Vi må trygge pensjonsfondet

Utredningen fra utvalget som har vurdert det etiske rammeverket for pensjonsfondet, har skapt debatt.

Det er bra, og det var også noe av hensikten.

Vi trenger diskusjon og åpenhet om hvordan vi fortsatt kan forvalte vår felles formue på en god og ansvarlig måte.

Det er en viktig debatt fordi pensjonsfondet er viktig for norsk økonomi og velferden vår.

Les også: Etikk, men bare når det passer

I forslaget til statsbudsjett legges det opp til å bruke over 600 milliarder kroner av avkastningen av fondet.

Det utgjør mer enn hver fjerde krone av statens utgifter til blant annet pensjon, trygd, sykehus, skole, forsvar og mye mer.

Så alle som er opptatt av å trygge det norske velferdssamfunnet bør samtidig være opptatt av å trygge pensjonsfondet.

Det har vi greid fram til i dag.

Men når verden endrer seg, vil det som har fungert bra i fortid ikke nødvendigvis fungere bra i framtid.

Mer krig og konflikt setter fondet på nye prøver.

Israels krigføring i Gaza viser at enkelte situasjoner krever skjerpet aktsomhet og raskere reaksjoner.

Et paradoks

Samtidig minner Russlands krigføring mot Ukraina oss om behovet for en sterk vestlig forsvarsindustri.

Paradokset er at det norske pensjonsfondet ikke kan være investert i enkelte selskaper som er avgjørende for Norges sikkerhet.

Russlands trusler om bruk av atomvåpen, og Kinas omfattende atomopprustning, gjør dessverre NATOs kjernefysiske avskrekking viktigere.

Norge er en del av denne avskrekkingsstrategien, men pensjonsfondet kan ikke investere i de selskapene som gjør strategien troverdig.

I takt med at produkter blir mer avanserte og settes sammen av komponenter fra hele verden, blir selskapenes verdikjeder stadig mer sammensatte.

Digitale tjenester og kunstig intelligens er nå en del av de fleste moderne våpensystemer.

Et eksempel er det israelske forsvaret, som i betydelig grad bruker kunstig intelligens i alt fra overvåking, etterretning og målutvelgelse, til styring av våpnene som er brukt i Gaza.

Dette er også noe av bakgrunnen for at flere, for eksempel FNs spesialrapportør for de okkuperte israelske områdene, mener at blant annet Alphabet, Microsoft og Amazon og mange flere selskaper medvirker til Israels brudd på folkeretten.

Kravet er at det norske pensjonsfondet selger seg ut av disse selskapene.

Samtidig er dette noen av de største selskapene i pensjonsfondet.

Konsentrasjonen i verdens aksjemarkeder har økt betydelig de siste årene.

Investeringene i de ti største selskapene i verden utgjør nå mer enn 20 prosent av fondets samlede aksjeverdier.

Alle disse er teknologiselskaper, og har de siste fem årene bidratt med en avkastning på 2-300 milliarder kroner.

Dersom fondet ikke kan investere i disse selskapene, vil det kunne endre fondets grunnleggende egenskaper.

Et fond som ikke kan investere i verdens største selskaper, kan vanskelig forbli et globalt, indeksnært fond.

Helt avgjørende

Færre selskaper vil gi dårligere spredning av investeringene og svekke forholdet mellom forventet avkastning og risiko.

Det er jo nettopp det at fondet har vært bredt spredt på verdens store markeder og selskaper som har vært nøkkelen til pensjonsfondet suksess.

I dag er Statens pensjonsfond utland verdens største statlige investeringsfond, med eierandeler i over 7 000 selskaper over hele verden.

Det er derfor helt avgjørende at det forvaltes på en ansvarlig måte.

Hvordan dette ansvaret ivaretas, har endret seg gjennom fondets historie, og rammeverket er med jevne mellomrom blitt endret.

Helt siden et eget etisk rammeverk ble etablert i 2004, har det vært to grunnleggende etiske hensyn for fondet:

Det skal unngå å medvirke til grove brudd på grunnleggende etiske normer, og det skal bidra til økonomisk verdiskaping til glede for nåværende og fremtidige generasjoner.

Begge deler er etiske hensyn.

Det har Stortinget slått fast flere ganger.

Vår oppgave nå er å vurdere hvordan disse hensynene best kan forenes i den tiden vi lever i.

Spørsmålet er ikke om fondet skal forvaltes etisk og ansvarlig, men hvordan det skal skje.

Det finnes ingen enkle svar.

Men utvalgets utredning gir oss nå et bedre grunnlag for å håndtere dem.

Vi vil nå sette oss grundig inn i utvalgets anbefalinger.

Vi vil også legge til rette for en bred debatt, og invitere til innspill.

Derfor er utredningen sendt ut på bred høring.

Først når denne prosessen er gjennomført, og både utredningen og høringsinnspillene er vurdert nøye, vil regjeringen trekke sine konklusjoner.

Regjeringen tar sikte på å legge fram våre vurderinger i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond til våren.

Det er god tradisjon for at viktige veivalg i forvaltningen av fondet bygger på grundige faglige vurderinger og bred politisk forankring.

Det er slik vi best trygger fondet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.