Karoline Grøtting dro til legen i håp om å finne ut av problemene sine.
Hun endte opp som et spørsmålstegn da hun fikk beskjed om at hun hadde diagnosen eilo.
– Jeg husker jeg følte meg veldig alene, for jeg hadde ikke hørt om det før. Da jeg fikk det selv, skjønte jeg hvor mange andre som har slitt med det, sier hun.
Få oversikt over symptomene på eilo her:
Anders Skjerdingstad / NRK
Symptomene du skal se etter
- Det vanligste er pustevansker under fysisk aktivitet, særlig når intensiteten blir høy.
- Mange opplever at det snører seg sammen i halsen, at de ikke får nok luft inn, eller at det kommer en pipende eller hvesende lyd når de puster inn.
- Symptomene forsvinner som regel raskt når man stopper aktiviteten.
Kilde: Professor Hege Clemm/NIH
Bergen ILO-Group
Når oppsøker du hjelp?
- Hvis man gjentatte ganger opplever pustevansker under trening, bør man få det undersøkt. Det gjelder særlig dersom man må stoppe aktiviteten, blir redd, eller bruker astmamedisiner uten god effekt.
- Nye eller alvorlige pustevansker som ikke raskt går over, må vurderes akutt.
- Eilo gir kun symptomer under anstrengelse, så er du ikke aktiv, har du heller ikke symptomer.
Kilde: Professor Hege Clemm/NIH
Christoffer Andersen / NTB
Hvor utbredt er det?
- NIH har ikke gode nok tall til å vite dette sikkert. Dersom man bruker forekomsten på 5–7 prosent fra ungdomsstudier på hele Norges befolkning, tilsvarer det omtrent 300 000–400 000 mennesker, forteller Clemm.
– Men dette er et svært grovt regnestykke, ikke et dokumentert anslag, fordi vi vet mindre om forekomsten hos voksne.
Kilde: Professor Hege Clemm/NIH
Skremmende symptomer
Professor og idrettslege Hege Clemm er leder av en forskningsgruppe med fokus på pusteproblemer.
– Eilo er vanligere enn mange tror. Forskning tyder på at rundt 5–7 prosent av ungdommer har tilstanden. Den forekommer også hos voksne og er enda mer vanlig blant idrettsutøvere, sier Clemm.
Legges de tallene til grunn kan nærmere 30.000 personer, kun i aldersgruppen 13 til 18 år, være rammet av tilstanden.
Grøtting, som har sin første sesong på langrennslandslaget, merket at noe var galt med pusten under trening.
– Det føltes som å puste i et sugerør. Da jeg pustet inn, klarte jeg ikke å få luft ned i lungene, sier hun.
STOR FORSKJELL: TIl venstre vises et normalt strupehode. Til høyre ser du hva som skjer med en person rammet av eilo; det blir som å puste gjennom et sugerør.
Illustrasjon: NRKClemm har stor forståelse for at det virket ubehagelig.
– Det kan oppleves fryktelig skremmende fordi en føler at en ikke får luft. Hvis en ikke vet hvorfor, eller forstår hva som skjer kan det skape følelsen av panikk.
– Noen blir så redde at de unngår fysisk aktivitet, men det er ikke farlig, sier professoren.
Karoline Grøtting
Landslagsløper i langrenn
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Forveksles med astma
Langrennsløperen fikk et gjennombrudd forrige sesong med verdenscupdebut, men det var ingen selvfølge at det skulle gå så bra med humpene hun har møtt på veien.
I tillegg til eilo hadde hun også astma.
– Jeg slet både med å puste inn og ut. Det fungerer ikke så godt når man er langrennsløper, smiler hun.
Hege Clemm
Professor, idrettslege og ansvarlig for luftveier på Olympiatoppen.
Foto: Ingvild Festervoll Melien / Norges idrettshøgskole
De to diagnosene har ofte blitt blandet, sier Clemm.
– Tidligere ble mange feilaktig diagnostisert med astma, sier professoren.
– Eilo gir typisk problemer med å puste inn under høy aktivitet, mens astmaplager ofte er problemer med å puste ut og er tydeligere etter anstrengelse.
SMILER NÅ: Kontrasten er stor til da Grøtting etter en økt satte seg bekymret i bilen og tenkte «det her er ikke vanlig». Da oppsøkte hun hjelp.
Foto: Heiko Junge / NTBFant løsningen
Veien ut av problemene for Grøtting ble en operasjon.
To år senere ser hun viktigheten av inngrepet for satsingen på langrenn.
– Det har betydd alt, for jeg har slitt så mye med det i mange år. Jeg har ikke slitt i det hele tatt etter jeg fikk orden på det. For meg var det natt og dag faktisk, sier hun.
Likevel er ikke en operasjon nødvendig for alle, sier Clemm.
– De aller fleste kan behandles med hjelp av pusteteknikker som hjelper med å holde strupen åpen under aktivitet. Dette læres gjennom veiledning og trening, ofte hos logoped eller fysioterapeut med erfaring på området, sier hun.
Ved noen få alvorlige tilfeller kan kirurgi være aktuelt.
– Vanlige astmamedisiner hjelper ikke mot selve eilo-tilstanden, men flere kan ha både astma og eilo, forteller professor Clemm.
EILO OG ASTMA: Grøtting har møtt på visse utfordringer i treningen sin uten at det har stoppet henne.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBNRKs langrennsekspert Pål Golberg hadde selv en utfordrende astma-diagnose da han var ung utøver. Han er glad for å høre at Grøtting har fått svar og mener usikkerhet kan være noe av det verste.
– Det er komplekst prestasjonsbilde i langrenn. Skal man i tillegg lure på andre ting som ligger utenfor det treningsmessige for en ung kvinne, kan det være ganske krevende, sier han.
– Det er mange som kan falme i blinde med ting når det ikke fungerer, så det at hun blir sendt til riktig folk for riktig diagnostisering tror jeg er det som er det viktigste for henne, sier Golberg.
Vil være åpen
Landslagsstjerna er glad for å stå frem med diagnosen.
Målet er å vise at det ikke trenger å sette noen begrensninger for hva man kan gjøre uavhengig av hvor godt trent man er.
– Jeg har lyst til å være åpen om det, så folk kan vite at man ikke er alene. Det er mange flere enn man tror som har det, sier Grøtting.
– Det går an å bli toppidrettsutøver, selv om man har hatt det, bare man får ordentlig hjelp, er beskjeden fra Grøtting.
Hun beskriver det som en enorm endring å få orden på alt og at det endelig var mye lettere å få inn luft.
Nettopp det er hensikten med behandlingen.
– Målet er at man skal kunne være fysisk aktiv og drive idrett uten å bli begrenset av pusten, sier Clemm.
Publisert 22.11.2026, kl. 07.50
Source: NRK · Eirik Fure
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira