Anne Lise er et av få unntak – fotballtopp blir flau av tallene

– Det å ha et mangfold i trenerteam i klubb, det tror jeg kan bringe opp perspektiver som man kanskje ikke har tenkt på tidligere, sier Olsen.

På klubbhuset i Bryne på Jæren strømmer 22 spillere inn i et møterom.

Anne Lise Olsen får opp et bilde av hele laget på storskjermen. «Samhold, respekt, kjærlighet og jærsk drivkraft», står det på den.

– Noen som husker hva vi skal jobbe med i dag?, spør Olsen.

Å hindre innlegg, boksspill og innleggssituasjoner er tema for dagens trening.

Hovedtrener Anne Lise Olsen og klubben hennes Bryne er unntaket som bekrefter regelen i norsk toppfotball.

De som sitter i posisjonene der beslutningene tas i klubbfotballen, både på kontorene, i styrerommene og ute på banen er i all hovedsak menn.

NRK har laget en oversikt over de to øverste divisjonene på dame- og herresiden, basert på klubbenes nettsider.

Det er 45 klubber og 56 lag. Dette er tallene pr. 20. oktober:

• 4 av 56 lag har kvinnelig hovedtrener. Alle fire er trenere for damelag.
• Samtlige sportssjefer er menn.
• 8 av 45 klubber har kvinnelig styreleder.
• 4 av 45 klubber har kvinnelig daglig leder.

Blir flau

Marianne Solheim, daglig leder i Toppfotball kvinner, rister nesten på hodet av statistikken.

– Det er jo egentlig litt brutale tall. Man kan bli litt flau av at det er såpass få kvinner representert i disse store beslutningsforaene, som daglig leder og styreleder tross alt utgjør for fotballen, sier Solheim.

– Men spiller det noen rolle om det er menn eller kvinner som sitter i disse lederposisjonene?

– Hadde balansen vært bedre, så ville jeg bare sagt nei. For det viktigste er at vi har flinke folk, og det er ikke et problem at det jobber menn i kvinnefotball fordi det betyr at vi henter kvalifiserte folk fra hele befolkningen, svarer hun og påpeker:

– Men når bildet er så skjevt, så tyder ting på at vi ikke gjør det i dag. Så det er jo det som handler om kompetanse, men så syns jeg også at mangfold i seg selv er noe man generelt bør søke, spesielt blant ledere og grupper av ledere.

Men overrasket, det er hun ikke.

– Fotballen er en liten boble i samfunnet som ikke har blitt dyttet nok i retning av økt likestilling og økt mangfold, sier Toppfotball kvinner-sjefen.

Planen som røk

I 2020 utarbeidet Norges Fotballforbund en strategiplan fem år fram i tid. Et kapittel handlet om å få flere kvinner og jenter inn i fotballen.

Målet var ambisiøst:

• Kvinner skal være representert med en andel på minst 40 prosent i styrer.
• Minst 45 prosent kvinner i klubbadministrasjon.
• Minst 20 prosent kvinner blant trenere.

Seks år senere er toppklubbene langt unna målet om kjønnsbalanse.

Her er tallenes tale:

• I klubbstyrene oppfyller 18 av 45 klubber idrettens krav om minst 40 prosent kvinner.
• 6 av 45 klubber har mer enn 45 prosent kvinner i administrasjonen*.
• 14 av 56 lag har minst 20 prosent kvinner i trenerapparatet. Ingen av herrelagene oppfyller denne målsettingen.

*NRK har basert administrasjonstallene på skjønn fordi klubbene definerer administrasjon ulikt.

Den enslige svalen

I Bryne fant vi imidlertid én trener som skiller seg ut: Birgit Braut, fysisk trener for A-laget for menn.

Der har hun en deltidsstilling, samtidig som hun jobber for klubbens akademi.

Å være trener i et mannsdominert miljø har hun ikke tenkt på som en utfordring.

– Det går veldig fint. Jeg ser jo på de som jeg jobber med som venner, og jeg kommer godt overens med alle, sier hun og legger til:

– Jeg tror jo at det kan bidra til å bedre mangfoldet i teamet. Kvinner har jo litt andre personlighetstrekk som kan være med å fylle ut et team, kanskje vi er mer omsorgsfulle? Og det er jo et felt der man jobber tett på mennesker.

Bryne har flere kvinner enn Braut og Olsen med sentrale posisjoner.

I et trenerteam på fem utgjør hovedtrener Olsen og assistenttrener Lotte Steen en sjefduo.

I administrasjonen er fem av ni ansatte kvinner. Også i styret er kvinnene i flertall med fordelingen 4 kvinner og 3 menn.

En av dem er ungdomsrepresentant Vibeke Fjogstad som også spiller på A-laget.

– Det er flinke folk, og så er det kjekt at det er både damer og menn. Da får man variasjon i kvaliteter og forskjellige synsvinkler på ting. Det blir mange flinke folk som har mye bra å komme med. At det er mye damer, det er bare bra, sier Fjogstad.

Lagvenninne Karina Hæåk er enig.

– Jeg tror det har ganske mye å si å ha damer med i styret, og ikke minst et flertall. Da får du flere perspektiver, meninger og ideer som kan komme fram, som kan komme hele klubben til gode. Både gutter og jenter, sier Hæåk.

Bryne har gjort «ingenting»

Hva er det så med Bryne? Hva har de gjort for å få så mange kvinner inn i posisjoner der beslutningene tas?

Svaret er ifølge klubben selv; ingenting.

– Det tenker vi faktisk veldig lite på. Vi tenker på kvalifikasjoner, erfaringsbakgrunn og hvor god match dette er i forhold til det vi har behov for, sier daglig leder Hans Øyvind Sagen.

– Hva er da forklaringen på at dere har såpass mange kvinner i begge trenerapparatene?

– Det er faktisk ganske enkelt. Det betyr at det har vært veldig god match mellom mange kvinner med tanke på det behovet vi har hatt, svarer han.

Uansett er Karina Hæåk stolt av å spille for en klubb der likestillingen er tydelig.

– Her i Bryne er det et eksempel på at det faktisk går. Vi har bare kompetente damer. Det er ingen som er kvotert inn. Det viser at damer òg kan og bør prioriteres til sånne stillinger. Og at det finnes utrolig mange damer som er dyktige og flinke og som har masse å bidra med òg innenfor idretten.

Dette svarer fotballforbundet

Generalsekretær i Norges Fotballforbund, Karl Petter Løken, må erkjenne at de fortsatt har en vei å gå før målene om kjønnsbalanse er nådd.

– Det viser at dette er et tungt arbeid. Det står ikke på viljen, men det er sånn det er. Det har vært flere menn involvert i fotball, og det er det fremdeles. Men vi ønsker å øke andelen kvinner fra der vi er nå, sier han.

Fotballforbundets nye strategiplan for 2026 – 2030, «Tid for handling», handler om å få flere kvinner inn i fotballen.

Der står det at de vil:

«Styrke rekruttering, oppfølging og utdanning av kvinnelige ledere, sportssjefer, trenere, dommere og veiledere».

Når målene som ble satt for 2025 faktisk blir nådd, tør ikke Løken å spå.

– I og med at det står i strategiplanen, så er det det vi skal jobbe etter. Jeg tror ikke jeg garanterer at det kommer til å skje, men vi skal jobbe hardt for å rekruttere så mange som mulig inn i fotballen og føle at det er et godt hjem. Uavhengig av om du er kvinne eller mann, sier han.

Heier på mangfold

Hovedtrener Anne Lise Olsen mener mangfold kan løfte en klubb.

– Jeg tror at hvis man har personer med ulike perspektiver i styret, i viktige verv i en klubb, så klarer man kanskje å ta avgjørelser som gagner alle, sier Olsen.

Bryne-spiller Vibeke Fjogstad gir et eksempel på hva det kan bety å ha en kvinnelig trener.

– Om det er ting som skjer med fotballen, eller om det er ting som skjer på privaten, så er det kanskje at de klarer å sette seg litt mer inn i situasjonen og forstå, som gjør at man kanskje får enda litt nærere forhold, sier hun og avslutter:

– Jeg har hatt mannetrenere òg som er flinke til å prøve å forstå, men det går jo en grense der de ikke klarer å forstå alt.

Publisert 03.11.2026, kl. 12.32