Ødeleggende svartmaling

Norge har mange mangler, og det bra med kritikk av det som ikke fungerer.

Det kan bidra til at vi skjerper oss, og gjøre et godt land bedre.

Det enkelte profilerte investorer driver med er derimot noe helt annet.

De driver systematisk og vedvarende nedrakking av Norge, med påstander om at landet vårt er «ødelagt», og at det meste går galt.

Svartmalingen er kunnskapsløs.

Men mer alvorlig er at med feil analyse, blir den anbefalte behandling feil.

Mindre fellesskap og økt ulikhet er ikke det Norge trenger nå.

De aller fleste internasjonale oversikter viser at Norge er blant de beste landene i verden.

Les også: Vår vidunderlige utedass

Vi er et av landene med høyest verdiskapning og vi har en jevn inntektsfordeling.

Det er selvsagt en mager trøst for norske familier og bedrifter som sliter, men det er uttrykk for at vi i det minste gjør noe rett, når det knapt finnes noe annet land i verden som gjør det bedre enn oss.

Flere av dem som snakker Norge ned, har en fascinerende forkjærlighet for Sverige.

Også jeg mener det er mye bra i Sverige, som lykkes godt med å tiltrekke seg kapital og innovasjon. Det gjør de bedre enn så godt som alle land i Europa, også Norge.

Så der har vi noe av lære av Sverige.

Men å mene at Sverige er et mye bedre land enn Norge, blir likevel feil.

En annerledes økonomi

Norge er rikere enn Sverige.

Verdiskapningen per innbygger er vesentlig høyere.

Ifølge OECD var en gjennomsnittslønn i Sverige i fjor drøyt 550 000 svenske kroner, mens den i Norge var over 730 000 norske kroner.

Tar vi hensyn til valuta og at prisene er høyere i Norge enn i Sverige, er likevel kjøpekraften til en norsk lønnstager nesten 20 prosent høyere enn for en svenske.

Norges økonomi er annerledes enn Sveriges.

Oljesektoren har på godt og vondt hatt stor betydning for hele den norske økonomien.

De siste tiårene har den tiltrukket seg mye kapital, og mye av norsk innovasjon har foregått i leverandørindustrien og i oljeselskapene.

Svært mange av våre beste fagarbeidere, ingeniører og økonomer jobber i denne industrien.

Hvis vi ikke hadde hatt olje, så hadde ikke disse menneskene gått gatelangs uten å gjøre noen ting.

De hadde skapt andre virksomheter og gitt verdiskaping, men med vesentlig lavere lønnsomhet enn vi har fått med oljevirksomheten.

En og annen slapp nordmann

De som er ensidig opptatt av antallet børsnoteringer og tilgang på venturekapital, glemmer noen ganger at dette ikke er mål i seg selv, men virkemidler for å skape vekst.

I Norge har vi det siste tiåret hatt vel så god vekst i fastlandsøkonomien som i Sverige, noe som er et viktigere mål på om vi lykkes i den økonomiske politikken enn antallet børsmisjoner og venturefond.

En forklaring på at det angivelig går så dårlig i Norge, er at nordmenn er late og slappe.

Det finnes nok en og annen nordmann som er litt slapp iblant, men å påstå at nordmenn flest er late, er feil.

Det er få land i verden der en større andel av befolkningen er i arbeid.

Arbeidsledigheten er lav, og sysselsettingen er høy. Og ikke bare det.

Når nordmenn jobber, er vi mer produktive enn de fleste andre.

Norge er helt på verdenstoppen når vi måler verdiskapning per arbeidstime.

Samtidig er det et faresignal at veksten i produktivitet er lavere enn før.

Trøsten er at det er et problem vi deler med svært mange andre vestlige land, og at også her greier vi oss bedre enn de fleste.

Produktivitetsveksten i Norge er omtrent det dobbelte av gjennomsnittet i Europa, og på linje med de andre nordiske landene.

Grunn til uro

Det at Norge er blant verdens beste land i dag, er selvfølgelig ingen garanti for at vi er det i fremtiden.

Og det er utviklingstrekk i norsk økonomi som gir grunn til uro.

Den viktigste er mangel på arbeidskraft.

Det er derfor vi gjennomfører reformer for å få flere i jobb. Endringer i trygdesystemet, ny arbeidsvennlig integreringsstønad, lavere skatt på arbeid og forsøk med arbeidsfradrag er eksempler på dette.

Regjeringen gjennomfører også tiltak for å bedre tilgangen på risikokapital.

Investinor kan investere mer sammen med private i venturefond, ordningen med aksjesparekonto utvides, og vi har startet arbeid med en skattereform.

Fortsatt ansvarlig pengebruk bidrar til å holde orden i norsk økonomi og dermed også trygge grunnlaget for fremtidig verdiskapning og velferd.

Alt dette er kanskje litt traust. Men det er denne type politikk som har bidratt til at vi er ganske gode både på å skape og dele i Norge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.