Domstol: Epstein-aktor ble ulovlig sparket

Saken er del av en større strid om presidentens makt over statsansatte.

• Svanhild Bøe

Oppdatert tirsdag 27. oktober kl. 01:26

• En føderal dommer mener Maurene Comey ble sparket i strid med loven.
• Hun får tilbakevirkende gjeninnsettelse og etterbetalt lønn for deler av 2025.
• Justisdepartementet er uenig i avgjørelsen og varsler anke.
• Administrasjonen har brukt artikkel II til å sparke flere hundre føderalt ansatte.

Maurene Comey jobbet i nærmere ti år som føderal aktor og var involvert i sakene mot Jeffrey Epstein, Ghislaine Maxwell og Sean «Diddy» Combs.

Så ble hun i juli 2025 sparket uten at det ble oppgitt noen grunn.

En føderal dommer har mandag slått fast at Trump-administrasjonen ulovlig sparket Comey fra jobben som aktor i New York.

Oppsigelsesbrevet viste til artikkel II i USAs grunnlov, men ga ingen konkret grunn.

Retten har bestemt at hun på papiret skal regnes som ansatt fra oppsigelsen i juli 2025 til hun begynte i ny jobb i desember. Hun skal få lønnen hun mistet i perioden, melder AP.

Justisdepartementet innrømmet senere at oppsigelsen ikke var begrunnet i saklige forhold eller arbeidsprestasjonene hennes, går det frem av dommen.

Dommer Jesse M. Furman avgjorde ikke hvorfor hun mistet jobben. Han slo derimot fast at oppsigelsen brøt føderal lov, maktfordelingsprinsippet og hennes rett til forsvarlig saksbehandling.

Justisdepartementet hevdet at justisministeren kunne sparke henne på vegne av presidenten, og at Kongressen ikke kunne begrense denne makten. Furman avviste argumentet.

Departementet er uenig og skal anke, ifølge CBS News.

Pekte på faren

Comey mener hun ble sparket fordi hun er datteren til tidligere FBI-sjef James Comey, eller på grunn av antatte politiske meninger, ifølge AP.

Trump sparket James Comey i 2017, mens FBI etterforsket mulige forbindelser mellom Russland og Trumps valgkamp. Trump har siden gjentatte ganger gått hardt ut mot ham.

Samme dag som dom falt i datterens sak, ble det kjent at Comey igjen er tiltalt av Justisdepartementet, denne gangen for å ha videreformidlet informasjon om nasjonalt forsvar i 2016.

Det amerikanske justisdepartementet sier at saken mot Comey ble reist for å stoppe foreldelsesfristen, og at etterforskningen fremdeles pågår, ifølge en talsperson.

Comey sa i en video på Instagram at «de er tilbake igjen» og henviste til Justisdepartementet, men ga ingen ytterligere detaljer. «Jeg er fortsatt uskyldig,» la han til. Han har bedt retten avvise saken, ifølge Reuters.

Har skjedd før

Comey er ikke den eneste føderalt ansatte som har fått medhold i at Trump-administrasjonen sparket henne ulovlig.

Mary Comans var økonomidirektør i kriseetaten FEMA. Da hun ble sparket i februar 2025, viste oppsigelsesbrevet bare til artikkel II.

Regjeringen anklaget henne også offentlig for å ha gått utenom ledelsen og sørget for store utbetalinger til «luksushoteller» for migranter.

Elon Musk hevdet at hun hadde kanalisert 58 millioner dollar til hotellene og kalte det en «kriminell handling».

En dommer slo fast at Comans mistet både jobben og muligheten til å forsvare navnet sitt uten behandlingen hun hadde krav på.

Retten tok ikke stilling til om anklagene var sanne, men slo fast at Comans ikke hadde fått mulighet til å forsvare seg mot dem.

Også denne dommen er anket.

Strid om presidentens makt

Bak begge sakene ligger en større konflikt. Trump-administrasjonen mener artikkel II gir presidenten rett til å fjerne underordnede som utøver makt på hans vegne.

Civil Service Reform Act fra 1978 gir samtidig mange føderalt ansatte vern mot vilkårlige oppsigelser, samt krav på varsel og mulighet til å svare.

Ingen av disse kravene ble fulgt i Comeys tilfelle. Justisdepartementet erkjente selv i retten at de lovbestemte prosedyrene ikke var fulgt.

Administrasjonen har brukt artikkel II ved oppsigelsen av flere hundre ansatte, ifølge CBS News.

Andre oppsigelser er fortsatt til behandling. De tidligere immigrasjonsdommerne Megan Jackler og Brandon Jaroch mistet jobbene i februar 2025.

CBS News skrev i august at saken skulle behandles av den føderale ankedomstolen i løpet av høsten.