• I sosiale medier herjer en debatt om det er greit å bytte dialekt. Det har fått flere til å dele erfaringer med «dialektskam».
  • Influencer Idunn Vollan fikk så mange negative kommentarer om trøndersken sin at hun begynte å lage innhold på engelsk.
  • Flere kjente profiler forteller hvorfor de valgte å bytte dialekt.
  • Språkekspert Sylfest Lomheim sier dialektskam fortsatt finnes, men er mindre utbredt enn før.

De siste dagene har en dialektdebatt rast i sosiale medier. Podkaster Fetisha Williams la ut et TikTok-klipp der hun og rapper Gunhild Roel Jønnum (Sa_G) tuller med trønderdialekten.

– Det er en så usexy dialekt, spøker Jønnum på trøndersk i klippet.

Rapperen er opprinnelig fra Trondheim og snakket tidligere trøndersk. Etter at hun flyttet til Oslo, la hun om dialekten.

Videoen har skapt reaksjoner i kommentarfeltet, der mange mener artisten burde ha holdt på dialekten sin.

«Nei gud det kledde ho SÅ MYE??? Ikke gi opp dialekta», skriver podkastkollega Hanna-Martine.

«What? Så trist at hun ikke vil snakke sin egen dialekt», skriver en annen.

Flere har laget motvideoer og delt sine erfaringer med såkalt «dialektskam».

Ble hetset for dialekten

I en video på TikTok tar influencer og modell Idunn Vollan opp temaet.

Hun forteller om egne erfaringer med negative kommentarer om trønder­dialekten sin, og håper å gjøre andre unge tryggere på måten de snakker på.

Se videoen her:

– Det har aldri falt meg inn å bytte. Trøndelag er en så stor del av hvem jeg er, sier hun til VG.

Idunn har bodd i Oslo i fire år, men er oppvokst i Trondheim. Hun forteller at det ikke alltid har vært like enkelt å snakke trøndersk.

Sammen med tvillingsøsteren Sofie Vollan har hun rundt én million følgere til sammen på TikTok og Instagram.

Idun Vollan (til høyre) forteller at hun har fått mange negative kommentarer på trønderdialekten sin. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / VG
Idun Vollan (til høyre) forteller at hun har fått mange negative kommentarer på trønderdialekten sin. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / VG

Da søstrene begynte med sosiale medier, fikk de negative kommentarer om dialekten. Det førte til at de begynte å lage innhold på engelsk.

– Det kom til et punkt at det var så ukomfortabelt at jeg byttet til engelsk. En av grunnene til at Sofie og jeg begynte med internasjonalt innhold, er jo blant annet fordi responsen på dialekten var så negativ.

Også etter flyttingen til Oslo har Idunn fått kommentarer.

– En person sa at det var den styggeste dialekten vi hadde i Norge. Jeg husker at jeg ble så sjokkert.

Hun forstår derfor hvorfor noen velger å legge om.

– Får man nok kommentarer om at det er en stygg dialekt, er det jo ikke rart å ville være mer som alle andre.

I dag er hun stolt av trøndersken og håper andre slipper å oppleve den samme usikkerheten hun kjente på før.

– Jeg tror yngre Idunn kunne trengt noen som sa at dialekt er fett, forteller hun.

Samtidig understreker hun at alle må få snakke som de vil.

– Begikk trøndersk landsforræderi

TV-profil Morten Hegseth har lagt bort dialekten han vokste opp med på Stjørdal i Trøndelag.

– Da jeg var på mitt tusende «Hæ? Hva sa du?» etter å ha flyttet til Oslo, kapitulerte jeg og begikk trøndersk landsforræderi: Jeg la dialekta på hylla, forteller han til VG.

TV-profil Morten Hegseth var lei av å ikke bli forstått. Da la han om dialekten. Foto: Mattis Sandblad / VG
TV-profil Morten Hegseth var lei av å ikke bli forstått. Da la han om dialekten. Foto: Mattis Sandblad / VG

Han forklarer at stjørdalsdialekten kan være vanskelig å forstå for folk utenfra, men at han fortsatt snakker trøndersk med andre trøndere.

– Og det er jo synd, for trøndersk er den koseligste dialekta vi har.

Likevel er han delvis enig med SA_G.

– Sexy er den riktignok ikke. Men det er heller ikke særlig sexy å skifte dialekt, så akkurat der har jeg vel mistet stemmeretten.

Hegseth mener også at det er lettere å levere raske poenger på østlandsk.

– Trøndersk er en langsommere dialekt. Man trenger gjerne noen ekstra minutter for å komme til poenget.

Men han understreker at dialektbyttet ikke handler om at han ser ned på trøndersk.

– Grunnen til at jeg la om er ikke fordi «jeg føler meg for bra for trøndersk». Tvert om. Det er fordi jeg har ryggrad som en glassmanet.

I likhet med Morten Hegseth har også komiker Lisa Tønne lagt om fra trøndersk til østlandsk.

– Jeg slo litt opp med Trondheim den gangen, rett og slett. Det var mitt ungdomsopprør, forteller hun til VG.

Komiker Lisa Tønne bruker fortsatt dialekten når hun møter andre trøndere. Foto: Privat
Komiker Lisa Tønne bruker fortsatt dialekten når hun møter andre trøndere. Foto: Privat

Tønne flyttet fra Trondheim som 16-åring og forklarer at dialektbyttet handlet om både identitet og jobben som komiker.

Hun understreker at hun aldri har skammet seg over trøndersken, og at hun fortsatt bruker dialekten når hun møter andre trøndere.

– Jeg angrer ikke på det i dag, det ville vært bortkastet energi, føler jeg. Topp å ha en nydelig dialekt på innerlomma som jeg kan hente frem når jeg vil.

Mistet humoren

Tidligere bergensordfører Trude Drevland (H) kommer opprinnelig fra Hadsel i Nordland. Hun vet godt hva det vil si å legge om dialekten.

Som ung nordlending flyttet hun til Tønsberg for å studere sykepleie. Hun snakket nordnorsk, men opplevde at folk ikke forsto eller ikke ville forstå henne.

Drevland sa for eksempel «tue» i stedet for klut. Det skjønte ikke østlendingene bæret av.

– Da la jeg om, forteller hun.

Tidligere Høyre-politiker og morodame Trude Drevland har alltid vært flink til å bjuda på. Hun tror det henger sammen med at hun er nordlending. Foto: NTB
Tidligere Høyre-politiker og morodame Trude Drevland har alltid vært flink til å bjuda på. Hun tror det henger sammen med at hun er nordlending. Foto: NTB

I 1979 flyttet Drevland nordover igjen. Hun var lei av å prate østlandsk og bestemte seg for å legge om dialekten igjen.

– Jeg kjente at noe skurret veldig. Da jeg gikk over til den opprinnelige dialekten, fikk jeg tilbake personligheten og hadde større selvtillit. Jeg kjente at dette var meg.

For Drevland henger dialekt tett sammen med identitet. Hun mener måten nordlendinger uttrykker seg på, påvirker hvordan de oppfører seg. Hun beskriver nordlendinger som utadvendte, direkte og «forbaska ærlig».

– Da jeg ble østlending, ble jeg mer tilknappet og hadde mindre humor. Alt ble mer lukket og stramt. Det kan jeg ikke leve med.

Eks-ordføreren mener dialektkritikerne er kunnskapsløse. Hun tror mange skjønner hvor viktig dialekten er først når de blir eldre og får «mer vett i skallen». Likevel kimser hun ikke av dem som velger å legge om.

– Noen klarer ikke å holde på dialekten. Men for meg var det uaktuelt å være en stiv østlending, sier hun.

Vanligere med «dialektskam» før

Før i tiden var det mye mer vanlig å skamme seg over dialekten sin, forteller språkekspert Sylfest Lomheim.

– Dialektskam finnes det nok litt av fremdeles. Det er noen som ikke føler seg trygge på talemålet sitt når de kommer til Oslo, men heldigvis er ikke det så utbredt lenger, sier Lomheim.

Sylfest Lomheim

Språkviter og filolog

Men så skjedde det noe. Vendepunktet kom etter studentopprøret i Paris i 1968, som spredte seg utover Europa. Her hjemme førte opprørsånden til at dialektene endelig fikk aksept, forteller Lomheim. Å holde på dialekta ble en måte å gjøre opp med gamle autoriteter, klasseskiller og finkultur.

– Dialekter hører til grasrota. Det forsto folk da.

Lomheim var selv språkkonsulent i NRK på 80- og 90-tallet, og han har sett store endringer der. Helt frem til da var det standard bokmål og nynorsk som fikk plass på fjernsynet. Men på 90-tallet ble det gradvis mer vanlig å høre dialekter i lokalradio, barne-TV og underholdning, forteller språkeksperten.

Selv er Lomheim sogning, og han sier han aldri har kjent på skam over dialekten sin.

– Jeg jobber for tett på faget til å føle på det, sier han.

Samtidig understreker han at det å justere dialekten ikke trenger å handle om skam. Folk tilpasser seg helt naturlig miljøet rundt seg.

Byttet dialekt for å få jobb

Skuespiller og programleder Stian Barsnes-Simonsen har i årevis snakket østlandsk på TV-skjermen. For et par år siden sjokkerte han «alle» da han snakket bergensdialekt i et klipp.

Til VG forteller han at han veksler mellom dialektene ut fra situasjonen.

– Jeg snakker bergensk med familie og venner. Jeg er veldig stolt av å være derfra, sier TV-profilen, og spøker med at «sjelen hans er bergensk».

Skuespiller og programleder Stian Barsnes-Simonsen er egentlig bergenser (!). Foto: Berit Roald / NTB
Skuespiller og programleder Stian Barsnes-Simonsen er egentlig bergenser (!). Foto: Berit Roald / NTB

Barsnes-Simonsen flyttet til Oslo som 12-åring. Drømmen var å bli programleder i barne-TV-programmet «Midt i smørøyet». Han kom helt til siste auditionrunde, men fikk da beskjed om at de allerede hadde en bergenser på laget, og at to ble for mye.

– Jeg leste dette som at jeg burde bytte over til østlandsk, så da gjorde jeg det. Det var NRKs skyld, spøker han.

Året etter stilte han opp på audition igjen, og denne gangen fikk han jobben.

– Så det fungerte jo, sier han og ler.

I dag er han glad for at han har to dialekter å spille på, og mener dialektmangfoldet i Norge er verdt å ta vare på.

– Dialekter er noe av det fineste med Norge. Det er trist at mange av dem dør litt ut, mener han.

Har du et tema du brenner for? Tips oss om trender og debatter du vil at vi skal ta tak i.

Kira Venbakken

Journalist

Kira Venbakken

Source: VG · Kira Venbakken, Even Nævdal

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira