Venter konflikter og støy: – Du har Trumps ego

• Mellomvalget i USA kan skape usikkerhet omkring Iran-krigen og påvirke oljeprisen.
• Eksperter tror utfallet først og fremst gir mer politisk konflikt og markedsuro, men liten direkte effekt på norsk økonomi.
• Strid om USAs gjeldstak kan gi kortsiktig rentesvingning også her hjemme.

Det er kort tid til amerikanerne går til stemmelokalene for å avgjøre hvem som får flertall i Washington D.C. de to neste årene.

Resultatet av mellomvalg tirsdag 3. november vil ha stor betydning for hva president Donald Trump kan få gjennomført i andre halvdel av sin presidentperiode, i alle fall på hjemmebane.

Hvor avgjørende det blir for økonomien, både i Norge og på verdensbasis, er mer usikkert.

Les også

Dette kan stanse kronestyrkingen: – Nærmer oss toppen

– Kan mellomvalget få noen økonomisk betydning for Norge og vanlige nordmenn?

– Da måtte jeg gravd ganske dypt. Det er litt lang vei til norske renter og norske husholdninger, sier Olav Chen i Storebrand.

Det er ikke sikkert det får veldig mye å si for det internasjonale bildet, i hvert fall fra finansmarkedets ståsted, mener Chen.

De økonomiske konsekvensene kan først og fremst dukke opp om Trump ser utenriks etter valget. Det mener både Storebrands Chen og seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie.

Mellomvalget i USA

Amerikanerne går til valg 3. november. Valget kalles mellomvalg fordi det holdes halvveis i presidentens fireårsperiode.

Alle 435 seter i Representantenes hus og 35 av 100 seter i Senatet er på valg. Sammen utgjør de to kamrene Kongressen, som vedtar føderale lover.

Velgerne skal også velge politikere på delstatsnivå, blant annet guvernører.

Republikanerne har flertall i begge kamrene. Vinner Demokratene kontroll over minst ett av dem, blir det vanskeligere for Donald Trump å få vedtatt lover.

Kilde: BBC

Valgthriller

Det kan bli en thriller når nye representanter til Kongressen skal velges.

Meningsmålinger og prognoser tyder på at demokratene kan overta flertallet i Representantenes hus, og at det er helt åpent om hvem som får flertall i Senatet. I dag kontrollerer republikanerne begge de to kamrene.

Budsjetter og lovforslag må i stor grad godkjennes i Kongressen. Dersom demokratene får kontroll over Representantenes hus får de kontroll over granskinger, kan starte etterforskninger og blokkere lovgiving. Kontroll i Senatet gjør at demokratene kan nekte å godkjenne Trumps nominasjoner til domstoler, regjeringsposisjoner og andre viktige roller.

I teorien kan demokratene presse gjennom egen politikk hvis de vinner hele Kongressen, men Trump har fortsatt veto som begrenser den muligheten.

– Hvis republikanerne taper begge kamrene, mister Trump mye av den innenrikspolitiske makten sin. Det kommer til å bli at han ikke kan få utrettet noen ting, og han kommer til å få kastet rettssak på rettssak etter seg fra demokratene, sier Olav Chen.

Venter bråk

Seniorøkonom i DNB Carnegie, Kyrre A. Magnussen, tviler på at valget får stor betydning for økonomien hverken i USA eller i Norge.

– De viktige trendene nå i økonomien er jo at renten er på vei opp. Og så er det en veldig sterk investeringsbølge fra kunstig intelligens som gjør at det går så bra som det gjør.

Magnussen venter færre store økonomiske vedtak og mer konflikt om budsjetter og statens låneopptak dersom demokratene vinner.

– Det mest sannsynlige er at det blir mer konflikter, og at det kan bli en del markedsuro rundt det, sier Magnussen.

Magnussen venter fortsatt høy inflasjon, ganske god vekst og et arbeidsmarked som holder seg godt. Han tror det høyst sannsynlig kommer en ny amerikansk renteheving i desember, i tråd med markedsforventningene.

– Vil bygge ettermæle

Dersom det bremser helt opp på hjemmebanen, tror Olav Chen at Trump kan se mot utlandet.

– Slik jeg kjenner Trump vil han gjøre seg selv rik, og det ligger ganske høyt. Og han vil bygge ettermæle.

Han påpeker at USAs president generelt har mer makt over utenrikspolitikk enn innenrikspolitikk, spesielt når «han blir bundet på hendene» av Kongressen. Han nevner Grønland, Cuba, Venezuela, Russland, Israel og Iran som eksempler på noen av de internasjonale situasjonene Trump har snakket om og involvert seg i.

– Cuba er et eksempel på lavthengende frukt. Jeg tror ikke Grønland er helt over heller, selv om de har fått en avtale på plass. Alt sånt er negativt for dollaren, og det har vi sett tidligere.

– Det som kan være positivt for dollaren er om Trump stanser Iran-krigen, for da vil oljeprisen falle. Han har jo mulighet til å krype til korset når det gjelder Iran.

– For Norge er det oljeprisen

Krigen i Midtøsten har sendt prisene på olje og gass kraftig opp, etter at USA og Israel angrep Iran helt i slutten av februar.

Oljeprisen er nå nær de høyeste nivåene under krigen, og gassprisen i Europa er på det høyeste siden 2022. Drivstoffprisene har økt kraftig, inkludert i USA. Utviklingen har bidratt til større inflasjonspress og renteoppgang.

Hva som skjer med olje- og gassprisene, og krigen i Midtøsten, etter mellomvalget er nok det som kan ha størst betydning for norsk økonomi og kronekursen, tror Chen. Kronen har styrket seg kraftig i år, og ekspertene trekker frem olje- og gassprisene som hovedårsaken.

– For Norge er det oljeprisen, men det kan slå begge veier. Du har Trumps ego som vil vinne Iran-krigen, eller hans ego som vil få fredsprisen.

– Krone og oljepris tenker jeg. For jeg tror ikke Trump kommer til å påvirke rentemarkedet så mye. Toll tror jeg for eksempel er litt bak oss, og jeg er mye mindre bekymret for sentralbankens uavhengighet.

Kan gi renteuro

Knut A. Magnussen i DNB Carnegie tror striden om USAs gjeldstak kan gi kortsiktig markedsuro første halvår neste år. Gjeldstaket setter en grense for hvor mye staten kan låne, og har lenge vært skyhøyt.

Her hjemme kan uro i USAs rentemarked potensielt påvirke Norges Banks beslutninger ifølge Magnussen.

– Jeg kan ikke se for meg at det blir veldig dramatisk, selv om det kan bli en god del støy på kort sikt, sier Magnussen om gjeldstaket.