• Forsvarsmateriell åpner for å bygge skrogene til Sjøforsvarets nye fartøy i utlandet, men ingenting er avgjort.
  • Bjørnar Moxnes mener det strider mot Stortingets mål om mest mulig bygging i Norge. Tillitsvalgte frykter tapte oppdrag.
  • Forsvarsmateriell mener opplegget følger Stortingets føringer og understreker at skrogene også kan bygges i Norge.

Tidligere i år, i Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling om Langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025 til 2036, anså en samlet komité anskaffelsen av 28 standardfartøy som en «stor mulighet til å styrke og videreutvikle nasjonal kompetanse og beredskap i det maritime domenet».

– Da vi ble enige om forsvarsforliket var det en absolutt enighet om at standardfartøyene skal utvikles, bygges og vedlikeholdes i Norge, sier Rødt-politiker og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Bjørnar Moxnes, til VG.

Denne uken kom Forsvarsmateriell med en såkalt markedssignalisering.

Norsk korvett i Skjold-klassen og ubåt i Ula-klassen under Nato-øvelsen Joint Viking. Foto: Gisle Oddstad / VG
Norsk korvett i Skjold-klassen og ubåt i Ula-klassen under Nato-øvelsen Joint Viking. Foto: Gisle Oddstad / VG

Der opplyser de at det planlegges for anskaffelse av opptil 20 havgående fartøy fordelt mellom Norge, Storbritannia og Litauen. Ti av fartøyene er tiltenkt Norge.

Videre skriver de:

«Det vil ikke stilles krav om nasjonal bygging av skrog, så lenge denne byggingen skjer i et land og med en aktør kontrollert i en jurisdiksjon som har nødvendige sikkerhetsavtaler med Norge, og som gir tilstrekkelig leveransesikkerhet.»

Det får Bjørnar Moxnes til å se rødt.

– Vi skrev at det var et mål om mest mulig aktivitet innenlands, ikke et mål om mest mulig aktivitet i Romania, sier han.

Bjørnar Moxnes og Peter Frølich på vei ut av et møte med utenriks- og forsvarskomiteen i mai 2026. Foto: Helge Mikalsen / VG
Bjørnar Moxnes og Peter Frølich på vei ut av et møte med utenriks- og forsvarskomiteen i mai 2026. Foto: Helge Mikalsen / VG

Byggestart for fartøyene er planlagt i 2027, og det første fartøyet er forventet klart i 2030, ifølge FMA.

Moxnes: – Håper det er en glipp

Bjørnar Moxnes mener at de nye signalene fra Forsvarsmateriell er å stikke fingeren i øyet på Stortinget og å vende ryggen til en verftsnæring han sier er i krise.

Stortinget var enige om at det var avgjørende at fartøyene, av hensyn til nasjonal sikkerhet, både utvikles og bygges av norskkontrollerte virksomheter, påpeker Rødt-politikeren.

– Det er strutsepolitikk med tanke på beredskap at vi skal gjøre oss avhengig av et verft i Romania, når vi kan bygge det i Norge fra A til Å selv, sier Moxnes.

Det er ikke bestemt hvilket verft eller i hvilket land skrogene skal bygges. I FMAs markedssignalisering tas det forbehold om endringer, skriver de.

Et kystvaktskip patruljerer ved en norsk oljeinstallasjon. Foto: Forsvaret
Et kystvaktskip patruljerer ved en norsk oljeinstallasjon. Foto: Forsvaret

Moxnes håper at de nye signalene fra FMA ikke er en beslutning tatt av Forsvarsdepartementet eller av forsvarsminister Tore O. Sandvik.

– I så fall lurer jeg på hva de tenker med, eller om de i det hele tatt tenker. Jeg håper det er en byråkrat som ved en glipp har lagt ut dette, for sånn kan de ikke holde på, sier han, og fortsetter:

– Stortinget bestemmer, ikke Forsvarsmateriell.

Tips oss illustrasjon

Har du tips?

Send oss informasjon, bilder eller video.

Forsvarsmateriell svarer på kritikken

Forsvarsmateriell mener modellen de har valgt, er i tråd med Stortingets føringer.

– Fartøyene skal anskaffes gjennom en nasjonal konkurranse. Dette ligger fast, sier FMA-direktør Gro Jære til VG.

Men det betyr ikke at alle deler av skipene må bygges i Norge.

– Vi ønsker ikke å stille krav som unødig begrenser norske verfts mulighet til å delta i konkurransen eller benytte de industristrukturene som gjør dem konkurransedyktige internasjonalt, sier Jære.

Gro Jære

Direktør i Forsvarsmateriell.

Samtidig understreker hun at skrogene fortsatt kan bygges i Norge.

– Vi utelukker på ingen måte at skrog kan bygges i Norge. Dersom norske aktører finner konkurransedyktige modeller for dette, er det positivt.

De endelige kravene vil komme i konkurransegrunnlaget.

VG har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, som sier de ikke har anledning til å kommentere saken på nåværende tidspunkt

Slaktes av tillitsvalgte

Rødts Bjørnar Moxnes får støtte fra tillitsvalgte ved norske offshoreverft.

VG har fått tilsendt brevet «Offshore­verftene har tomme ordrebøker – forsvarer sender oppdragene til utlandet», der tillitsvalgte i næringen går hardt ut mot Forsvarsmateriell.

– Det ulmer langs kysten nå, sier konserntillitsvalgt i LO i Aker Solutions, Arne Rødby, til VG.

Sjøforsvaret på patrulje utenfor Mongstad. Foto: Bjørnar Morønning / NTB
Sjøforsvaret på patrulje utenfor Mongstad. Foto: Bjørnar Morønning / NTB

I brevet heter det blant annet:

«Ordrebøkene til flere av de store verftene er i ferd med å gå tomme, og det planlegges permitteringer og nedbemanning. Norske verft har kapasitet til å bygge skrogseksjoner, sammenstilling og utrustning. Vi finner det spesielt at Forsvarsmateriell, med en setning, slår beina under et enormt norsk oppdrag som kunne sikret norske offshoreverft i mange år fremover.»

Han kaller avtalen om 28 standardfartøy for «tidenes mulighet for norsk skipsindustri».

– Både for å kunne omstille seg til serieproduksjon og for å kunne være i stand til å hjelpe Norge og Nato med å øke forsvarskapasiteten, sier Rødby.

Brevet avsluttes slik:

«Vi ber om umiddelbar handling før endelig konkurransegrunnlag sendes ut. Vi forventer at departement, regjering og storting leverer på det et stort flertall på Stortinget har vedtatt.»

Source: VG · Bendik Hansen, Fathia Mahmoud Farah

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira