Frida (21) hatet å løpe: Disse grepene snudde alt

• Frida Leonore Næss gikk fra å hate til å elske løping etter et vendepunkt på Hawaii.
• Nå deler hun sin løpeglede på sosiale medier, men påpeker viktigheten av å sette realistiske mål.
• Løpeeksperten Ingrid Eriksen støtter hennes entusiasme, men advarer mot å bruke sosiale medier som en mal for egne treningsrutiner.

Noen få, helt konkrete grep gjorde at hun gikk fra å hate løping til å elske det.

I dag beskriver hun en nærmest euforisk løpeglede – noe hun deler mye av i sosiale medier.

Løpeekspert Ingrid Eriksen i Løperådet hyller løpegleden hennes, men mener samtidig at man bør være kritisk til treningsråd fra influencere.

– Man burde være forsiktig med å bruke treningshverdagen til en profil man følger som målestokk for hva ens egen kropp burde tåle, sier løpeeksperten.

For Frida Leonore Næss var løping lenge bare «kjedelig og vondt». Selv om hun vokste opp i en aktiv familie, hatet hun å løpe i mange år.

Nå sliter hun med å ta hviledager.

– Jeg får oppriktig abstinenser, sier hun lattermildt.

Løpegnisten ble først tent da hun var 16 år. Én løpetur trekker hun frem som «vendepunktet».

• 

– Jeg husker at jeg løp på Hawaii og kjente en overveldende takknemlighet og lykke for at jeg har en kropp som kan bevege seg. For første gang kjente jeg meg rask og sterk, sier hun og beskriver det velkjente fenomenet «Runners high».

For å komme dit måtte det noen helt konkrete grep til.

– Jeg hadde løpt jevnlig i ett år før jeg opplevde dette. Derfor er det viktig å ikke gå for hardt ut med en gang så man mister motivasjonen til å fortsette, for da kommer man aldri dit, forklarer hun.

Hvordan kom hun seg til løperusen?

I starten var ikke fokuset på hvor langt hun løp, men hvor lenge. Hun begynte med fem minutter av gangen.

– Jeg begynte på 5 minutter løping sammenhengende, og så 10, og så 15, og så 20. Så jeg bygde meg opp gradvis.

Hun understreker også at man ikke må være redd for å ta pauser underveis.

– Det er ikke noe i veien for å stoppe og gå heller. Man må være litt snill med seg selv. Det viktigste er å sette seg mål og rutiner som man faktisk klarer å opprettholde.

Slik bygget Næss seg gradvis opp til et nivå der hun kunne oppleve det hun beskriver som en «ubeskrivelig løperus».

Næss´løpeprogram for nybegynnere:

Uke 1–3

Tirsdag: 1 x 5 minutt jogg.

Torsdag: 1 x 5 minutt jogg.

Lørdag: 1 x 5 minutt jogg.

Total joggetid: 15 minutter

Uke 3–6

Tirsdag: 1 x 10 minutt jogg.

Torsdag: 1 x 10 minutt jogg.

Lørdag: 1 x 10 minutt jogg.

Total joggetid: 30 minutter jogging

Uke 6–9

Tirsdag: 1 x 15 minutt jogg.

Torsdag: 1 x 15 minutt jogg.

Lørdag: 1 x 15 minutt jogg.

Total joggetid: 45 minutter jogging

Uke 10–12

Tirsdag: 1 x 20 minutt jogg.

Torsdag: 1 x 20 minutt jogg.

Lørdag: 1 x 20 minutt jogg.

Total joggetid: 1 time jogging

Næss sier det er lurt å fokusere mer på tid enn distanse, og anbefaler å bake de korte joggeturene inn i en litt lengre gåtur.

Hun anbefaler å øke gradvis og kjenne etter at man ikke går for fort frem når man begynner å løpe.

Ingrid Elise Sønstebø-Sundt

Journalist

Etter den første «runners high»-opplevelsen bestemte hun seg for å gjøre løpingen til en fast del av livet.

– Jeg tenkte bare «Hvis jeg kan oppleve dette her igjen, så skal jeg virkelig det».

Hun mener nøkkelen til å komme over kneika er å slutte å sette urealistiske mål.

– Folk går på sosiale medier og ser på alle som løper halv- og helmaraton og tenker «Ok, nå skal jeg også løpe en mil i helgen». Så føles det så tungt at man kommer aldri dit.

Sosiale medier eller det virkelige liv?

Ingrid Eriksen i Løperådet roser Næss løpeglede. Hun mener også at det er viktig å sette egne mål basert på egne forutsetninger, ikke treningsinfluencerenes.

– Det er også verdt å huske at sosiale medier er en arena der profiler lever av synlighet, engasjement og oppmerksomhet, legger hun til.

Eriksen presisere at det ikke må bety at motivasjon eller løpeglede er spill for galleriet.

– Men plattformene belønner ofte det som skiller seg ut. Da kan grensene gradvis flyttes: lengre distanser, tøffere utfordringer, mer ekstreme prosjekter og stadig nye mål skaper gjerne mer oppmerksomhet enn den rolige halvtimen på vei hjem fra jobb.

Plutselig kan det nesten fremstå som om en vanlig løpetur eller en lokal 5-kilometer ikke er «nok», selv om det er det for de aller fleste.

– Mennesker har dessuten svært ulike utgangspunkt: Genetikk spiller inn, men også jobb, studier, barn og familie, økonomi, søvn, tidligere treningsbakgrunn og tilgang til tid, behandling og fasiliteter. Derfor bør man være forsiktig med å bruke treningshverdagen til en profil man følger som målestokk for hva ens egen kropp burde tåle.

– Det er viktig å si noe om hvordan løping fremstilles i sosiale medier akkurat nå:

– Influencere kan absolutt inspirere oss, men sosiale medier vil alltid være et nøye utvalgt utsnitt av et menneskes liv, også når innholdet oppleves personlig og ekte. Vi ser løpeturen, distansen, treningsklokken og mestringen de kjenner på, men ikke nødvendigvis alle forutsetningene som ligger bak.

Les også: Advarer mot trenings­influensere: – Penger og klikk rår

Dette gjør løpingen «gøy» for Næss:

1. Løp for hodet, ikke kroppen:

– Det er ikke alle dager løping er like gøy, men da er det likevel viktig for meg å komme meg ut. Jeg setter meg mål om å klare én kilometer, men når jeg først er ute blir det ofte mer enn det.

Da er det ikke kroppen og kondisjonen hun trener, men viljestyrken og disiplin, sier hun.

2. Løp deg til en annen virkelighet:

En viktig teknikk hun bruker på løpeturene, er å visualisere mål hun jobber mot.

– Jeg pleier faktisk å forestille meg et mål jeg jobber mot, og at jeg later som at når jeg er ferdig med løpeturen, så kommer jeg til det målet.

Hun beskriver det som en form for «løpe-manifestering» og dagdrømming.

– Det høres litt teit ut, men man får faktisk veldig mye energi av det. Det er en aktiv form for dagdrømming.

3. Bruk løping som støydemping:

Løpingen gir henne avbrekk fra hverdags-støy og tankekjør, sier hun.

– Det er en måte å koble hodet av fra hverdagens stress. Da er man mer i øyeblikket.

4. «Løpe-tasking»:

Hun anbefaler å multi-taske med løping der det lar seg gjøre:

– Cirka to-tre ganger i uken har mamma og jeg vårt businessmøte på løpeturen. Da prater vi strategi og hvordan vi skal bygge videre på karrieren.

Hun tror flere burde flytte møtene ut på løpesko og turstier.

– Man burde egentlig ta møtene på løpetur eller når man er ute og går i naturen. Det er da man blir inspirert.

5. Gjør at du kan glede deg:

Er du demotivert en dag? Finn enkle måter som kan gjøre at du gleder deg til løpeturen.

– Hvis du «quer» sanger hele dagen så du har en skikkelig bras spilleliste å sette på, eller har en favorittpodkast, eller tinger en venn, så syns i alle fall jeg ofte at løpeturen blir morsommere.

6. Energi, energi, energi:

Spis godt og ha nok energi i kroppen før du trener.

– Vi må tørre å snakke om mat og restitusjon

Skal kroppen ha effekt av treningen man gjør, må den også få nok energi, mener Eriksen.

– Det må vi tørre å snakke om. Spis nok, sov så godt du kan, ha rolige dager og ta signaler som vedvarende smerter, tretthet eller f.eks. endringer i menstruasjon på alvor.

Ved spørsmål om trening, kropp og helse vil hun alltid anbefale å søke kunnskap hos fagpersoner fremfor enkeltprofiler i sosiale medier.

– Hva er det viktigste rådet til en som ønsker å bli glad i løping, da?

– La deg gjerne inspirere av andre, men tør å gå din egen vei. Løpegleden kommer sjelden av å prøve å leve opp til andres treningsliv. Den kommer når du finner en måte å løpe på som faktisk fungerer i ditt eget, svarer hun.

– Har vært 20 kilo tyngre

Løpingen så viktig for Næss at hun beskriver seg som avhengig.

– Noen er avhengig av nesespray og brus og sånne ting. Men det jeg er avhengig av, er løping, sier hun og ler litt.

– Hvis jeg ikke får løpt, så får jeg nesten abstinenser. Det bare kribler i kroppen. Jeg blir rastløs, men samtidig slapp. Jeg blir nesten litt fyllesyk, det er helt merkelig.

Les også: Frida Leonore (21): – Slitt med selvbildet mitt

Næss har tidligere vært åpen om sitt vanskelige forhold til kropp og mat. Hun er tydelig på at hun i dag ikke løper for å se ut på en bestemt måte – selv om det ikke alltid har vært sånn.

– Da jeg var yngre løp jeg for å brenne kalorier og bli tynnere. Men i dag løper jeg selvfølgelig for å komme i form, men aller mest for å tømme hodet mitt.

Hun har en klar beskjed til unge jenter som sliter med kroppspress:

– Vær snille med dere selv. Ikke bruk løpingen som en straff. Det kommer bare til å ødelegge løpegleden man eventuelt kunne hatt.

Hun forteller at hun selv har erfart at vekten på badevekten ikke bestemmer hvordan man har det.

– Jeg har vært 20 kilo tyngre enn jeg er nå. Jeg hadde like dårlig selvbilde da jeg var på mitt slankeste som på mitt tyngste. Det handler ikke om hva som står på vekten. Det handler om hvordan du ser på deg selv.

Fridas treningsprogram:

Hun prøver å få annenhver dag med løping og styrke. Det kan variere fra uke til uke, men en typisk treningsuke for Næss kan se slik ut:

	Løpeøkt:	Styrkeøkt:
Mandag:	Rolig løpeøkt. Kort økt på 6-12 kilometer
Tirsdag:		Overkroppsøkt
Onsdag:	Rolig løpeøkt. Lang økt på 12-20 kilometer
Torsdag:		Underkroppsøkt
Fredag:	Rolig løpeøkt. Kort økt på 6-12 kilometer
Lørdag:		Overkroppsøkt
Søndag:	Rolig løpeøkt. Lang økt på 12-20 kilometer

– Er ikke så teknisk på pace, og pleier å ligge på samme pace på alle løpeturene. Noen ganger tar jeg roligere turer med lavere pace om jeg føler jeg trenger det, og andre dager har jeg mer energi og løper fortere.

Hun legger til at hun trives best på løpetur ute, og at hun er litt spent på hvordan det blir til vinteren.

– Løper veldig sjeldent intervaller etter som jeg synes dette er kjedelig, og det samme gjelder tredemølle. Så blir spennende å se hva som skjer til vinteren når det blir vanskeligere å løpe ute.

Nybegynner og usikker på hvor du skal starte? Sjekk ut VG Puls´løpeguide til nybegynnere:

Les også: Løpeprogram for nybegynnere

Sjekk ut VG Puls´ løpskalender her:

Vil du lese om løping og trening? VGs magasin Puls inneholder 100 sider om treningsprogrammer, løperåd fra fagfolk og historier fra løpere, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)