Tysklærer slår alarm: – Konsekvensene er enorme

• Utdanningsdirektoratet foreslår å kutte ett år med fremmedspråk i videregående og gjøre faget valgfritt.
• Kritikerne frykter kuttet kan svekke språkkompetansen og mangfoldet i norsk utdanning.
• Tysklærere og fagmiljø advarer om at endringene kan redusere valgmulighetene for elever.

Hendene går stadig i været i klasserommet på St. Hallvard videregående skole i Lier.

Det er første økt i ukens siste tysktime. Elevene er aktive og stiller spørsmål og svarer på både tysk og norsk.

Foran klassen står tysklærer Fredrik Mathiassen Bovim. Han har undervist i tysk i seks år, men frykter nå for fremmedspråkets fremtid i norsk skole.

Utdanningsdirektoratet (Udir) foreslår å kutte ett år med fremmedspråk for enkelte elever på videregående. Samtidig vurderes det å gjøre faget valgfritt. 

– Det er helt merkelig, sier han og legger til:

– Konsekvensene er så enorme at jeg stiller spørsmål ved om de har satt seg godt nok inn i hva de egentlig foreslår.

Udir mener på sin side at større valgfrihet kan styrke undervisningen.

Les hele Udirs svar nederst i artikkelen.

Advarer mot dominoeffekt

Bovim, som uttaler seg som privatperson, frykter at forslaget om å kutte ett år med undervisning vil gjøre fremmedspråk mindre attraktivt allerede på ungdomsskolen.

– Hvorfor skal elevene velge fremmedspråk på ungdomsskolen når de ikke må ha det i tre år på videregående hvis de lar være?

Han mener også at flere vil velge bort språk dersom faget blir valgfritt.

Bovim tror mange elever heller vil velge fag der de mener det er enklere å få gode karakterer.

Færre elever kan igjen føre til at skolene legger ned språktilbud, frykter han.

Men konsekvensene kan strekke seg langt utover klasserommet.

Bovim viser til at næringslivet trenger ansatte som behersker både språk og kultur når de samarbeider med andre land.

– De etterspør jo ansatte som forstår seg på kulturene de samarbeider med.

Dette vurderer Udir

Udir har satt i gang flere prosesser som kan få betydning for fremmedspråkundervisningen, blant annet:

• Videregående: I høringen som pågår, foreslår Udir å kutte ett år med fremmedspråk for elever som ikke hadde faget på ungdomsskolen.
• Fremtidens videregående: I en egen innspillsrunde vurderes det å gjøre fremmedspråk valgfritt.

Endringene er foreløpig ikke vedtatt.

– Blir brukt som vekslepenger

Også leder i Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæring, Gerard Doetjes, frykter for fremmedspråkets fremtid.

– Fremmedspråk blir brukt som vekslepenger, sier han om de ulike endringene.

Doetjes mener at større valgfrihet paradoksalt nok kan føre til færre valgmuligheter.

Dersom for få elever velger språk, risikerer skolene å måtte legge ned tilbudene.

– Vi begynner med å snakke om valgfrihet som noe stort og viktig, men kan fort ende opp med å redusere elevenes valgfrihet.

Han understreker også betydningen av språkkunnskaper for internasjonalt samarbeid og kulturforståelse.

– Et utdatert syn

Tilbake i klasserommet i Lier er det tid for en ny økt.

Elevene har jobbet med krigsfilmen «Intet nytt fra vestfronten», eller «Im Westen nichts Neues» på tysk, og diskutert karakterene i grupper.

Nå står et spill inspirert av «Forræder» på planen.

Hver elev får en oppgave og må forsvare seg på tysk. På forhånd har de forberedt setninger de kan bruke underveis.

Ifølge tysklærer Bovim gjør spillet at elevene blir så opptatt av å forsvare seg og avsløre den skyldige, at de glemmer at de snakker tysk.

Det er nettopp denne typen undervisning han mener forslagene ikke tar høyde for.

– Jeg tror forslagene kun er basert på et utdatert syn på hva fremmedspråkundervisning er, og dårlige erfaringer hos enkeltpersoner.

Han beskriver dagens språkundervisning som langt mer muntlig og praktisk enn tidligere, med større vekt på kommunikasjon enn grammatikk og oversettelse.

– Det å tørre å prate, prøve seg og bruke ulike strategier for å gjøre seg forstått, er kjernen.

Frykter for egen arbeidshverdag

For Bovim handler også forslagene om hans egen fremtid.

Han brukte fem år på å utdanne seg til tysklærer. Nå er han usikker på om han får fortsette å undervise i faget.

Bovim erkjenner at mindre obligatorisk fremmedspråk kan være positivt for elever som strever med å fullføre videregående. Samtidig mener han at det ikke nødvendigvis er løsningen å fjerne fag som krever innsats.

– Det er fort gjort å fjerne noe. Det er mye vanskeligere å bygge det opp igjen når kompetansen først er borte.

Nestleder Thom Jambak i Utdanningsforbundet mener direktoratet burde lyttet mer til dem som underviser i fagene.

– Vi mener Udir burde ta mer hensyn til det lærerne fremmer i disse sakene, sier Jambak.

Udir sier til VG at det fortsatt vil være behov for språklærere, men at endringene kan kreve kompetanseutvikling.

– Ikke godt nok utredet

Utdanningsforbundet mener konsekvensene av forslagene ikke er godt nok utredet.

– Forslaget er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet, hverken for elevene, skolene eller lærerne.

Nestlederen i Utdanningsforbundet frykter at færre elever vil velge fremmedspråk, og at skolene dermed vil få et dårligere språktilbud.

– Det kan føre til større geografiske forskjeller og et mindre likeverdig tilbud.

På lengre sikt advarer han om færre språkstudenter og språklærere, svekkede fagmiljøer ved universitetene og mindre språkkompetanse i samfunnet.

Udir: – Kan styrke undervisningen

Utdanningsdirektoratet mener større valgfrihet også kan være positivt for fremmedspråkundervisningen.

Utredningsleder Victoria Katharina Solheimsnes understreker at det er snakk om to ulike prosesser: En konkret høring om å redusere kravet til fremmedspråk for enkelte elever, og en innspillsrunde om hvordan fremtidens videregående skal organiseres.

Om høringsforslaget sier hun:

– Vår vurdering er at et valg elever tar som 13-åringer, ikke bør begrense valgmulighetene deres mange år senere.

Hun mener også at valgfritt fremmedspråk kan gi mer motiverte elever.

– Valgfrihet kan skape klasser med høyt motiverte elever, som igjen kan styrke fremmedspråk og kvaliteten på undervisningen.

På spørsmål om hvorfor fremmedspråk vurderes gjort valgfritt, viser hun til at Udir må prioritere hvilke fag som skal være obligatoriske.

– Vi må derfor tørre å stille spørsmål om det er rett å prioritere fremmedspråk som noe alle på studieforberedende skal ha opplæring i for å bli forberedt på videre studier.

Solheimsnes understreker at fremmedspråk fortsatt skal ha en plass i videregående.

I skissene til fremtidens videregående er «Kommunikasjon, språk og media» foreslått som en egen retning. Elever i andre retninger skal også kunne velge fremmedspråk.

Innspillsrunden varer fram til 1. november. Endringen i høringen er foreslått å tre i kraft i august 2027.