Får dem til å se usikre ut

Mandag godkjente regjeringen planene for nok et datasenter, denne gang i Orkland. Det skal bli tre ganger større enn dagens største.

Dette går egentlig som planlagt. I regjeringens strategi fra 2025 står det at Norge skal være attraktivt for datasentre.

– Datasentre er vår tids moderne smelteverk, sa daværende statsråd Karianne Tung (Ap) i fjor på en energikonferanse i Trondheim, ifølge Montel.

Etter at Tung gikk av tidligere i høst, har motstanden blitt enda mer uttalt.

Her hjemme ønsker SV, Sp, MDG, KrF og Rødt midlertidig stans. Høyre og Frp ønsker strengere regulering.

Og mer interessant, advarslene kommer også fra maktens indre kontorer.

Byråkratene i NVE snakker nå om svindyr strøm. Det er vanskelig å lese det som annet enn en beskjed til regjeringen om å bremse.

Tekna krevde mandag stans i tildelingen av strøm til nye datasentre.

Hadde det ikke vært for at Frp vingler, kunne det tirsdag blitt flertall på Stortinget for en hastestopp.

Teknologirådets ferske rapport hjalp heller ikke på entusiasmen. Sentrene kan i teorien sluke massivt med norsk vannkraft dersom alle prosjektene realiseres.

Rapporten peker på at store deler av investeringene tas i utlandet. Det samme gjelder verdiskapingen.

Mange norske datasentre leier først og fremst ut husrom med kjøling og strøm. Rapporten sår tvil om forventningene til norske kunnskapsmiljøer rundt sentrene.

«Problemet» er at Norge er et supert land for datasentre: kaldt klima, stabile politiske forhold, relativt billig strøm og mye natur man kan gjøre innhugg i.

Utenlandske firmaer er ivrige. Så lenge det finnes kraft og nettkapasitet, kan de bare stille seg i kø.

Bilder fra Finland går viralt etter at Google hugget ned fotballbane etter fotballbane med skog. Nå etterforskes arbeidet fordi skogen ble ryddet før miljøutredningen var ferdig.

I USA har aktivist Erin Brockovich fått en ny sak, nemlig datasentrenes vann- og strømforbruk, støy og konsekvenser for lokalsamfunn.

Da Statnett tidligere i år avslo en søknad om mer kraft til Forsvarets nye ubåtbase i Ramsund, ble problemet satt på spissen.

Regjeringen måtte innføre et nytt kriterium. Er det snakk om nasjonal sikkerhet, kan man nå snike i kraftkøen. Krypto derimot, skal begrenses.

Men ellers vurderes ikke tildelingen opp mot hva Norge får igjen.

I årevis har argumentet vært at politikerne ikke skal detaljregulere hvem som får kraft. De kan fort la seg forlede av den med best PowerPoint-presentasjon.

Men det argumentet holder ikke lenger. Om alle de pengesterke selskapene gis tilgang til norsk nett og strøm, vil de ta for seg.

Norske kommuner kan i verste fall sitte igjen med litt eiendomsskatt, noen vaktmestere, vaskere og vedlikeholdsfolk, mens strømprisene går enda mer opp.

Regjeringen har prøvd å stanse kritikken ved å vise til datasentermeldingen som kommer i slutten av 2027. Det er for lenge til, det vet de nok også selv nå.

Og kanskje er det ikke så dumt med en pause, om den brukes til å lage nye regler for hvem vi skal si ja til.

Fortsetter byggingen som før, kan vi havne i vindkraftfellen: Motstanden blir så stor at det blir full stopp.

Det ville være dumt det, og. Norsk næringsliv trenger datalagring. Det er bra om sensitive data lagres trygt her hjemme.

Men hva skal prioriteres når «alt» skal være elektrisk og det ikke er nok hverken nett eller kraft?

Datasentre har regnekraft alle kan bruke. Den leies ut til de som vil betale. Hvor går grensen mellom TikTok, nettsky og AI?

Den nye digitaliseringsministeren Torgeir Micaelsen vil neppe få æren for å dra i bremsen. Allerede da han fikk jobben, var Ap bakpå. Fortsatt virker det som partiet sleper beina etter seg.

Årsaken er nok at de ikke helt vet hva de skal gjøre.

Men innfører regjeringen en midlertidig stopp, kan de argumentere for at Norge er altfor attraktivt til å fortsette med frislipp.

Det er på tide å gjøre seg mer kostbar. Når så mange kjemper om å etablere seg her, kan vi stille krav.

Norge bør kunne kreve for eksempel mer skatt, dokumenterte arbeidsplasser og innsyn i kundelister.

For det virker åpenbart nå: Førstemann til mølla kan ikke gjelde når strøm er et stort knapphetsgode.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.