- Psykiatriske pasienter ved Åsgård sykehus har i snitt 66 overliggerdøgn, selv om de er utskrivningsklare.
- Klinikksjef Eirik Stellander mener dette påvirker pasientflyten, tjenestekvaliteten og sykehusets økonomi negativt.
- Fordelt på folketall betaler Tromsø kommune størst bøter for utskrivningsklare pasienter.
– Til enhver tid har vi en sengepost med pasienter som ikke skulle ha vært her, bekrefter avdelingsleder og psykologspesialist Vemund Myrbakk.
Mandag avslørte VG at minst åtte helseforetak har psykiatriske pasienter som er innlagt på sykehus – selv om legen mener de har vært utskrivningsklare i over ett år.
Minst én pasient i Helse Møre og Romsdal har ventet i over fire år på et sted å bo utenfor sykehuset.
Norske kommuner er blitt fakturert for over en halv milliard kroner for disse pasientene de siste seks årene.
VG har spurt alle offentlige norske sykehus hvor mange døgn pasienter blir liggende utskrivningsklare i psykisk helsevern.
Størst er omfanget ved UNN. Selv om noen sykehus har lengre enkeltopphold, er det sykehuset i Tromsø som har den lengste ventetiden i snitt:
I fjor hadde i snitt hver eneste pasient som fikk registrert overliggerdøgn et opphold på 66 dager – altså over to måneder.
– Det har negative konsekvenser for tilgjengelighet, pasientflyt, kvaliteten på tjenestene, arbeidsmiljøet og sykehusets økonomi, sier klinikksjef Eirik Stellander ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Slik har VG jobbet
* VG har kontaktet de 18 offentlige helseforetakene i Norge og bedt om tall på fakturerte overliggerdøgn i somatikk og psykisk helsevern for 2023, 2024 og 2025.
* 17 helseforetak har utlevert tall på det lengste overliggeroppholdet og hvor mange pasienter det var registrert overliggerdøgn på per februar 2026. Svarene er samlet inn mellom 1. februar og 22. april 2026.
* 15 helseforetak har utlevert en oversikt over antall pasienter det er registret overliggerdøgn på.
* I snitt er pasienter i psykisk helsevern overliggende i 20 døgn de tre siste årene. For pasienter i somatikken er snittet 3,5 døgn.
* Tallene er kontrollert opp mot flere uttrekk av pasientdata fra Helsedirektoratet.
– Det er jo først og fremst et stort problem for alle de nye pasientene som trenger hjelp og for de pasientene som burde vært skrevet ut, men som ender opp med å bli på sykehuset i veldig lang tid, sier avdelingsleder og psykologspesialist Vemund Myrbakk.
Avdelingsleder og psykologspesialist ved UNN
– Ender med å bo her
Da VG besøker UNN Åsgård, er 12 pasienter utskrivningsklare. Noen har vært klare i over to år.
– I de mest ekstreme tilfellene ender folk opp med å bo her. Men sykehuset er ikke et sted hvor pasienter skal bo, sier Myrbakk.
– Fra sykehusets side har vi jo allerede gitt den behandlingen vi mener er nødvendig og mener at det vil være bedre for pasientene å bo for seg selv. Når vi ivaretar pasienter som er utskrivningsklare, blir det i stor grad et omsorgstilbud.
– Er det sykehusets oppgave?
– Nei, det er ikke det.
- Sivilombudet mener pasienter som forblir tvangsinnlagt når de skulle vært skrevet ut, kan være en krenkelse av menneskerettighetene.
Myrbakk forteller at de ansatte ofte står i et dilemma.
– Dette er mennesker som er syke med alvorlige psykoselidelser, men som kunne ha fungert i egen bolig med hjelp og støtte. Det er fortvilende å se at de blir værende på sykehuset og samtidig opplever at kapasiteten vår til å ta imot nye pasienter ikke er optimal.
– Mange er fortvilte og frustrerte over at det ikke blir framgang.
– Opplever du at pasientene som blir værende klager?
– Nei, det er en gruppe som i liten grad klager. Mange er ikke i stand til det, og en del har heller ikke pårørende som har kapasitet til det.
– Med tanke på hvor stor utfordringen er, så er det veldig få klager.
Gul beredskap i lang tid
I en lang periode har sykehuset hatt gul beredskap fordi kapasiteten ikke er stor nok. På akuttposten er det anbefalt at sykehuset maksimalt har et belegg på 85 prosent, men UNN ligger på jevnt over 100 prosent, opplyser Myrbakk.
Belegg vil si hvor mange av sengeplassene som til enhver tid er fylt, og hvor mange som står klare til å ta imot pasienter som trenger akutt hjelp.
– Hvordan løser dere det?
– Med krevende prioriteringer. Vi har en stor utfordring med at vi har jevnt høyere belegg enn det som er ønskelig. Og en av årsakene til det er helt klart utskrivningsklare pasienter, sier Myrbakk.
Tre ganger høyere
Samhandlingssjef Glenn-Helge Hattmann opplyser at UNN har den lengste ventetiden i Norge for utskrivningsklare pasienter.
– Det er tre ganger høyere enn landssnittet, og psykisk helsevern trekker snittet opp.
Samhandlingssjef ved UNN
– Men hvis pasientene er ferdigbehandlet, hvorfor kan de ikke bare skrives ut?
– Når en pasient er utskrivningsklar, betyr det at sykehusbehandlingen er ferdig, men ikke nødvendigvis at pasienten klarer seg uten videre oppfølging. En pasient som ikke er underlagt tvang, kan som hovedregel ikke holdes tilbake i sykehus uten lovlig grunnlag. Samtidig må utskrivningen være forsvarlig. Kommunen må varsles, og det må være avklart hvordan pasienten skal følges opp videre.
Millionbøter til Tromsø
Tromsø kommune bekrefter at de har en utfordring med pasienter som blir værende på sykehus, selv om sykehuset mener de er utskrivningsklare.
De siste tre årene har kommunen blitt fakturert for 5, 12 og 13 millioner kroner hvert år.
Hvis du fordeler det på folketall, er Tromsø den kommunen i Norge som betaler mest for utskrivningsklare pasienter i psykiatrien.
– Det er for høye tall og det er bekymringsfullt at tallet øker, skriver Kirsti Moslett Thunberg, som er seksjonsleder velferd, arbeid og inkludering i Tromsø kommune.
– Hva er grunnen til at pasienter blir liggende utskrivningsklare i måneder og år?
– Pasienter som skrives ut fra psykiatri- og rusbehandling er ofte bostedsløse: Mange har ikke et hjem å flytte tilbake til.
Thunberg sier det ofte er behov for spesialtilpassede tiltak for pasientene som skrives ut:
– Det kan bety at kommunene må etablere helt nye tiltak for enkeltpersoner, eller at det må ventes på at en bolig blir ledig og klar for innflytting.
VG har de siste ukene avdekket en boligkrise for mennesker med rus- og psykiatrilidelser. Hør hvordan journalistene har jobbet:
– Hvem har ansvaret for en pasient som befinner seg utskrivningsklar på sykehuset?
– Det er kommunens ansvar å finne en løsning for utskrivningsklare pasienter. Og det er et felles ansvar for sykehuset og kommunen å finne frem til forsvarlige samarbeidsløsninger som er til det beste for pasienten og for samfunnet, skriver hun.
Source: VG · Mona Grivi Norman, Hanna Espevik
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira