- Hotelleier Johannes Nermo har kuttet strømforbruket med rundt 25 prosent, men venter likevel en strømregning på 765.000 kroner i år.
- Over halvparten av bedriftene i NHOs undersøkelse sier at strømprisene gir økte kostnader eller dårligere lønnsomhet.
- NHO etterlyser enklere fastprisavtaler for små bedrifter.
Det viser en fersk undersøkelse NHO har gjort blant sine medlemsbedrifter nå i oktober. Der svarer bare 28 prosent at de har fastprisavtale eller annen form for prissikring.
En av dem som ikke har sikret seg, er hotelleier Johannes Nermo (58) i Øyer.
– Blir frarådet
– Jeg har sett på det og konkludert at med den type drift jeg har, er det for mye risiko. Strømleverandøren min, som vi har brukt i tre generasjoner, fraråder meg også, sier Nermo.
Årsaken er at forbruket svinger mye gjennom døgnet. Hoteller har høyt forbruk om morgenen når gjestene står opp og tar seg en dusj, samtidig som frokosten tilberedes. Det samme skjer om ettermiddagen når det er tid for middag. Og i disse rushtimene er strømmen gjerne dyrest.
– Jeg kan risikere å måtte selge strøm kjøpt i spotmarkedet for en slikk og ingenting. Mann- og kone bedrifter og små virksomheter i distriktene har ikke sjans til å sette seg inn i dette komplekse systemet, mener Nermo, som også er styreleder for NHO reiseliv Innlandet.
Selv har han satset på ENØK-tiltak med sjenerøs statlig støtte.
En villet politikk?
Men det hjelper lite, mener han, når både strøm og nettleie koster stadig mer.
– Vi har allerede passert hele fjorårets kostnad som var på 485 000 kroner inkludert strøm og nett og ennå har vi de to dyreste månedene igjen, sier Nermo.
I år regner han med å betale 765 000 kroner, eks moms.
– Det er en kostnadsøkning på 57 prosent i forhold til i fjor, sier hotellsjefen som har en bedrift med totalt 19 årsverk.
– Skal vi ligge på dette nivået må de fortelle oss at strøm ikke lenger er et gode for oss i kalde Norge. Vi har gått fra å ha strøm som konkurransefortrinn til at det er blitt en konkurransehemmende kostnad. Er det en villet politikk, får de ha såpass ryggrad at de sier det, sukker 58-åringen.
Han forteller at han i 2018 betalte rundt 438 000 kroner i kraft og nettleie.
– Dette er så uforutsigbart, sukker han.
Les også: Brukte 111 000 kroner på snø
Størrelse teller
NHO-undersøkelsen viser at flere bedrifter med 50 eller flere årsverk har prissikring – 37 prosent – mot 25 prosent av dem opptil 9 årsverk. Samtidig oppgir 52 prosent av de spurte økte kostnader eller svekket lønnsomhet som følge av kraftprisen mens 24 prosent svarer at den har liten eller ingen betydning. Men en av fem har måttet øke prisene sine.
Fakta om undersøkelsen
Spørsmålene er stilt i oktober 2026. Grunnlaget er 1 645 bedrifter.
Spørsmålet om hvorfor bedriften ikke har prissikring er stilt til dem
uten prissikring som heller ikke innhenter tilbud (n = 478).
Undersøkelsen ble sendt per e-post til om lag 15 000 medlemsbedrifter.
Svarandelen er 10 til 20 prosent.
Tallene er uvektet. Skjevhet i hvem som svarer kan ikke utelukkes.
Kilde: NHO
I undersøkelsen er det ingen enkeltgrunn som peker seg ut når man spør hvorfor bedriften ikke har fastprisavtale eller prissikring.
- 21 prosent har ikke behov.
- 18 prosent har for liten kunnskap om alternativene.
- 16 prosent mener risikoen for å binde prisen er for høy.
- 16 prosent finner ikke produkter som passer.
- 13 prosent synes prisen er for høy.
- 12 prosent har ikke egen strømavtale
- 10 prosent at avtalene er vanskelige å forstå.
- OBS: flere svar var mulig
– Svært alvorlig
– Er strømmarkedet for komplisert til at små- og mellomstore bedrifter klarer å ta kloke valg eller er avtalene som tilbys for dårlige til at de lønner seg, NHO-sjef Ole Erik Almlid?
– Trolig begge deler. Særlig små bedrifter trenger enklere avtaler, med større fleksibilitet på både varighet og strømvolum.
– Hvor alvorlig er dagens høye strømpriser for næringslivet?
– Svært alvorlig for mange. Høye strømpriser kommer på toppen av andre kostnadsøkninger og svekker bedriftenes konkurransekraft, svarer Almlid på e-post via informasjonsavdelingen.
NHO-sjefen ber ikke om subsidiert strøm til næringslivet, men mer støtte til energieffektivisering, fortsatt utjevning av nettleien og bedre fastprisavtaler. Han synes regjeringen har tatt gode initiativer etter at strømprisene føk til værs høsten 2021.
– Men det går altfor sakte. Fem år etter strømkrisen er det knapt bygget ny kraft. Det er et kjempeproblem.
– Har forståelse
Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland (Ap) i Næringsdepartementet er helt enig med Almlid i at Norge må bygge ut kraft og nett raskere.
Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland.
– Derfor har vi sendt forslag om dette på høring. Målet er å halvere utbyggingstiden for kraft og nett, skriver han i en epost via informasjonsavdelingen.
– Vil regjeringen vurdere mer støtte til energieffektivisering for bedrifter, fortsatt utjevning av nettleien og bedre fastprisavtaler?
– Vi har forståelse for at høye strømpriser er krevende for mange bedrifter. Regjeringen har derfor lagt til rette for at næringslivet kan sikre seg mot store prissvingninger gjennom fastprisavtaler. Vi er også tett dialog med næringslivet og kraftbransjen om utviklingen av markedet for prissikring, sier Wennesland.
– Det haster!
– Lave strømpriser har lenge vært et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Er vi i ferd med å miste dette fortrinnet, Almlid i NHO?
– Ja, det er en reell fare. Rimelig kraft har vært et av våre største konkurransefortrinn. Skal vi beholde det, må vi bygge mer kraft og nett raskere. Det haster!
Heller ikke hotellsjefen i Øyer ønsker seg noen Norgespris for næringslivet.
– Personlig er jeg ikke tilhenger av faste støtteordninger for næringslivet, men jeg er veldig opptatt at rammevilkårene.
Hva er løsningen da?
– Vi bør kunne bruke en del penger på å støtte energitiltak slik at flere virksomheter kan gjøre det samme som jeg har gjort og litt til. Etterisolering, solceller, varmepumper og sånne ting. Og det må være så enkelt at kroeieren kan fylle ut søknaden etter at siste gjest er gått. Det kan ikke være så komplisert at folk gir opp.
Nermo mener han har gjort det han kan for å kutte strømforbruket, med god hjelp av offentlig støtte. Av en investering på 3,2 millioner kroner i solceller, varmepumper, bergvarme, nye vinduer og led-pærer har det offentlige tatt 41 prosent av regningen.
Nermo er veldig takknemlig for den økonomiske støtten bedriften har fått.
Før tiltakene hadde bedriften et årlig forbruk på rundt 535 000 kWh, det har han klart å kutte til 400 000.
– Enøkstøtten var utløsende til at vi kunne gjøre dette og jeg er fornøyd med tiltakene. Vi bruker nå rundt 25 prosent mindre strøm enn i 2023, men likevel er regningen høyere.
– I forslag til statsbudsjett for 2027 kutter regjeringen 300 millioner kroner i det næringsrettede virkemiddelapparatet, vil dette vanskeliggjøre ENØK- tiltak i bedrifter, Wennesland i Næringsdepartementet?
– Vi er nødt til å bruke hver krone smartere. Det inkludere også innen virkemiddelapparatet. Det er gjort noen omprioriteringer, men det er fortsatt mye som gis til omstilling i næringslivet.
Source: VG · Stella Bugge, Fredrik Solstad (foto)
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira