Ava (22) frykter for fremtidens jobber: – Inngangs­dørene forsvinner

• Ava Støldal finner få juniorstillinger og frykter at nyutdannede mister muligheten til å skaffe seg erfaring.
• DNB vil kutte rundt 400 årsverk og peker på gevinster fra kunstig intelligens.
• Professor Ola Kvaløy mener unge kan rammes hardest, men understreker at AI også kan skape nye jobber.

Da Ava Støldal (22) begynte på BI i 2023, var hun spent på hvilke jobbmuligheter som ventet etter studiene.

I sommer fullførte hun bachelorgraden i markedsføringsledelse. Men arbeidsmarkedet var ikke helt som hun hadde sett for seg.

– Når du går inn på Finn.no og søker på juniormarkedsstillinger, kommer det nesten ikke opp noen ting, sier hun.

Til tross for både internship, deltidsjobb og engasjement i studentlivet, opplevde hun at det var få relevante stillinger å søke på.

– Nå har den spenningen blitt erstattet med en bekymring og en usikkerhet om kompetansen jeg har tilegnet meg, er relevant, forklarer hun.

I dag jobber hun som politisk og akademisk koordinator i studentorganisasjonen BISO ved Handelshøyskolen BI.

Der kjenner hun igjen usikkerheten blant studentene.

– Studentene våre er veldig nysgjerrige på AI og bruker det aktivt. Men nå er det en økende uro for hva det betyr for den første jobben, sier hun.

Kutter tusenvis av jobber

Bekymringene kommer samtidig som flere store selskaper kutter ansatte og peker på økt bruk av kunstig intelligens.

Tidligere i oktober varslet storbanken DNB at rundt 400 årsverk skal bort innen utgangen av året.

Banken har tatt i bruk AI til blant annet kontroll av kundedata, teknologiutvikling og programmering. Flere av oppgavene ble tidligere gjort manuelt.

– Kunstig intelligens endrer hvordan vi jobber og hvordan vi leverer tjenester til kundene våre. Vi ser allerede betydelige gevinster, og derfor tilpasser vi nå organisasjonen til en ny virkelighet, sa konsernsjef Kjerstin Braathen til DN.

Også internasjonalt skjer det store endringer.

Den britiske storbanken Barclays har varslet omfattende nedbemanninger. Ifølge Reuters skal banken kutte rundt 5000 stillinger i løpet av året.

Ifølge avisen bruker banken blant annet AI og annen teknologi for å redusere kostnadene. Rundt 60 prosent av kuttene rammer støttefunksjoner, blant annet utviklere.

Frykter AI overtar unge jobber

For Støldal er utviklingen en påminnelse om at utfordringene ikke bare tilhører fremtiden.

– Vi ser at disse inngangsdørene og inngangsstillingene forsvinner ganske fort, sier hun.

Hun frykter særlig at AI skal overta oppgaver som nyutdannede tidligere fikk ansvar for.

– Juniorstillingene er der man bygger erfaring. Hvis de forsvinner, mister man de stegene på karrierestigen.

Støldal mener konsekvensene også kan bli store for arbeidsgiverne.

– Hvis vi vil ha erfarne medarbeidere i fremtiden, må vi ansette dem mens de er nye. Vi må trene dem opp.

Hun understreker at studentene ikke ønsker å stanse AI-utviklingen.

– De ber om å få muligheten til å lære å bidra på lik linje med dem som har kommet før oss.

Ny rapport viser økende skepsis

Også tall fra Opinion viser økende skepsis til AI blant unge.

I den nye rapporten UNG2027 oppgir 50 prosent av unge mellom 15 og 25 år at de er bekymret for hvordan AI vil påvirke fremtiden.

Det er en oppgang på 20 prosent fra 2024.

For Støldal handler bekymringen særlig om muligheten til å få fotfeste i arbeidslivet.

– Juniorstillingene er der man bygger erfaring. Hvis de forsvinner, mister man de stegene på karrierestigen, sier hun.

Hun frykter at flere unge vil velge utdanning ut ifra hva de tror gir størst jobbsikkerhet, fremfor egne interesser.

– Juniorene kan bli hardest rammet

Ola Kvaløy, dekan og professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger, mener det er grunn til bekymring på kort sikt.

– Det er nok juniorene og de nyutdannede studentene som vil bli mest påvirket av AI, sier han.

Han peker også på at kunnskapsbaserte yrker kan bli tydelig påvirket.

– Typiske «hodejobber» er mer utsatt enn jobber som krever manuelt arbeid, forklarer Kvaløy.

Likevel mener han at det er for tidlig å konkludere med at AI vil føre til færre jobber.

Han trekker frem tidligere teknologiske omveltninger som skapte nye arbeidsplasser.

– Da internettet kom, førte det også til store endringer i arbeidslivet. Noen mistet jobben, mens andre måtte omstille seg til nye arbeidsoppgaver.

Han legger til:

– Når slike teknologiske endringer skjer raskt, kan det oppleves dramatisk både for enkeltmennesker og hele bransjer. Derfor er det viktig å være omstillingsdyktig.

Oppfordrer til å tenke bredt

Til tross for usikkerheten mener Kvaløy at unge fortsatt bør satse på høyere utdanning.

Han oppfordrer studentene til å tenke bredere enn én bestemt jobb.

– Ikke tenk for yrkesspesifikt. Skaff deg kompetanse som gir deg fleksibilitet i arbeidsmarkedet, sier han.

Kvaløy etterlyser også flere arbeidsstillinger som kan gi unge nødvendig arbeidserfaring.

– Hvis bedriftene ikke ansetter juniorer, risikerer de å stå uten neste generasjon arbeidstagere. Man skal også huske at yngre generasjoner gjerne er flinkere til å ta i bruk ny teknologi, som kunstig intelligens.