• Fra 1. desember får rundt 50.000 kvinner hormonbehandling på blå resept, men ordningen omfatter ikke psykiske og fysiske overgangsalder-plager der det ikke er hetetokter.
  • Camilla Holth vurderte uføretrygd da hukommelsen sviktet. Hun forteller at hormonbehandling hjalp.
  • Høyre vil at også psykiske plager og hjernetåke skal kunne gi refusjon etter en medisinsk vurdering.

Det skjer en kvinnehelse-revolusjon om to uker når hormonbehandling for 50.000 norske kvinner i overgangsalderen kommer på blå resept.

Men Høyre-leder Ine Eriksen Søreide er ikke helt tilfreds. Hun vil «uppe gamet» enda mer for kvinnene midt i livet.

VOKSENT KVINNELIV: Ine Marie Eriksen vil hjelpe flere kvinner med overgangsplager. Damen på maleriet bak henne er Karen Platou, Høyre-kvinnen som midt i livet ble valgt inn som Norges første kvinne til å møte fast på Stortinget. Foto: Fredr
VOKSENT KVINNELIV: Ine Marie Eriksen vil hjelpe flere kvinner med overgangsplager. Damen på maleriet bak henne er Karen Platou, Høyre-kvinnen som midt i livet ble valgt inn som Norges første kvinne til å møte fast på Stortinget. Foto: Fredrik Solstad / VG

Frem til nå har 96 prosent av norske kvinner som bruker hormonpreparater i overgangsalderen måttet betale selv, fordi kriteriene for blå resept var svært strenge.

Men fra 1. desember får rundt 50.000 norske kvinner med alvorlige og langvarige overgangsplager som hetetokter, nattesvette og tørre slimhinner, såkalte vasomotoriske symptomer, dekket store deler av utgiftene.

Men refusjonsordningen gjelder ikke dem som «bare» sliter med plager som søvnproblemer, nedstemthet eller kognitiv svikt.

Det holder ikke for Ine Eriksen Søreide (50). Hun vil gå lenger.

Foto: Fredrik Solstad / VG
Foto: Fredrik Solstad / VG

– Overgangsplager manifesterer seg i veldig mange ulike former. Vi trenger denne arbeidskraften, samtidig som folk skal kunne fortsette å ha gleden ved å jobbe, sier Høyre-lederen.

I sitt alternative statsbudsjett som legges frem torsdag, foreslår Høyre å bevilge ytterligere 50 millioner kroner, slik at de kvinnene i klimakteriet som opplever psykiske og fysiske problemer, uten nødvendigvis å være rammet av hetetokter, også skal få innvilget hormonbehandling (HRT) på blå resept.

– Jeg mistet meg selv

Dagen før fremleggelsen samler Høyre-lederen et knippe kvinner for å snakke om overgangsalder og arbeidsliv rundt et ganske intimt møtebord inne på stortingskontoret hennes.

En av dem som setter seg ned er Camilla Holth, flere ganger OL-deltager og VM-medaljevinner fra sin tid på kvinnelandslaget i curling.

For rundt et år siden kjente hun ikke igjen seg selv på jobb.

– Jeg mistet meg selv. Ting ble vanskeligere. Jeg klarte ikke å konsentrere meg, glemte ting og måtte skrive opp mer. Alt gikk liksom mer trått, forteller Camilla Holth.

47-åringen jobber med store og komplekse kredittsaker i Nordea. Hun er vant til høyt tempo, krevende analyser og raske beslutninger.

Men plutselig fungerte ikke hodet som før.

– Jeg ble redd. Faren min hadde vært dement, og jeg begynte å tenke at det samme kunne være i ferd med å skje med meg.

I et halvt år gikk hun rundt med frykten. Samtidig ble hun stadig mer usikker på seg selv.

– Jeg tok ikke på meg oppgaver som før. Jeg krøp litt unna.

Hun hadde ingen av symptomene hun forbandt med overgangsalderen. Ingen hetetokter. Ingen søvnproblemer.

PÅ INES KONTOR: Tidligere OL-deltager Camilla Holth forteller åpent om frykten da overgangsplagene rammet hardt. Foto: Fredrik Solstad / VG
PÅ INES KONTOR: Tidligere OL-deltager Camilla Holth forteller åpent om frykten da overgangsplagene rammet hardt. Foto: Fredrik Solstad / VG

Derfor falt det henne heller ikke inn at det kunne være hormonene som spilte henne et puss.

Regnet på uføretrygd

En arbeidsdag husker hun spesielt godt.

Hun satt med fire–fem store kredittsaker som skulle analyseres, samtidig som telefonene kom og kundene ventet på svar.

– Jeg husker at jeg tenkte: Dette går ikke. Jeg fikk det rett og slett ikke til. Jeg klarte ikke å levere, ble aldri ferdig med noe og klarte ikke å ta beslutninger.

Alt hun tidligere hadde mestret, føltes plutselig uoverkommelig.

Til slutt begynte hun å regne på hvordan hun kunne klare seg økonomisk dersom hun måtte slutte å jobbe.

– Jeg satt faktisk og regnet på uføretrygd. Jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette sånn.

Hjemme ventet to barn og en ektefelle. Men etter arbeidsdagen var det lite overskudd igjen.

– Jeg hadde brukt all energien på å komme meg gjennom dagen. Da hadde jeg ikke så mye mer å gi når jeg kom hjem.

Camilla er gift med Dordi Nordby (61) som var lagkaptein på curlinglandslaget.

I FARTA: Camilla (til høyre) gjør banen klar for steinen som hennes kjæreste Dordi Nordby akkurat har sluppet, under OL i Italia i 2006. Foto: MORRY GASH / AP / NTB
I FARTA: Camilla (til høyre) gjør banen klar for steinen som hennes kjæreste Dordi Nordby akkurat har sluppet, under OL i Italia i 2006. Foto: MORRY GASH / AP / NTB

De to kvinnene har to jenter på 12 og ni år, og bor på Snarøya utenfor Oslo – sammen med cobberdog-hunden Figos.

PÅ TUR: Camilla og hennes ektefelle Dordi nyter friluftslivet sammen.
PÅ TUR: Camilla og hennes ektefelle Dordi nyter friluftslivet sammen.

Høyre vil utvide ordningen

Camilla Holths historie gjør inntrykk på Høyre-leder Ine Eriksen Søreide.

Nå varsler hun at Høyre vil sette av 50 millioner kroner ekstra til hormonbehandling for kvinner i overgangsalderen i partiets alternative statsbudsjett.

Pengene skal bidra til at flere kvinner kan få hormonbehandling på blå resept – også kvinner med andre plager enn de klassiske hetetoktene og nattesvetten.

– Vi ser veldig tydelig akkurat det bildet Camilla forteller om. Mange opplever diffuse plager og tror det kan være noe helt annet. Det kan hindre dem i å jobbe fullt, eller føre til langvarig sykmelding, sier Søreide til VG.

Camilla Holth, Ine Eriksen Søreide og Erica Henriksen. Foto: Fredrik Solstad / VG
Camilla Holth, Ine Eriksen Søreide og Erica Henriksen. Foto: Fredrik Solstad / VG

Fra 1. desember utvides ordningen med hormonbehandling på blå resept. Anslagsvis 40.000–50.000 kvinner kan bli omfattet.

Men Høyre mener ordningen fortsatt blir for snever.

– Vi skulle ønske at regjeringen hadde tatt på alvor det Stortinget ble enige om i april. Regjeringen har ikke lagt inn penger til dette. Det er grunnen til at vi gjør det, sier Søreide.

Hun mener at også kvinner med blant annet hjernetåke, nedstemthet og andre kognitive og psykiske plager må vurderes for refusjon av hormonbehandling.

For Camilla Holth kom vendepunktet etter et arrangement om overgangsalderen på arbeidsplassen.

Foto: Erica Henriksen

Nordea hadde satt kvinnehelse på dagsordenen. I samtalene mellom kollegene etterpå var det én som fortalte om hukommelsesproblemer og problemer med å finne ord.

– Da tenkte jeg: Hæ, kan det være det?

Hun bestilte time hos fastlegen.

Der fikk hun spørsmål om hun var utbrent, deprimert eller stresset.

– Men jeg hadde jo den jobben jeg ville ha. Jeg var der jeg ønsket å være. Alt var egentlig veldig bra, bortsett fra det som skjedde i hodet mitt.

Hun opplevde ikke å komme videre og bestilte i stedet time hos en privat gynekolog.

Der fikk hun hormonbehandling og opplevde fort en bedre hverdag.

Høyres kvinnepolitiske talsperson Margret Hagerup sier at partiet vil be om en videre utredning av hvilke overgangsplager som bør omfattes av blåreseptordningen.

Det gjelder blant annet alvorlige psykiske plager og nedsatt kognitiv funksjon.

Men hvor mange kvinner de ekstra 50 millionene vil hjelpe, kan Høyre foreløpig ikke svare på.

– Å sette et tall på det er vanskelig nå. Vi er veldig glade for den seieren vi har fått, men vi vil lenger, sier Hagerup.

KVINNEKAMP: Margret Hagerup, Erica Henriksen, Camilla Holth og Ine Eriksen Søreide i fullt firsprang gjennom Stortingskorridorene onsdag. Foto: Fredrik Solstad / VG

Hun understreker at det ikke er politikerne som skal avgjøre hvilke symptomer som gir rett til hormonbehandling.

– Det er Direktoratet for medisinske produkter som skal gjøre vurderingene. Og det er leger og helsepersonell som skal forskrive hormonene.

Høyre ønsker med andre ord ikke å gi alle kvinner med hukommelsesproblemer eller nedstemthet automatisk rett til hormonbehandling.

Partiet vil at flere symptomer skal vurderes som grunnlag for refusjon, når legen mener hormonbehandling er riktig.

Tre ganger så høyt sykefravær

Hos Nordea har overgangsalderen allerede blitt en viktig del av arbeidet med å redusere sykefraværet.

Det begynte med noen tall som fikk HMS-ansvarlig Erica Henriksen til å reagere.

Da banken gjorde en utvidet analyse av sykefraværet i siste kvartal av 2023, fant de store forskjeller mellom kvinner og menn.

– Vi så at kvinner mellom 40 og 60 år hadde tre ganger så høyt sykefravær som menn, forteller Henriksen.

Hun begynte å undersøke hva som kunne ligge bak.

Samtidig kom hun over forskning om hvordan overgangsalderen kan påvirke kvinners helse og arbeidsevne.

Erica Henriksenv Foto: Fredrik Solstad / VG

– Jeg ble faktisk helt bergtatt av det vi fant. Jeg er utdannet fysioterapeut, men hadde ikke lært om kvinners overgangsalder. Jeg visste heller ikke at plagene kunne starte så tidlig.

Nordea gjennomførte deretter en anonym spørreundersøkelse blant de ansatte.

Svarene gjorde inntrykk.

Mange kvinner fortalte om konsentrasjonsproblemer og redusert kapasitet på jobb.

Én kommentar har Henriksen særlig festet seg ved.

En kvinne fortalte at hun brukte absolutt all energi på å stå opp, komme seg på jobb og gjøre det hun skulle. Når hun kom hjem, var hun fullstendig tom. Hun orket hverken å ta seg av familien, trene eller være sosial.

Sykefraværet har gått ned

Nordea har siden satt kvinnehelse på dagsordenen gjennom informasjon, lederopplæring og egne kvinnehelseambassadører.

Camilla Holth er en av tre slike ambassadører i banken.

Målet er å gjøre det lettere både for ansatte og ledere å snakke om plager som tidligere har vært tabubelagt.

Henriksen forteller at sykefraværet blant kvinner i alderen 40–60 år har gått ned etter at banken begynte arbeidet.

– Det er ikke tre ganger så høyt lenger. Vi er nede på litt under det dobbelte, vil jeg tro.

Foto: Fredrik Solstad / VG

Ine Eriksen Søreide mener konsekvensene av manglende behandling kan bli store, både for kvinnene selv og samfunnet.

– Jobben er jo mer enn lønn. Det er mestringsfølelse, fellesskap og det å bety noe for andre.

Hun frykter at kvinner som ikke får riktig hjelp, kan ende i langvarige sykmeldinger og i verste fall falle helt ut av arbeidslivet.

Samtidig understreker hun at det ikke finnes sikre tall for hvor mye av sykefraværet som faktisk skyldes overgangsplager.

– Mange av plagene er diffuse og blir ikke diagnostisert. Derfor tror jeg heller ikke vi har eksakte tall på det.

Ine Eriksen Søreide er selv 50 år.

På spørsmål om arbeidet med kvinnehelse har fått henne til å reflektere over sin egen livsfase, svarer hun ja.

– Det tror jeg alle på min alder gjør, sier hun og legger til:

Foto: Fredrik Solstad / VG

– Kvinnehelse har ikke blitt prioritert godt nok. Det gjelder alt fra forskning til hvordan kvinner og menn reagerer ulikt på medisiner. Å bryte ned tabuene er ekstremt viktig.

Source: VG · Karin Muri, Fredrik Solstad (foto)

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira