Vil gå etter bankene: – De tar inn så mye de kan

Snart starter forhandlingene om statsbudsjettet. Bankene har hatt rentefest og bør betale mer skatt, mener SV.

• Mathias Ogre
• og Magnus Borlaug Eriksen

• SV vil øke skatten for banker i høstens statsbudsjettforhandlinger, fordi de mener bankene har tjent grovt på høye renter.
• Partiet foreslår å heve finansskatten og hente inn rundt 5 milliarder kroner ekstra i året.
• Budsjettforhandlingene begynner i november.

– Vi kommer til å jobbe for dette i statsbudsjettet, sier Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV.

Når forhandlingene om en eventuell budsjettenighet begynner neste måned håper SV å bruke budsjettet til å hente mer skattepenger fra bankene.

For å gjøre det, vil de heve finansskatten som ble innført av Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) i 2017.

Les også

Tidligere partnere i millionkrangel med Deloitte

– De har nå betingelser andre næringer bare kan drømme om. Derfor er det viktig at vi tetter dette gapet. Det er ingen grunn til at vi med rødgrønt flertall skal tilrettelegge spesielt for næringen som går aller best, sier hun.

– Tar inn så mye de kan

Finansskatten ble innført for å kompensere for at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift (mva.).

Da skatten ble innført, anslo Finanskriseutvalget og Skatteutvalget at finansinstitusjonene sparte 9 milliarder kroner i momsutgifter i 2016. I finansmarkedsmeldingen beregnet regjeringen at unntaket utgjør en skatteutgift på 19,8 milliarder kroner i 2025.

Finansskatten

• Finansskatt er en skatt som skal betales av selskaper som driver virksomhet innenfor finansierings- og forsikringsområdet.
• Arbeidsgivere i finanssektoren ilegges en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget på 5 prosent.
• Skattesatsen for selskap og innretninger som er finansskattepliktig er 25 prosent. Finansskatten skal fastsettes og beregnes på nivået for den enkelte juridiske enhet. Ikke på nivået for underenheter eller avdelinger som ikke er egne rettsenheter.
• Skal veie opp for momsfritak. Årsaken til at finanstjenester er unntatt moms, er at det er vanskelig å regne ut moms for finansforetak, blant fordi det er vanskelig å skille mellom hva som er betaling for tjeneste, og hva som er rente.

Kilde: Skatteetaten

– Det er for stort. Det har doblet seg siden 2024. Det her er snakk om banknæringen som slipper unna mva., som alle andre næringer må betale, sier Hammer.

Hun peker på at det går godt i banknæringen om dagen, og trekker frem DNBs siste kvartalsresultat. Det viste at Norges største bank tjente 12,5 milliarder kroner før skatt. E24 skrev onsdag om hvordan storbankens rentegrep har gitt dem 2,76 milliarder kroner i inntekter på kunders innskudd.

– Det går svært godt, renten skal ytterligere opp, og vi vet at de tar inn så mye de kan, og gir så lite de kan komme unna med, sier Hammer.

E24 har vært i kontakt med DNB. De ønsker ikke å kommentere påstanden om at de tar så mye de kan, og gir så lite de kan komme unna med.

– Ingen betaler mer skatt

Næringslivet har klaget på stadig tøffere konkurransevilkår de siste årene. Direktør for politikk og samfunn i Finans Norge, Jan Erik Fåne, mener dette vil være ytterligere stein til byrden. I tillegg sier han at regningen vil havne hos vanlige folk om bankene får høyere skattesats.

– Det er kundene av finansnæringen som slipper unna mva.-regningen, fordi man ikke har funnet et godt system for å beregne moms på finansielle inntekter. Moms er en skatt på sluttkundene og ikke på næringslivet. Det er ikke næringslivet, det er sluttkunden som betaler moms, sier han.

– Hvis SV synes det er rimelig å betale moms på boliglån og forsikring, så må de gjerne mene det. Finansnæringen betaler allerede ekstra skatt på overskudd og lønn, og er den næringen som betaler mest skatt i Norge. Det er allerede en konkurranseulempe for næringen.

I 2027 har finansministeren Jens Stoltenberg en ambisjon om å få på plass et bredt skatteforlik på Stortinget. Fåne mener det er mer naturlig å diskutere skattesatser da. Den tidligere Frp-politikeren klarer heller ikke dy seg, og sender en bredside mot sitt tidligere rivalparti.

– Jeg skjønner at SV trenger å finansiere alle utgiftsøkningene de gjerne vil ha, sier Fåne.

Han sier han likevel er trygg på at det ikke blir flertall for det han kaller en «ekstraordinær» næringslivsskatt.

– Det vil være uheldig å ytterligere øke særskatten på finansnæringen. Ingen betaler mer skatt. Å legge enda flere byrder til nå vil redusere næringens evne til å finansiere næringsliv og privatpersoner, sier han.

– Ikke fremmed for andre måter

Regjeringen må forhandle med sine støttepartier SV, Sp og Rødt om de skal få godtatt statsbudsjettet. Hammer sier nå at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg må forberede seg på at de vil forsøke å få inn en økning i finansskatten.

I sitt forslag ser SV og Hammer for seg å dekke inn halvparten av gapet som har oppstått siden 2016. Det vil i så fall innebære at staten trekker inn rundt 5 milliarder kroner ekstra. Ifølge deres beregninger vil én prosent økning dra inn 1,4 milliarder mer i skatt.

– Vi er ikke fremmed for andre måter å gjøre det på, men det er jo den finansskatten vi har.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag samler forhandlingslederne for samarbeidspartiene 6. november.