Vågslid vil unngå Australias aldersgrense-feller

Norge skal lære av rettssaker, smutthull og trøblete alderskontroll. I Australia brytes 16-års grensen i sosiale medier i stor stil.

• Frank Ertesvåg

Oppdatert fredag 6. november kl. 07:47

• Australske myndigheter sliter med at mange barn og unge fortsatt bruker sosiale medier på tross av innført aldersgrense.
• Den norske regjeringen vil også ramme funksjoner som evighetsscrolling og algoritmer i meldingstjenester - i sitt nye lovforslag som er ventet i desember.
• Teknologiselskapene skal selv kontrollere brukernes alder når Norge innfører en 16-årsgrense.
• Det jobbes fortsatt med teknisk aldersverifisering i Norge og EU.

Australia var først ute. Nå vil barneminister Lene Vågslid (Ap) bruke landet «down under» sine erfaringer når den norske regjeringen er i innspurten med sitt eget lovforslag om en 16-års aldersgrense på sosiale medier.

En stor andel australske barn har forlatt de sosiale plattformene siden aldersgrensen trådte i kraft i desember 2025.

Men mange er fortsatt på.

Syv måneder etter innføringen av aldersgrensen i desember i fjor, brukte fortsatt barna mellom 10 og 15 år sosiale medier, ifølge en rapport fra den australske regjeringens eSafety Commission.

På sin reise i Australia denne uken har Vågslid fått rapporter om at flere teknologiselskaper ikke følger loven, og at myndighetene er i rettssaker mot selskaper som bestrider at de er sosiale medier.

– Det kommunikasjonsminister Anika Wellser sier til meg, er at flere av tek-selskapene ikke følger den loven som Australia har innført, sier Vågslid til VG.

En av lærdommene hun trekker ut av Australias erfaringer, er at det ikke er nok med en aldersgrense som treffer sosiale medier. Punktum.

– I lovforslaget jeg tar sikte på å legge frem før jul, kommer til å inneholde også skadelighetsvilkår, der vi i større grad nå tar tak i de skadelige funksjonene ved sosiale medier.

Vågslid trekker frem at evighetsscrolling og algoritmer i meldingstjenester med slike funksjoner blir omfattet av det nye lovforslaget.

Ansvar ligger hos tek-gigantene

– Målet er en mer dynamisk lov som er vanskeligere å omgå og ikke raskt går ut på dato, sier Vågslid til VG.

Som i Australia vil ansvaret for alderskontrollen ligge hos teknologiselskapene. Norge planlegger ikke en nasjonal løsning. Kontrollen må være sikker, effektiv og følge personvernreglene, sier Vågslid.

Hun mener Norge må samarbeide tett med EU og andre land for å legge press på selskapene.

– Evolusjon

– Dette er ikke revolusjon. Det er evolusjon, sier hun.

Australia har lagt ansvaret for aldersverifisering på tek-selskapene - slik det også planlegges i Norge - i samarbeid med EU.

Australia har tre-fire alternative måter de gjennomfører verifisering på.
- En av disse metodene er alders-estimering, blant annet gjennom ansiktsgjenkjenning.

Venter på verifisering

– Hva er status på dette i Norge, Vågslid?

– En aldersgrense i sosiale medier er et lovkrav, og jeg forventer at selskapene tar ansvar for å beskytte barn og unge. Vi vet jo at er det noe tek-selskapene kan, så er det å utvikle teknologi. Det vil ikke være noe vanskelig for dem å lage gode løsninger. Det opplevde jeg også at de uttrykte i et møte vi hadde med dem tidligere i år.

Tilbyderne av sosiale medier risikerer overtredelsesgebyr på inntil seks prosent av årsomsetningen på verdensbasis for brudd på DSA.

– Tilbyderne kan velge hvilken løsning de bruker for å verifisere alder, men dette fritar dem ikke for ansvar. De må velge en løsning som oppfyller strenge krav til personvern, i tråd med forpliktelsene som følger europeiske krav og norsk personvernregelverk, avslutter Lene Vågslid.