Alvorlige funn om unge kriminelle: - Alarmerende

Unge lovbrytere har betydelig høyere dødelighet enn jevnaldrende, viser en ny rapport.

• Nora Holm Aftret

Oppdatert tirsdag 3. november kl. 07:10

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google

• Unge kriminelle har høyere risiko for tidlig død, viser ny rapport.
• Unge som har vært fengslet eller begått alvorlig kriminalitet, har seks til elleve ganger høyere dødelighet enn jevnaldrende, ifølge studier fra andre land.
• Selvmord, overdoser og ulykker er blant dødsårsakene som kan forebygges.
• Rapporten bygger ikke på norske tall, men Helsedirektoratet mener funnene bør tas på alvor også her.

Unge som hadde begått kriminalitet før fylte 18 år, hadde risiko for betydelig høyere dødelighet enn jevnaldrende. Det viser en ny kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Rapporten er bestilt av Helsedirektoratet, med mål om å få mer kunnskap om dødelighet og risikofaktorer blant unge lovbrytere.

Forskerne har oppsummert registerstudier fra nordiske land og andre land med retts- og velferdssystemer som er sammenlignbare med Norges. Funnene viser:

• Dødeligheten var rundt seks til elleve ganger så høy blant unge som hadde vært fengslet eller involvert i alvorlig eller gjentatt kriminalitet, sammenlignet med andre jevnaldrende.
• For dem som hadde mindre omfattende kontakt med rettssystemet, var dødelighet på rundt to til fem ganger høyere enn for jevnaldrende. Likevel skjedde flest dødsfall i denne større gruppen.
• Mange dødsfall skyldtes årsaker som kunne vært forebygget, særlig selvmord, overdoser, ulykker og drap. Rus og psykiske lidelser var sterkt forbundet med tidlig død.

– Alvorlige funn

– Det er alvorlige funn, sier Martin Sjøly, psykologspesialist i Helsedirektoratet, til VG.

Ifølge ham viser rapporten at ungdomskriminalitet ikke bare er et kriminalitetsproblem, men også et helseproblem.

– Vi vet fra før at dette er ungdom som ofte har sammensatte utfordringer, knyttet til psykisk helse, rus, skole og levekår. Et sentralt funn i rapporten er hvor tydelig ungdomskriminalitet fremstår som en indikator på alvorlig helserisiko og økt risiko for tidlig død.

Rapporten viser blant annet til en stor, australsk studie som fulgte deltagere til de var rundt 40 år, der 57 prosent av de registrerte dødsfallene blant unge lovbrytere skjedde før de fylte 25 år.

– Det er veldig tidlig, slår Sjøly fast.

– Funnene viser at ungdom som er involvert i kriminalitet, kan ha en betydelig forhøyet risiko for alvorlige helseutfall allerede i overgangen mellom ungdoms- og voksenlivet, og ikke bare senere i livet.

Høyere dødelighet blant jenter

Dødeligheten var høyest blant unge med gjentatte lovbrudd, voldskriminalitet eller fengsling, ifølge rapporten.

Likevel skjedde flest dødsfall i den større gruppen av unge kriminelle som hadde mindre omfattende kontakt med rettssystemet.

Flere studier fant også en større relativ økning i dødeligheten blant jenter involvolvert i kriminalitet enn blant gutter, sammenlignet med jevnaldrende av samme kjønn. Funnet er imidertid usikkert fordi studiene omfattet få jenter og få dødsfall blant jenter.

Selv om kunnskapsoppsummeringen ikke baserer seg på norske data, påpeker Sjøly at funnene samsvarer på tvers av flere ulike land og studier.

– Det gjør at funnene bør tas alvorlig også i en norsk kontekst, sier han, og etterlyser økt felles innsats og samarbeid mellom politi, barnevern og helsetjenester.

Sjøly mener at rapporten understreker behovet for tidligere identifisering av ungdom med høy helserisiko, og for å bruke kontakten med politi, barnevern og helsetjenester som en mulighet til å forebygge tidlig død.

Slik ble rapporten laget

• Helsedirektoratet ga våren 2026 NKVTS i oppdrag å oppsummere forskning om dødelighet blant personer involvert i kriminalitet før fylte 18 år.
• Rapporten bygger på 21 publikasjoner fra 16 studiegrupper i Sverige, Australia, Danmark, Finland, Estland og Skottland.
• Forskerne søkte systematisk etter litteratur publisert fra 2000 til 29. august 2026. De søkte også etter rapporter og annen relevant forskning.
• Studier fra noen land, inkludert USA, ble utelatt fordi retts-, helse- og velferdssystemene skiller seg mye fra de norske.
• Ingen norsk studie har undersøkt dette direkte. Tallene må derfor tolkes med varsomhet i en norsk sammenheng.
• Forskerne bak rapporten etterlyser behov for økt kunnskap og ønsker nå å undersøke norske registerdata.

Kilde: Rapport: «High mortality among youth offenders – implications for prevention and policy».

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet kunnskapsgrunnlaget etter bestilling fra Helsedirektoratet.

Rapporten kommer samtidig som ungdomskriminalitet får stadig større oppmerksomhet.

Det siste året har det vært flere tilfeller av kriminalitet blant barn og unge i Norge, og det er også søkelys på kriminelle nettverks rekruttering av barn helt ned i 12-13-årsalderen til alvorlige lovbrudd.

– Trusler og psykisk press

– Det er alarmerende, sier Stian Lid, som forsker på ungdomskriminalitet ved Oslo Met.

Han mener den nye rapporten synliggjør de ytterste konsekvensene av å bli involvert i kriminalitet som ung.

Utviklingen av kriminelle nettverk og rekrutteringen av stadig yngre barn gjør funnene særlig aktuelle, påpeker Lid.

– Særlig trusler og psykisk press fra kriminelle nettverk kan gjøre det vanskelig å komme seg ut og forsterke problemene senere i livet.

Kan forebygges

Rapporten peker på at flere av de vanligste årsakene til dødsfall blant de unge kriminelle, kan forebygges, og viser til at unges kontakt med politiet eller rettssystemet bør brukes til å avdekke helse- og sosialbehov og koble på hjelp.

Psykisk helsehjelp, selvmordsforebygging, rusbehandling og forebygging av overdoser trekkes frem som sentrale innsatsområder.

– Det som henger sammen med økt dødelighet, som ustabilitet i barndommen, økonomiske vansker, psykiske plager og rus, er ofte de samme tingene som henger sammen med deltagelse i tidlig kriminalitet, seniorforsker Ingeborg Skjærvø ved NKVTS, en av bidragsyterne til rapporten.

– En bred satsing på de som ser barna våre, som barnehage, skole, barnevern og BUP, er helt sentralt for å forebygge både ungdomskriminalitet og overdødelighet i gruppen, samtidig som det også kan forebygge andre utfordringer vi ser generelt blant unge og unge voksne, som utenforskap og psykiske plager, sier hun.

Stian Lid sier funnene sammenfaller med tidligere forskning, deriblant på dødelighet og risiko for overdosedødsfall blant unge innsatte i fengsel.

Samtidig er resultatene svært aktuelle for problemstillingene ungdomskriminaliteten nå står overfor, mener han.

– Resultatene er dypt alvorlige og bør resultere i økt innsats. Når vi vet at unge lovbrytere har høyere sannsynlighet for tidligere død, kan vi stille spørsmål ved om innsatsen som er lagt ned for tidlig forebyggingsarbeid er tilstrekkelig, og om vi burde gjøre mer.

800 millioner

Riksrevisjonen konkluderte i 2025 med at myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet hadde vært utilstrekkelig, og pekte på svak samhandling og manglende kontinuitet.

Oslo kommune varslet i fjor 123 millioner kroner til forebygging og avhoppertiltak. Regjeringen har siden foreslått inntil seks års fengsel for kriminelle som utnytter barn. I tillegg er det foreslått en styrking av innsatsen mot ungdomskriminalitet med 119,8 millioner til totalt 800 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027.

Ingeborg Skjærvø mener oppfølgingen av unge lovbrytere må starte tidlig og fortsette etter at en straff er fullført. Samtidig viser funnene i rapporten at flest dødsfall skjer blant unge kriminelle med minst kontakt med rettsvesenet, påpeker forskeren.

Hun minner om at denne gruppen ikke må bli glemt.

– Vi ser at risikoen for høyere dødelighet øker bare ved å ha en mindre kontakt med politiet. Også i tilfeller der det kun tas ut tiltale.

Dette mener rapporten at bør gjøres

• Tiltakene må også nå unge som ikke er fengslet eller regnes som høyrisiko.
• Oppfølgingen bør fortsette når den unge fyller 18 år, avslutter en straffereaksjon eller løslates.
• Skole, arbeid, bolig, familieforhold og tilgang til helsehjelp bør inngå i oppfølgingen.
• Helsevesen, skole, barnevern, Nav, politi og kriminalomsorg må samarbeide bedre.
• Norske tiltak bør prøves ut og evalueres systematisk.

Kilde: Rapport: «High mortality among youth offenders – implications for prevention and policy».

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet kunnskapsgrunnlaget etter bestilling fra Helsedirektoratet.

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google Publisert: 03.11.26 kl. 07:10