– Det må aldri komme et datasenter her

Anita Holgersen og Trine Berit Josdal klatrer inn under anleggsgjerdene til Greenscale i den lille grenda Josdal på Sørvestlandet. Den nedhugde skogen er et åpent sår i landskapet.

– Det er vondt. Lenge orket jeg ikke gå opp hit, sier Holgersen.

På et område tilsvarende 60 fotballbaner skal det britiske AI-selskapet Greenscale, med 33 tyske milliarder i ryggen, bygge et av Norges største datasentre.

Raseriet mot datasentre som dette har vokst og vokst. I USA har lokal motstand forhindret datasenterprosjekter verdt 68 milliarder dollar.

Nå ulmer det for alvor i Norge også.

På Greenscales tomt i Sirdal er det helt stille denne onsdagen. Terrenginngrepene har stanset opp.

Det har disse to bidratt til: Hytteeier Anita Holgersen i vaffeljakke og Hunter-støvler, og fastboende Trine Berit Josdal i ullgenser og pannebånd fra OL i ’94.

Begge elsker Sirdal, og begge hater datasenter.

I ett år har de kjempet mot milliardplanene.

– Hadde vi ikke tatt denne kampen, tror jeg den yngre generasjonen ville dømt oss, sier Josdal.

– Det må aldri komme et datasenter her, sier Holgersen.

Grasrotopprør

Fra Tonstad, Sirdals hovedsete, snirkler veien seg oppover til grenda Josdal. Her, fra den gamle stallen til Trine Berit Josdal, har de to kvinnene startet et grasrotopprør.

Det var i fjor sommer at hun oppdaget de enorme planene til Greenscale lenger nede i dalen. Hun visste at området lenge hadde vært regulert til industri, men sier hun fikk sjokk da hun så tegningene.

Hele sommeren leste hun seg opp. Hva var egentlig disse datasentrene?

Så ringte hun Anita Holgersen.

Holgersen har røtter i Sirdal og på familiehytta, et steinkast fra datasentertomten, hadde hun sett for seg pensjonisttilværelsen. Nå orker hun knapt tanken.

– Da jeg så planene, ble jeg målløs.

Nå er de en gruppe på åtte som kjemper sammen. De er fagfolk, politikere, hytteeiere og fastboende.

400.000 på advokat

På hytta til Holgersen, som faren i sin tid bygget, rigger de to kvinnene seg til sitt regelmessige Teams-møte med gjengen.

Denne onsdagen logger tre andre seg på. Stemningen er god, men alvorlig. De diskuterer Greenscales eierstruktur og en ny e-post til Statsforvalteren.

– Vi føler oss invadert av krefter som vil dra samfunnet i feil retning, sier hytteeier Kaare Finbak, en av dagens møtedeltagere.

Motstandsgjengen har gravd i dokumenter, sendt klager og brukt over 400.000 kroner på en advokat som representerer rundt 40 personer. De har arrangert folkemøter, og Facebook-gruppen deres teller 860 medlemmer.

De mener informasjon og varsling fra kommunen har vært mangelfull.

– Det har vært mange søvnløse netter, sier Holgersen.

Greenscale advarer regjeringen

I Sirdal har motstanderne skapt så mye trøbbel at det «utgjør en betydelig risiko» for prosjektet. Det skrev Greenscale i et langt brev til digitaliseringsministeren i juli i år.

Striden handler om en reguleringsendring kommunen gjorde i 2024. Etter en rekke klager, blant annet fra Josdal og Holgersen, bestemte Statsforvalteren seg til slutt for å se på saken.

Det har fått konsekvenser.

Nå skal Statsforvalteren avgjøre om det to år gamle vedtaket er gyldig eller ei. I mellomtiden står arbeidet på tomten stille.

I samme brev til statsråden skriver Greenscale at statsforvalterens inngripen «svekker Norges omdømme som vertsland for denne typen investeringer».

Om statsforvalteren opphever vedtaket, må kommunen kjøre en full konsekvensutredning.

På hjemmekontoret på Høvik utenfor Oslo møter E24 Nenad Keseric, foreløpig Greenscales eneste ansatte i Norge. Sivilingeniøren, med erfaring fra blant annet Equinor og Statnett, ble norgessjef i juni.

Ambisjonene for datasenteret i Sirdal er store. Støyen skal minimeres, og målet er å utnytte spillvarmen og på den måten skape nye næringer.

Men først må selskapet komme i gang med byggingen. Keseric understreker at de respekterer de pågående prosessene, selv om de forsinker prosjektet.

Han mener datasenteret har bred støtte lokalt, men erkjenner at enkelte innbyggere og hytteeiere er bekymret.

– Det er viktig at deres bekymringer blir grundig vurdert. Vårt ansvar er å lytte, gi klare svar og arbeide for å minimere innvirkningen på lokalsamfunnet, sier han.

AI-boom

Lignende små grasrotopprør som i Sirdal, dukker opp flere steder i Norge. Fra fakkeltog i Time kommune til at en aksjonsgruppe fikk stanset et stort datasenter i Sandnes.

Bakteppet er en enorm global etterspørsel etter AI-regnekraft. Mange små, søvnige byer verden over våkner opp til datasenterplaner i nabolaget.

De samme bekymringene går igjen: Det er stort, det er stygt, det støyer og krever enormt med kraft. Og uansett hva datasenterselskapene sier, tror ikke skeptikerne hverken på antall arbeidsplasser eller at overskuddsvarmen vil brukes.

Vil ha arbeidsplasser

Fra ordførerens kontor ser Jonny Liland (Ap) ut over fjellene og på de mange høyspentledningene som snor seg ut av bygda.

Sirdal, som en gang var en fattig landbrukskommune, er i dag en av Norges rikeste på grunn av all kraften den produserer. Men 95 prosent sendes ut, enten til andre byer eller til Tyskland.

Liland forteller at kommunen mener det er rimelig at også noe av energien som produseres skal skape lokal vekst, utvikling og arbeidsplasser.

– For hva tror du skjer med kraften som går ut av Sirdal? Til kraftkrevende industri og datasentre, sier han.

Industritomtens plassering er ikke tilfeldig: Den skal ligge vegg i vegg med transformatorstasjonen der den omstridte Nordlink-kraftkabelen går til Tyskland.

Liland påpeker at Statnetts utbygging allerede har ødelagt området.

Liland er frustrert over at saken ofte fremstilles enklere enn den er. Han forklarer sakens gang helt tilbake til 2013, da området ble regulert til industri.

– Kommunen har gjort alt riktig. Vi har etterstrebet å følge lover og regler, og ikke minst regjeringens datasenterstrategi, sier han.

Han er også frustrert over statsforvalteren. Da de gjorde reguleringsendringen i 2024, ba de to ganger om tilbakemelding. Ser dette ok ut? Ingen svar.

Han mener statsforvalteren har forsømt sin veiledningsoppgave.

Selv om Anita Holgersen og Trine Berit Josdal har funnet frem høygaflene, er mange av sambygdingene mer avslappet til planene. Mange synes det er bra med arbeidsplasser og vekst. Ikke alle er så begeistret for motstanden.

– Det har blitt så mye negativitet at man nesten lukker ørene, sier Merete Liland, som er ordførerens tremenning.

Hun har tatt en pause fra jobben på kraftverket. Tidligere jobbet hun i mange år med reiseliv i kommunen.

Sirdal trenger utvikling, mener hun. Og tomten ligger jo på et område som allerede er utbygget på grunn av transformatorstasjonen.

– Utviklingen kan ikke stå stille. Ei heller i Sirdal, sier hun.

For Holgersen og Josdal har kampen de startet i Sirdal vokst seg ut av den lille kommunen og blitt en del av en større nasjonal debatt.

Motstandsgjengen vil ha på plass en nasjonal regulering av datasenterindustrien og umiddelbar frys av utbyggingen.

Og uansett hva Statsforvalteren bestemmer seg for, er det ikke aktuelt å gi seg.

– Vi kommer til å fortsette, sier Trine Berit Josdal.