Ufornuft og følelser

For Bodø/Glimts allerede godt bortskjemte supportere ble det et døgn de kommer til å huske førr evig, for å si det på glimtsk. Først vinner laget deres i gult seriefinalen mot Viking etter en meget jevn og intens batalje. De har knapt rukket å sove ut seiersrusen før de samme supporterne er ansvarlige for å forkaste styrets forslag til navn på klubbens nye stadion.

Fanfavoritt

Dette var derimot ingen jevn kamp. Flertallet mot det generiske navnet «Arctic Arena» var overveldende.

Følelsene slo den tilsynelatende fornuften på ren knockout.

Det eneste usikkerheten i bakkant var fortsatt hvem som egentlig mente dette navnet var en god idé. Selv på avstand er det veldig lett å skjønne motstanden. Bodø/Glimts storhet ligger i det provinsielle, ikke i å prøve å fremstå som internasjonale. Særlig når det foreslåtte navn fra ledelsen først og fremst gir assosiasjoner til Tromsø.

Igjen står heldigvis forslag som Berg Arena, Nord Arena og ikke minst fanfavoritten «Stormyra stadion».

Det historiske nikket til Aspmyra for sistnevnte er åpenbart.

Firmanavn

Styret skal nå tilbake til den mulige navnesponsoren Power Office og gjøre opp regnskapet etter ydmykelsen fra medlemmene. Trusselen var at firmaet ville trekke seg fra en avtale verdt 70 millioner kroner hvis ikke Arctic Arena ble navnet på stadion. Det er neppe realitetene. At et firma som ble grunnlagt i Bodø en gang i tiden ikke skal se like stor verdi i å bli assosiert med Berg-navnet eller Stormyra ville i beste fall vært merkelig.

For norsk fotball er også avgjørelsen i navnestriden en ny bekreftelse på at supporternes betydning og makt fortsatt er meget stor.

Neste gang det merkes kan fort bli når den ventede omkampen om VAR snart tar ordentlig fart.

Det er neppe særlig mange i NFF-ledelsen som liker den tanken spesielt godt.

Festfotball

Uten VAR hadde likevel Bodø/Glimt-fansen måtte akseptere at Zlatko Tripic hadde fått straffesparket som kunne gitt Viking utligningen de kjempet så hardt for på Aspmyra fredag kveld.

I stedet ble det tre meget viktige poeng til hjemmelaget i en kamp som mest av alt var en oppvisning og fest for norsk klubbfotball. Det første kvarteret til Bodø/Glimt var en ren oppvisning i angrepsfotball. Den siste timen viste akkurat hvorfor Viking er regjerende seriemester. For oss nøytrale var det åpenbart at det måtte ende i uavgjort. det gjorde det ikke.

For serieavslutningen var Glimt-seieren en dramaturgisk gave.

Norge har aldri hatt to lag på samme nivå som de to rivalene som seriemesterskapet. Og det syntes.

Norge har heller aldri opplevd en krangel for åpne TV-kameraer som den vi fikk etter kampslutt. TV 2s meget dyktige og ikke minst sindige programleder Jan Henrik Børslid gjorde et valg som der og da ga meg tidlige halloween-grøss – og som på et vis gjør det fortsatt, da han inviterte Kjetil Knutsen inn i samtalen han hadde allerede startet med en åpenbart forarget Morten Jensen.

Det skulle bli et lite stykke TV-historie.

Aldri har vi fått en så lang og intens krangel på direkten som den mellom de to utviste trenerne for Norges to i særklasse beste lag.

Flauhet og forbannelse

En fabelaktig fotballkveld, sånn i rekken av ord på f, gikk over i en kveld for flauhet og forbannelse. Mens en hel måpende fotballnasjon fikk popkornet i halsen mens vi alle ble bedre kjent med det rogalandske begrep «å bli fysiske».

Hvor brutal var egentlig Kjetil Knutsen da han dyttet capsen av Morten Jensens hode første gang?

Eller da han dyttet til den på nytt andre gang de møttes i heftig verbal duell på sidelinjen.

Slo Zlatko Tripic bevisst etter Ole Didrik Blomberg? Burde Kristoffer Askildsen vært utvist for taklingen på Jens Petter Hauge?

Nevnte Zlatko Tripic var ellers den som satte mest presist ord på den legendariske seansen, mens han ventet på selv å bli intervjuet:

«Jeg ble litt flau over begge to», sa han treffende. Tripic måtte svare for hendelsen med Blomberg. Og et publikum som pep hver gang han hadde ballen. Det er på et vis forståelig. Tripic utfordrer bredt på følelsesregisteret til motstanderfans.

Men mest av alt er Zlatko Tripic en gave til norsk fotball.

De eneste som fikk rødt kort, var de to verbale duellantene i TV 2s studio. Fargen har aldri vært en riktigere illustrasjon av stemningen.

Fostring

Heldigvis ble det ikke mer fysiske enn det allerede hadde vært (eller ikke). Ikke minst er det bra for de tre barna de begge har, hvilket vi også fikk et innblikk igjennom diskusjonen.

Alle barn og voksne som følger norsk fotball har fått en serieavslutning vi bare kan drømme om. Mellom to lag som har omdefinert hva norsk klubbfotball er og skal være.

Kjetil Knutsen må garantert se flere kamper enn den mot Viking fra tribunen. Kanskje også Morten Jensen.

Derfor er det enda viktigere å ta med oss denne fredagen på den aldrende Aspmyra i Bodø og den festen det tross alt var.

For midt oppi at det var flaut, at det var (eller ikke var) fysiske, at det var forbannet – så var det mest av alt heldigvis fullstendig forrykende.

Publisert 31.10.2026, kl. 22.03