Vil redde bedrifter fra ekstreme strømpriser

• Strømprisen har gått kraftig opp og Sp frykter dette vil ramme mange bedrifter hardt og føre til konkursras i vinter. Partiet ber regjeringen foreslå strømstøtte for næringslivet.
• Regjeringen sier den har tatt store grep for raskere utbygging av kraft og nett, lagt til rette for fastprisavtaler for bedrifter og sørget for lavere nettleie.
• Regjeringen har allerede utredet en ordning à la Norgespris for bedrifter, men bestemt seg for ikke å gå videre med det.
• Økonomiprofessor Ragnar Torvik slakter forslaget om strømstøtte og mener bedriftene må velge fastprisavtaler. Sp hevder slike avtaler fungerer dårlig for mange.

Tirsdag hadde vi den høyeste døgnprisen på strøm på ett år i Sør-Norge og prisene forventes å være høye denne vinteren på grunn av lite vann i magasinene og dyr gass i Europa.

Onsdag fremmer Sp et forslag i Stortinget som de håper får flertall slik at regjeringen instrueres til å utrede strømstøtte for bedrifter.

– Frykter konkursras

– Hvis ikke vi tar grep, frykter jeg et konkursras i vinter. Lave, stabile strømpriser har i generasjoner vært et konkurransefortrinn for Norge. Nå er det i ferd med å forvitre på Ap sin vakt, mener Maren Grøthe, energipolitisk talsperson i Sp.

Hun fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en strømstøtteordning for næringslivet som gir bedre beskyttelse mot høye og uforutsigbare strømpriser, og som innrettes i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk.»

– Men forslaget er lite konkret og sier ikke noe om hvordan dette skal utformes for ikke å være i konflikt med EØS-avtalens regelverk?

– Vi ønsker å se på det handlingsrommet som finnes og inviterer regjeringen til å bidra til å finne en løsning, sier Grøthe og viser til at Tyskland har innført en midlertidig støtte for kraftintensiv industri. Også i Norge har kraftkrevende industri fordeler.

Snittprisen i Sør-Norge varierer onsdag mellom 278 og 283 øre per kWh uten nettleie, avgifter og mva.

Mellom 17 og 18 vil den i Stavanger nærme seg fire kroner. De høye prisene rammer særlig bedrifter uten fastprisavtaler.

Husholdninger med Norgespris kan slappe av, de betaler 83,91 øre alt inkludert.

Les også: Utsiktene er helt ekstreme

Strømprisene har ikke bare steget de siste dagene. I Midt-Norge bykset de 770 prosent i tredje kvartal i sammenlignet med samme periode i fjor, viser tall fra NVE.

Dette svarer regjeringen

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier de er opptatt av å sørge for tilgang på ren og rimelig energi over hele landet, og at regjeringen har tatt store grep for raskere utbygging av kraft og strømnett.

– Til positiv respons fra industrien og næringslivet. Vi har også lagt til rette for fastprisavtaler for næringslivet og sørget for lavere nettleie. Alle bedrifter, store og små, kan i dag inngå avtaler på tre, fem eller syv år, opplyser Myrseth til VG.

Hun sier at det denne måneden tilbys fastprisavtaler ned mot 83 øre per kWh i Sørvest-Norge (NO2), og i underkant av 76 øre per kWh i Øst-, Midt- og Nord-Norge (NO1, NO3 og NO5).

– Stadig flere virksomheter benytter seg av disse avtalene for å få større forutsigbarhet i driften, sier Myrseth og peker på at regjeringen også har redusert elavgiften.

– Bare i 2026 utgjør avgiftskuttet om lag 1,9 milliarder kroner, noe som bidrar til lavere kostnader for norsk næringsliv.

Regjeringen har dessuten allerede utredet en ordning tilsvarende Norgespris for bedrifter etter oppdrag fra Stortinget.

– Konklusjonen er at en bred og generell strømstøtteordning vil være svært kostbar, gi svakere insentiver til energieffektivisering og i liten grad bidra til økt verdiskaping. Derfor gikk vi ikke videre med en slik ordning, sier Myrseth.

Slakter forslaget

NTNU-professor Ragnar Torvik synes der er forståelig med en form for støtte til innbyggerne selv om han ikke er begeistret for Norgespris. Men Sps ønske om bedriftsstøtte liker han ikke.

– Dette er et veldig dårlig forslag. Det er nok å bruke offentlige penger på om ikke staten skal gå inn hver gang en prisfaktor på næringslivets innsatsfaktorer går opp. Det blir dyrt og gir insentiv til næringslivet om ikke å sikre seg, sier han til VG.

– I markedsøkonomi er det næringslivets eget ansvar å sikre seg mot usikre priser, ikke statens.

Å sikre seg, det kan man gjøre gjennom fastprisavtaler mener han.

Tegnet avtaler til 70 øre

Lyse, som tilbyr fastpriser til bedrifter, sier at avtalene som er tegnet ligger på ca. 70 øre.

– Våre kunder har spart ca. 10 øre per kWh fremfor å kjøpe strøm til spotpris, og det summerer seg til ca. 150 millioner kroner siden vi startet med dette mot slutten av 2022. Nå er prisene betydelige høyere fordi de må reflektere det prisnivået som forventes fremover, sier kommunikasjonssjef Atle Simonsen til VG.

Tegner man en tre års fastprisavtale med Lyse i Sørvest-Norge (NO2) med såkalt flat profil koster det nå 95,90 øre per kWh og 104,30 øre med sesongprofil.

Grøthe mener at fastprisavtaler på strøm for bedrifter fungerer dårlig.

– Fastprisavtalene fungerer ikke i praksis for mange bedrifter. De er byråkratiske og man forplikter seg til et visst kraftforbruk. Et alternativ kan være bedre fastprisavtaler eller endringer i skattereglene for selskapene som selger slike avtaler, slik at de blir enklere å ta i bruk, sier Sp-politikeren.

– Men hvordan skal man forhindre at strømstøtte til næringslivet ikke blir en direkte overføring av norske skattepenger til datasentre som eies av utenlandske aktører?

– Det kan man gjøre ved å sette et maks tak på forbruk. Det er mange måter å innrette en ordning for små og mellomstore bedrifter. Vi ber om en utredning for å belyse ulike sider av en slik strømstøtte ordning, sier Grøthe.

– Følger utviklingen tett

Ifølge Cecilie Myrseth har erfaringene fra tidligere perioder med høye strømpriser vist at norsk næringsliv er omstillingsdyktig.

– Samtidig vet vi at enkelte næringer er mer utsatt enn andre, og det har vi stor forståelse for. Derfor følger vi utviklingen tett, sier statsråden.