Ungdomsopprøret sprer seg

• Studenter i Frankrike protesterer mot lærermangel og dårlige skoler.
• Demonstrasjonene har eskalert til vold og plyndring, med omfattende skader og 2400 arrestasjoner.
• Jana Birke Belschner mener ungdomsopprør handler om misnøye med utdanning, korrupsjon og mangel på demokratiske muligheter.
• Gen Z over hele verden bruker digitale plattformer for å samles og protestere mot ulike samfunnsmessige utfordringer.

– Det er den fremtidige eliten som protesterer nå.

Det sier Jana Birke Belschner, forsker ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, om de mange ungdoms- og studentopprørene som verden har sett de siste årene.

– Dette er en hel generasjon som måtte gjennom pandemien som unge. Nå møter de boligkrise, økonomisk krise, og kunstig intelligens gjør jobbmarkedet verre, er hennes forklaring på hvorfor studenter og ungdom verden over protesterer.

Studentopprøret i Frankrike er det siste av disse.

Men mens det begynte som et ungdomsopprør, har demonstrasjonene de siste ukene blitt overtatt av andre grupperinger og gått inn i en ny og mer voldelig fase, forteller forskeren.

Samtidig mener Belschner at ungdomsopprørene som har vokst frem i flere land, har en felles kjerne:

– Det er unge som er misfornøyde med mulighetene for utdanning, som misliker korrupsjonen de ser, og som føler de mangler demokratisk mulighet til å endre ting. Politikere kan ikke avfeie det med at det bare er fattige folk som bare vil lage kaos, sier hun.

Fra skole til vold

Lørdag forrige helg gikk flere hundre tusen mennesker ut i gatene i Frankrike. Det franske innenriksdepartementet anslo at 550 000 personer deltok i demonstrasjonene. Arrangørene mente det var 800 000.

Butikker og offentlige bygg ble knust, plyndret og brent. Nesten 2400 personer ble pågrepet, og rundt tusen politifolk ble skadet.

Det som hadde begynt som et studentopprør mot for lite ressurser i skolene, utviklet seg til gatekamper og ødeleggelser verden over.

I Limoges ble det historiske rådhuset satt i brann. Demonstranter tok seg inn i rådhuset i Marseille, og turistkontoret i Lyon brant. Rundt 1500 butikker ble rammet.

President Emmanuel Macron avslo innenriksminister Laurent Nuñez’ søknad om å trekke seg. Marseille forbød midlertidig store folkeansamlinger, mens statsminister Sébastien Lecornu åpnet for lokale portforbud og unntakstilstand.

Vanskelig vei til løsning

Opprøret begynte 21. september, da elever og lærere ved Saint-Exupéry-skolen utenfor Paris streiket mot mangel på ansatte og ressurser. På ti dager ble over 1000 videregående skoler berørt av aksjoner fra elever som protesterte.

Frem til fredag var det ifølge Belschner først og fremst elever og studenter som protesterte.

– Det var lite vold og kaos. Så endret det seg, og flere andre grupper hektet seg på protestene, som De gule vestene, venstreradikale og andre.

Hun mener andre bevegelser nå bruker protestene til å løfte sine egne saker. Det gjør veien til en politisk løsning vanskeligere.

– De opprinnelige demonstrantene ønsker at politikerne skal endre lover om utdanning og når det gjelder tilgang til høyere utdanning. Men nå må politikerne vise at vold ikke er veien til politisk endring. Sjansen til å ende protestene i Frankrike med en politisk løsning er forbi.

Den samme kjernen

Belschner mener de siste årenes student- og ungdomsprotester må forstås som mer enn en serie lokale opprør. Hun trekker en linje tilbake til den arabiske våren i Midtøsten og Occupy Wall Street i USA.

– Dette var noen av de første, virkelig store digitale protestene. Da ble det tydelig for de unge at de har makt til å endre politikk og politiske systemer.

Deretter kom klimastreikene som viste at unge kunne mobilisere på tvers av grenser. Nå mener Belschner at protestene favner bredere og dukker opp i flere deler av verden.

– Ofte handler protestene om utdanning, korrupsjon og demokrati.

I India begynte opprøret med utdanningspolitikk, før det vokste til også å handle om valgloven og korrupsjon. I Albania har en spesifikk ungdomsprotest på samme måte vokst til større demonstrasjoner.

– De unge går for mer demokrati i land som allerede er ganske demokratiske. Dette er en veldig spennende utvikling.

Gen Z-opprør verden over

• Frankrike (2026): Landsomfattende elev- og studentopprør mot lærermangel, dårlige skoleforhold, sosial ulikhet og politivold. Over 1000 skoler har deltatt. Opptil 480.000 demonstrerte 13. oktober.
• India (2026): Gen Z-ledet opprør mot korrupsjon, arbeidsledighet og omfattende juks ved opptaksprøver til høyere utdanning. Cockroach Janta Party startet som satire etter at landets høyesterettsjustitiarius omtalte unge som «kakerlakker». Protestene spredte seg til over 30 byer. Utdanningsminister Dharmendra Pradhan gikk av i juli.
• Nepal (2025): Gen Z-ledet opprør mot korrupsjon, arbeidsledighet og myndighetenes forbud mot sosiale medier. Demonstrasjonene spredte seg over landet, parlamentet ble stormet og statsminister K.P. Sharma Oli gikk av. Flere titalls mennesker ble drept.
• Albania (2026): Ungdomsledet protestbevegelse mot korrupsjon, økonomisk ulikhet og omstridte utbyggingsprosjekter, kjent som «Flamingo-revolusjonen». I oktober sluttet studenter seg til protestene med krav om bedre utdanning og statsminister Edi Ramas avgang.
• Bangladesh (2024): Studentledet opprør som startet som protest mot kvotering av offentlige jobber, men utviklet seg til et landsomfattende opprør mot regjeringen. Hundrevis ble drept. Statsminister Sheikh Hasina flyktet til India etter 15 år ved makten.
• Serbia (2024–2026): Studenter har ledet et landsomfattende opprør mot korrupsjon etter at 16 mennesker døde da et tak raste sammen på en jernbanestasjon. Regjeringen ble tvunget til å gå av.
• Georgia (2024–2026): Studenter organiserte streiker og universitetsokkupasjoner som del av landsomfattende protester mot regjeringens kurs bort fra EU og senere utdanningsreformer.
• Kenya (2024–2025): Unge mobiliserte via sosiale medier mot skatteøkninger og korrupsjon. Demonstrasjonene spredte seg over hele landet, parlamentet ble stormet og presidenten trakk skatteforslaget.
• Madagaskar (2025): Gen Z-ledet opprør mot korrupsjon, fattigdom og sviktende strøm- og vannforsyning. Protestene spredte seg nasjonalt. Presidenten flyktet, og militæret overtok makten.
• Tyrkia (2025): Studenter mobiliserte i store demonstrasjoner mot pågripelsen av Istanbul-ordfører Ekrem İmamoğlu. Protestene spredte seg nasjonalt.
• Bulgaria (2025): Landsomfattende Gen Z-protester mot korrupsjon og statsbudsjettet. Hundretusener demonstrerte. Regjeringen gikk av 11. desember.
• Indonesia (2025): Studenter og unge protesterte mot politikernes privilegier, korrupsjon og politivold. Uroen spredte seg til minst 32 av landets 38 provinser. Regjeringen gjorde innrømmelser.
• Marokko (2025): Ungdomsbevegelsen Gen Z 212 organiserte omfattende protester mot dårlige helsetjenester, utdanning og korrupsjon. Det var demonstrasjoner i en rekke byer, med dødsfall og omfattende arrestasjoner.
• Peru (2025): Gen Z-bevegelsen mobiliserte mot pensjonsreform, korrupsjon, kriminalitet og den politiske eliten. Det ble gjentatte store demonstrasjoner og voldelige sammenstøt med politiet.
• Filippinene (2025–2026): Store studentprotester utviklet seg til en bred nasjonal protestbevegelse etter avsløringer om omfattende korrupsjon i flomsikringsprosjekter.
• Mongolia (2025): Unge protesterte mot korrupsjon og statsministerens families luksusliv. Statsministeren gikk av. Demonstrasjonene var hovedsakelig i Ulaanbaatar.
• Togo (2025): Ungdomsledede protester mot korrupsjon og grunnlovsendringer som kunne forlenge presidentens makt. Det ble kraftige sammenstøt og arrestasjoner, særlig i Lomé.
• Øst-Timor (2025): Studenter protesterte mot nye luksusbiler og pensjonsprivilegier for parlamentarikere. Parlamentet trakk vedtaket.

Nettet samler

Digitale plattformer gjør det lettere å organisere, dele ideer og følge protester i andre land, sier hun.

– Det å få folk ut på gatene og få dem til å føle seg som en del av en protestbevegelse er lettere når du har digitale plattformer.

Når én bevegelse lykkes, kan det styrke troen på at mobilisering nytter andre steder. Belschner mener det også skaper en generasjonsidentitet på tvers av landegrensene.

– Det er ulike og lokale bevegelser, men det skaper en identitet at Gen Z protesterer i mange land, og at de har suksess.

I India har de unge samlet seg bak navnet «kakerlakker», etter at landets høyesterettsjustitiarius omtalte unge som dette skadedyret. Partiet Cockroach Janta Party begynte som satire og er nå en mektig politisk faktor.

I Albania kalles protestene for «Flamingo-revolusjonen», og på Madagaskar har de samlet seg rundt tegninger inspirert av manga-tegneserien «One Piece»:

En versjon av piratflagget med dødningeskalle, men med bøttehatt.

– De unge skaper visuelle memes som spres og utvikles av alle. Det er relativt nytt for slike protester og gir demonstrasjonene en felles identitet, sier Belschner.

Samtidig peker hun på faren for falske nyheter og mobilisering rundt påstander som ikke stemmer.

– Men det som gjør at jeg ennå er optimistisk, er at protestene alle er lokale og ledet av lokale ungdomsgrupper. Temaene for demonstrasjonene virker ikke presset på av utenlandske agenter.

Norge skiller seg ut

Mange av studentprotestene får både oppmerksomhet og etter hvert gjennomslag. Det har sin grunn, forklarer hun.

– Lederne har gjerne høy utdanning, er studenter og har tid og mulighet. De har tilgang til nettverk og ressurser og klarer å mobilisere store grupper.

Hun mener mange opplever at utfordringene som unge verden over møter, får for liten plass i politikken i landene der det ender med demonstrasjoner.

Også i Norge kan levekostnader og boligmarkedet samle unge, mener Belschner. Men norske ungdommer har flere etablerte veier til politisk innflytelse.

– De har gode innflytelsesmuligheter i Norge, med unge stortingsrepresentanter og sterke ungdomspartier. Hos oss fungerer kanskje de normale veiene for at ungdommer skal bli hørt.