- Forsvarsmateriell åpner for å bygge skrogene til Sjøforsvarets nye fartøy i utlandet, men ingenting er avgjort.
- Bjørnar Moxnes mener det strider mot Stortingets mål om mest mulig bygging i Norge. Tillitsvalgte frykter tapte oppdrag.
- Forsvarsmateriell mener opplegget følger Stortingets føringer og understreker at skrogene også kan bygges i Norge.
Tidligere i år, i Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling om Langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025 til 2036, anså en samlet komité anskaffelsen av 28 standardfartøy som en «stor mulighet til å styrke og videreutvikle nasjonal kompetanse og beredskap i det maritime domenet».
– Da vi ble enige om forsvarsforliket var det en absolutt enighet om at standardfartøyene skal utvikles, bygges og vedlikeholdes i Norge, sier Rødt-politiker og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Bjørnar Moxnes, til VG.
Denne uken kom Forsvarsmateriell med en såkalt markedssignalisering.
Der opplyser de at det planlegges for anskaffelse av opptil 20 havgående fartøy fordelt mellom Norge, Storbritannia og Litauen. Ti av fartøyene er tiltenkt Norge.
Videre skriver de:
«Det vil ikke stilles krav om nasjonal bygging av skrog, så lenge denne byggingen skjer i et land og med en aktør kontrollert i en jurisdiksjon som har nødvendige sikkerhetsavtaler med Norge, og som gir tilstrekkelig leveransesikkerhet.»
Det får Bjørnar Moxnes til å se rødt.
– Vi skrev at det var et mål om mest mulig aktivitet innenlands, ikke et mål om mest mulig aktivitet i Romania, sier han.
Byggestart for fartøyene er planlagt i 2027, og det første fartøyet er forventet klart i 2030, ifølge FMA.
Moxnes: – Håper det er en glipp
Bjørnar Moxnes mener at de nye signalene fra Forsvarsmateriell er å stikke fingeren i øyet på Stortinget og å vende ryggen til en verftsnæring han sier er i krise.
Stortinget var enige om at det var avgjørende at fartøyene, av hensyn til nasjonal sikkerhet, både utvikles og bygges av norskkontrollerte virksomheter, påpeker Rødt-politikeren.
– Det er strutsepolitikk med tanke på beredskap at vi skal gjøre oss avhengig av et verft i Romania, når vi kan bygge det i Norge fra A til Å selv, sier Moxnes.
Det er ikke bestemt hvilket verft eller i hvilket land skrogene skal bygges. I FMAs markedssignalisering tas det forbehold om endringer, skriver de.
Moxnes håper at de nye signalene fra FMA ikke er en beslutning tatt av Forsvarsdepartementet eller av forsvarsminister Tore O. Sandvik.
– I så fall lurer jeg på hva de tenker med, eller om de i det hele tatt tenker. Jeg håper det er en byråkrat som ved en glipp har lagt ut dette, for sånn kan de ikke holde på, sier han, og fortsetter:
– Stortinget bestemmer, ikke Forsvarsmateriell.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.
Forsvarsmateriell svarer på kritikken
Forsvarsmateriell mener modellen de har valgt, er i tråd med Stortingets føringer.
– Fartøyene skal anskaffes gjennom en nasjonal konkurranse. Dette ligger fast, sier FMA-direktør Gro Jære til VG.
Men det betyr ikke at alle deler av skipene må bygges i Norge.
– Vi ønsker ikke å stille krav som unødig begrenser norske verfts mulighet til å delta i konkurransen eller benytte de industristrukturene som gjør dem konkurransedyktige internasjonalt, sier Jære.
Direktør i Forsvarsmateriell.
Samtidig understreker hun at skrogene fortsatt kan bygges i Norge.
– Vi utelukker på ingen måte at skrog kan bygges i Norge. Dersom norske aktører finner konkurransedyktige modeller for dette, er det positivt.
De endelige kravene vil komme i konkurransegrunnlaget.
VG har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, som sier de ikke har anledning til å kommentere saken på nåværende tidspunkt
Slaktes av tillitsvalgte
Rødts Bjørnar Moxnes får støtte fra tillitsvalgte ved norske offshoreverft.
VG har fått tilsendt brevet «Offshoreverftene har tomme ordrebøker – forsvarer sender oppdragene til utlandet», der tillitsvalgte i næringen går hardt ut mot Forsvarsmateriell.
– Det ulmer langs kysten nå, sier konserntillitsvalgt i LO i Aker Solutions, Arne Rødby, til VG.
I brevet heter det blant annet:
«Ordrebøkene til flere av de store verftene er i ferd med å gå tomme, og det planlegges permitteringer og nedbemanning. Norske verft har kapasitet til å bygge skrogseksjoner, sammenstilling og utrustning. Vi finner det spesielt at Forsvarsmateriell, med en setning, slår beina under et enormt norsk oppdrag som kunne sikret norske offshoreverft i mange år fremover.»
Han kaller avtalen om 28 standardfartøy for «tidenes mulighet for norsk skipsindustri».
– Både for å kunne omstille seg til serieproduksjon og for å kunne være i stand til å hjelpe Norge og Nato med å øke forsvarskapasiteten, sier Rødby.
Brevet avsluttes slik:
«Vi ber om umiddelbar handling før endelig konkurransegrunnlag sendes ut. Vi forventer at departement, regjering og storting leverer på det et stort flertall på Stortinget har vedtatt.»
Source: VG · Bendik Hansen, Fathia Mahmoud Farah
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira