Myndighetene går nå ut med en advarsel om at cyberangrep kan ramme tjenester vi alle er avhengig av i det daglige.
Få mer innhold fra VG i Google-søk
Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.
Legg til VG.no på Google- Økt trusselnivå for cyberangrep betyr økt risiko for at tjenester som mobil, strøm og vann kan falle ut.
- DSB ber folk være forberedt på å klare seg uten strøm, vann og nett i opptil en uke.
- Bare halvparten har fulgt beredskapsrådene, og én av tre vet hvordan de skal håndtere en slik krise, ifølge DSB.
- NSM-sjefen mener mange virksomheter har vært for trege med å sikre viktige tjenester.
Varselet kommer etter at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) løftet farenivået for cyberangrep i Norge til nest høyeste nivå.
– Folk må være forberedt på at vi må klare oss lengre uten kritiske tjenester, selv om vi nå jobber med sikringstiltak. Det kan være telekommunikasjon, strøm og vann, sier Arne Christian Haugstøyl, toppsjef i NSM.
Sammen med Lars Jacob Hiim, sjefen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), har NSM-sjefen satt seg ned med VG i deres hovedkvarter på Fornebu, for å be folk ta rådene for egenberedskap på et høyere alvor.
Halvparten har lagret vann
– Folk har fått med seg at man bør lagre vann, ha litt mat og en radio. 90 prosent vet hva de kal gjøre. Halvparten har gjort det. Men bare en av tre vet hvordan de skal håndtere en slik situasjon, sier Hiim.
– Folk må snu seg rundt nå. Risikoen er dessverre høy for at noe skal skje, sier han.
De viser til sammenbruddet i Telenors mobilnett for er par uker siden, og to alvorlige brudd i vannforsyningen i Sør-Varanger denne uken.
De to hendelsene var neppe forårsaket av digitale angrep. Men de viser hvor nødvendig det er å tenke igjennom egne forberedelser, ifølge myndighetene.
– Uansett årsak viser det at vi er sårbare, sier Haugstøyl.
– Du må være bevisst og ha en plan B, sier Hiim.
Beredskap for en uke
DSB har anbefalt at man bør være forberedt på å klare seg i opptil en uke uten helt nødvendige tjenester som nett, strøm og vann.
Dette mener DSB du bør ha hjemme:
- Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
- Mat som tåler lagring i romtemperatur.
- Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
- Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
- Fyrstikker og stearinlys.
- Ved hvis du har vedovn eller peis.
- Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
- Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
- Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
- DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
- Legemidler og førstehjelpsutstyr.
- Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
- Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
- Batterier og ladet batteribank.
- Litt kontanter og flere betalingskort.
- Mat og vann til kjæledyr.
- Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.
DSB-sjefen anbefaler at familier sjekker og tester sin egenberedskap. Oslo kommune er på vei ut med masse-informasjon til innbyggere om hvordan man skal forholde seg i en krise.
Andre kommuner har allerede gjort det.
Bergen kommune har pekt på Grieghallen som et sted man kan møtes og få informasjon dersom noe skulle svikte.
– Det å ha en liten øvelse hjemme på disse tingene er ikke så dumt, sier Hiim.
Alle krisers mor
Ett praktisk tips kan være at medlemmer i familien har ulike mobilabonnement, slik at om ett system som Telenor faller ut, kan man kommunisere via Telias nett.
DSB har kalt et stort utfall av strømforsyning som «alle krisers mor».
Hvis strømnettet går ned, så mister man andre ting som er veldig grunnleggende nasjonale funksjoner.
Kom for sent
NSM-sjefen er ikke fornøyd med måten mange eiere av samfunnskritiske systemer har mottatt gjentatte advarsler om trusler om cyberangrep:
– Det er et problem at veldig mange virksomheter fokuserer for mye på trussel, og mindre på risiko og sårbarhet, sier Haugstøyl.
– Truslene, slik de utvikler seg, får ikke virksomhetene gjort noe med. Det er viktig å forstå dem. Men virksomhetene kan gjøre mer med evnen til å beskytte seg selv mot disse truslene. Der mener jeg at mange har kommet for sent, og det settes for lite kraft inn på å forebygge, og å lage systemer for å redusere konsekvensene av en krise eller et bortfall, fortsetter han.
– Fare på ferde
Haugstøyl sier at det er en dramatisk økning i hendelser, i vellykkede angrep, i forsøk på angrep og i preposisjonering og kartlegging:
– Når du kombinerer det med det vi ser når vi gjør tilsyn og testing av inntrengning, så ser vi at det er fare på ferde, sier NSM-sjefen.
Levde én dag på beredskapspakken – se video:
Få mer innhold fra VG i Google-søk
Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.
Legg til VG.no på Google Publisert: 29.10.26 kl. 15:45Oppdatert: 29.10.26 kl. 15:52Source: VG · Alf Bjarne Johnsen, Polina Kovalenko (foto)
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira