste noensinne, også blant svarte og latinos, ifølge Trump.

• Det er delvis riktig, delvis feil: Den offisielle fattigdomsraten falt til 10,2 prosent i 2025, et historisk lavt nivå. For latinos var raten rekordlav. Men for svarte amerikanere var fattigdomsraten derimot høyere enn det laveste nivået fra 2022.

Se kildene

Avgiften Trump har satt på varer fra utlandet rammer handlende amerikanere hos varehuskjeden Walmart.

Avokadoen fra Mexico, mobiltelefonen fra Kina, bildelene fra Canada og laksen fra Norge er blitt dyrere – med priser som er nesten tre prosentpoeng høyere for den jevne amerikaner.

I april falt kjøpekraften for første gang på tre år. Nå vurderer Trump selv å skru ned på stål- og aluminiumstollen.

Vil det dempe det økende sinnet i den amerikanske befolkningen?

Tidligere fylte Donald Trump stadioner med jublende tilhengere. Nå er det mer glissent på tribunene. Og flere går før presidenten har snakket ferdig.

De fleste MAGA-velgerne elsker fortsatt Trump. I et fylke i Georgia der 89 prosent har stemt på ham, er de VG har snakket med, fortsatt lojale.

– Det gjør vondt før det blir bedre tider. Gi ham tid, vi er på riktig vei, sier kjøpmannen Bo Garrison i fylket Homer.

Andre har begynt å tvile.

Det er særlig velgerne som sluttet opp om Trump i 2024, uten å tilhøre den harde MAGA-kjernen, republikanerne nå må mobilisere.

Anleggsgartner Paxton Phillips, som VG treffer mens han skifter olje på pickupen i Ohio, stemte på Trump tre ganger.

Nå er han forbannet.

Misnøyen er økende.

Bare 37 prosent mener Trump gjør en god jobb, ifølge målingene VG viser til. Siden mars har kurven gått jevnt nedover.

Enda færre, kun 20 prosent, er fornøyde med håndteringen av levekostnadene.

Samtidig er splittelsen i USA dyp.

Mange familier unngår fortsatt å diskutere politikk, det blir bare krangling. Betente temaer som selvbestemt abort, transrettigheter, migranter og sosialister holdes langt unna mange middagsbord.

Følelsene er sterke.

Trump lovet tidenes massedeportasjon. Så rykket ICE og andre føderale styrker inn i Minneapolis. To amerikanske statsborgere ble skutt og drept.

Dødsfallene utløste sterke protester og ny debatt om myndighetenes maktbruk.

For to år siden feiret MAGA-bevegelsen Donald Trumps retur til Det hvite hus. Tirsdag skal amerikanerne stemme igjen.

Trump blir sittende som president.

Det store spørsmålet er i hvilken grad han og republikanerne makter å holde hodet over vannet – eller om det ender med et sviende MAGA-plask.