– Jeg synes det er et dumt forslag. Færre kommer til å velge fremmedspråk og det kan dø ut i Norge, sier Stella Tønnessen (17).

Hun sitter i spansktimen ved Kristiansand katedralskole Gimle (KKG).

17-åringen er skeptisk til at Utdanningsdirektoratet vil gjøre fremmedspråk valgfritt for elever på studiespesialisering.

Det er nå obligatorisk.

– Språkferdigheter er kjempeviktig. Ikke bare for samfunnet, men også på individnivå, sier Tønnessen.

Elevene følger interessert med i spansktimen på KKG.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Vanskelig å gå tilbake

Sarah Maria Smith-Gahrsen (18) er på sitt sjette år med spansk nå. Hun har tatt tre år på ungdomsskolen i tillegg til alle årene på videregående.

– Jeg tror veldig mange kommer til å slutte med språk hvis det blir frivillig, sier hun.

Selv valgte 18-åringen spansk også i 3. trinn som programfag fordi hun ønsket mer dybdeforståelse.

– I tillegg kommer man i klasse med folk som har samme interesse og får reise på tur til Madrid.

Bør alle elever på videregående fortsatt tvinges til å lære et fremmedspråk?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Spansklærer Anette Haugen står foran elevene og underviser.

Hun mener forslaget, dersom politikerne vedtar det, vil gjøre at Norge stiller mye svakere når det gjelder kompetanse på både språk og kultur.

– Det vil også få en effekt som gjør det vanskelig å gå tilbake. For eksempel oppover i høyere utdanning, sier Haugen.

Spansklærer Anette Haugen forteller at mange velger spansk som fremmedspråk på denne videregående skolen.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Mer motiverte elever

Utdanningsdirektoratet (Udir) jobber med å fornye videregående skole. Den nye planen skal tas i bruk fra 2030.

Dette er den største endringen i videregående opplæring siden 1994, ifølge Udir.

– Målet er å gjøre elevene bedre forberedt til å studere. De mangler tid til fordypning og ønsker mer valgfrihet. Da kan ikke alle fagene som er obligatoriske i dag være det i framtiden, sier utredningsleder Victoria Katharina Solheimsnes i Udir.

Victoria Katharina Solheimsnes i Udir sier saken trolig skal ut på høring om ett år.

Foto: Privat / Utdanningsdirektoratet

Solheimsnes sier det å gjøre fremmedspråk valgfritt kan føre til at elevene som velger det er mer motiverte.

– Hvis fremmedspråk blir valgfritt vil vi utforske hvordan vi kan styrke faget, sikre et bredt tilbud og motivere elever til å velge fremmedspråk, sier hun.

Heier på valgfrihet

I gangen på KKG sitter Johanne Heskestad (16) og Lillemor Kolstad (16) og spiser lunsj.

De to må begge ha fremmedspråk siden de går toppidrett som er en studieforberedende linje.

Johanne har tysk, men synes det er fint hvis det blir valgfritt.

– Jeg synes ikke det er gøy og det er vanskelig å lære et nytt språk. sier hun.

Venninna Lillemor har fransk og heier også på valgfrihet.

– Jeg har det bare fordi man må ha det. Det er noe annet dersom man vil studere i utlandet, sier hun.

Johanne Heskestad (t.v.) og Lillemor Kolstad sier mange i språkklassene er umotiverte.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– En ond sirkel

Espen Klævik-Pettersen leder Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder (UiA).

Han sier universitetene er avhengige av forkunnskaper fra videregående for å opprettholde fagtilbud og lektorutdanninger.

Klævik-Pettersen spør seg hvilke lærerstudenter som tør å satse på fremmedspråk som et av sine fag dersom dette blir realiteten.

– Mangel på søkere vil skape en ond sirkel for språkmiljøene, sier han.

Instituttleder Espen Klævik-Pettersen ved UiA understreker at fremmedspråk ikke er en «en hobby for spesielt interesserte», men en kompetanse Norge trenger.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Men er det et problem at færre tar fremmedspråk?

– Ja, for vi trenger mer fremmedspråkkompetanse i dagens verden. Forslaget rimer lite med Norges utenrikspolitiske ambisjoner om å være en del av det europeiske fellesskapet og bidra der.

Avdelingsleder for fremmedspråk på KKG Tim Hope ble svært overrasket da forslaget fra Udir kom i juni.

Han mener det vil føre til et dramatisk fall i elever som kan velge fremmedspråk.

– Fremmedspråk er viktig for regionen og elevenes mulighet til å få studier i utlandet. Det handler om mye mer enn grammatikk og setningsbygging, blant annet kulturkunnskap og forståelse, sier han.

Avdelingsleder ved KKG Tim Hope mener Norge ikke kan isolere seg selv ved å kun ha norsk og engelsk.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Ikke bare pugging

I klasserommet i Kristiansand forteller Sarah Maria Smith-Gahrsen at hun skjønner Udir sin tanke om å spesialisere seg og få mer dybdekunnskap allerede fra 1. videregående.

– Men jeg tror det er lurt å ha ett år hvor du får litt av alt slik det er nå. For mange er det ikke så lett å vite hva de vil allerede da, sier hun.

Sarah Maria Smith-Gahrsen er i gang med sitt sjette år med spansk.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Line Kjær Sundstøl (17) sitter ved siden av Smith-Gahrsen i klasserommet.

Hun er opptatt av at fremmedspråk handler om mye mer enn pugging og samtaler, blant annet å forstå andre perspektiver og måter å leve på.

– I en globalisert verden mener jeg det er å gå baklengs inn i framtida å gjøre fremmedspråk valgfritt.

Line Kjær Sundstøl tror mange vil droppe fremmedspråk dersom det blir frivillig. – De ser også på hva venner gjør, sier hun.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Publisert 05.11.2026, kl. 05.48

Source: NRK · Heidi Ditlefsen, Per-Kåre Sandbakk

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira