Stian Juvet Sørensen (27) peker på et av de høye tårnene på fabrikken i Brevik.
Det er et forvarmertårn, forklarer ingeniøren.
– Der lager vi røykgassen som er full av CO₂. I tårnet ved siden av fanger vi den, før den rensede gassen slippes ut igjen, sier han.
Sørensen søkte seg til Heidelberg i 2020 da det kun var snakk om Langskip-prosjektet.
Foto: John-Andre Samuelsen / NRKFor første gang blir karbonfangst og -lagring brukt i sementproduksjon.
CO₂ fanges, gjøres flytende og fraktes på skip til Øygarden på Vestlandet. Der pumpes den gjennom rør ut på sokkelen i Nordsjøen og lagres under havbunnen.
– For meg har det vært viktig å jobbe i en bedrift som tar de nødvendige tiltakene for å være en del av fremtiden, sier 27-åringen.
Karbonfangsten i Brevik er en del av prosjektet Langskip, som er Norges største klimasatsing.
Besøk fra hele verden
Den samlede prislappen på prosjektet er på rundt 34 milliarder kroner. Norge har betalt rundt 22 milliarder av totalsummen.
Nå er flere Langskip-kopier i ferd med å vokse fram i andre land, ifølge Heidelberg Materials.
Selskapet bygger blant annet et lignende, større anlegg i Padeswood i Wales, som skal stå ferdig i 2029. I Nederland har selskapet Yara samarbeid med Langskip.
Denne animasjonen viser en enkel framstilling av Langskip-prosjektet
Video: Heidelberg MaterialsIfølge Heidelberg i Brevik får de besøk flere ganger i uka av delegasjoner fra hele verden.
Nylig var noen av Italias største industri- og energiselskaper på besøk for å se anlegget på nært hold.
De planlegger å bygge et eget anlegg.
Lorenzo Colombo er kommunikasjonssjef for Heidelberg Materials i Italia. Han og kollegene er i Norge for å lære.
– Ettersom vi er i en tidlig fase, er det viktig å se hvordan slik teknologi kan tas i bruk i flere sektorer. Det er en inspirasjon.
– Norge er et veldig interessant eksempel på suksess, sier Colombo om Langskip-prosjektet.
Foto: John-Andre Samuelsen / NRKHan mener prosjektet er viktig fordi CO₂-utslipp er uunngåelig i denne industrien. Trygg fangst og lagring er derfor en avgjørende løsning, sier han.
– Det er spørsmål om tid og investeringer, men jeg tror at Italia og resten av Europa kommer til å gå i denne retningen, sier Colombo.
– Vi har blitt et slags turistbyrå
For gjestene er det viktig å få se karbonfangst- og lagring med egne øyne, forklarer Pia Prestmo i Heidelberg Materials.
– Jeg pleier å spøke med det, vi er blitt et slags turistbyrå. Vi tar imot tusenvis av besøkende.
Karbonfangst er det eneste alternativet for å få klimaregnskapet i null for sementindustrien, sier Pia Prestmo, leder for public affairs for Heidelberg Materials i Norge.
Foto: John-Andre Samuelsen / NRK
Karbonfangst er det eneste alternativet for å få klimaregnskapet i null for sementindustrien, sier Pia Prestmo, leder for public affairs for Heidelberg Materials i Norge.
Foto: John-Andre Samuelsen / NRK
Sementindustrien står alene for mellom 5 og 8 prosent av verdens CO₂-utslipp. Det er mer enn all flytransport i verden.
Karbonfangstanlegget i Brevik fanger omtrent 400.000 tonn CO₂ i året. Det tilsvarer utslippet fra rundt 200.000 fossile personbiler.
Det tok 20 år å realisere Langskip-prosjektet. Ved å dele av sine erfaringer, både på godt og vondt, er håpet at andre land kan realisere sine planer raskere.
Delegasjoner fra India, Tyskland, USA, Japan og Sør-Amerika reiser til Norge for å kopiere eller la seg inspirere i Brevik.
Kontrollrommet hos Heidelberg i Brevik. Her overvåkes karbonfangsten.
– Det er litt unorsk å slå seg på brystet og se på oss, men her har vi faktisk fått til noe som ingen andre har fått til. Hvorfor ikke fortelle folk om det?, sier Prestmo.
Mener strammere klimapolitikk må til
Asbjørn Torvanger i Cicero, Senter for klimaforskning, har forsket på karbonfangst og lagring i mange år. Han mener det er opplagt at løsningen fra Brevik er interessant for andre land.
Men karbonfangst og -lagring vil aldri bli et hovedmiddel for å redusere utslipp av karbondioksid, sier han.
Anleggene som er i drift i verden i dag fanger opp 0,2 prosent av globale CO2-utslipp, ifølge forskeren.
Det er likevel den beste og mest effektive løsningen for en del type industri, slik vi kjenner det, forklarer Torvanger.
Asbjørn Torvanger, seniorforsker i Cicero, Senter for klimaforskning.
Foto: Benjamin Haug-Toklum / NRKSkal den kostbare løsningen ha en effekt på globale utslipp, må det raskere utbygging til. For å få til det, er det avgjørende med en stram klimapolitikk, mener forskeren.
For at karbonfangst skal lønne seg, må det altså bli dyrere for bedriftene å slippe ut CO₂, sier han.
– I mange tilfeller er det også nødvendig at staten er villig til å støtte dette. Det vil jo også hjelpe dersom kjøperen av sement er villig til å betale litt mer for sementen som er produsert ved hjelp av karbonfangst.
I disse dager er verdens ledere samlet under klimatoppmøtet i Tyrkia for å diskutere klimatiltak.
Men forskeren har ikke særlig tro på at politikerne klarer å bli enige om en strengere politikk.
– Nei, det ser jo vanskeligere ut på grunn av større konflikt og geopolitiske problem rundt om i verden. Og så prioriterer land forsvar, beredskap og energiforsyning.
– Utfordringene er nok store når det gjelder å få til en strammere avtale. Men vi har jo Parisavtalen, som er ganske så ambisiøs.
Har tro på en global klimaløsning
Energiminister Terje Aasland (Ap) mener det er viktig å få ny teknologi ut i verden, og Norge er verdensledende når det gjelder karbonfangs- og lagring.
– Klimautfordringene er store, og vi kommer til å ha industri som til syvende og sist ikke har andre alternativer enn å fange CO2-en, sier Aasland.
Foto: Øystein Otterdal / NRK
– Klimautfordringene er store, og vi kommer til å ha industri som til syvende og sist ikke har andre alternativer enn å fange CO2-en, sier Aasland.
Foto: Øystein Otterdal / NRK
Det er de mange besøkende fra hele verden til Brevik et tydelig bevis på, sier statsråden.
– Vi skal være stolte av å ha fått til et så fantastisk fangstanlegg i en over hundre år gammel sementproduksjon i Brevik, og vi skal vise verden at det går an.
Aasland har tro på at prosjektet i Brevik kan være en global klimaløsning.
– Jeg er overbevist om at dette får stor betydning. Mange industrier må velge fangst av CO₂ som løsning, og det som nå vises i Brevik, vil være en viktig del av det.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Publisert 19.11.2026, kl. 18.32
Source: NRK · Solfrid Leirgul Øverbø, Eline Molvær Løndal, John-Andre Samuelsen
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira