Trekk i nødbremsen!

Meninger
Debattinnlegg

NHO tar feil. Vi trenger ikke de internasjonale datasentrene.

Tirsdag 27. oktober kl. 14:03

NHO-sjef Ole Erik Almlid skriver i VG at datasentre er en viktig del av infrastrukturen i en stadig mer digital økonomi.

Derfor mener han at det er bra at så mange datasentre vil investere i Norge.

Han tar feil.

Almlid har kanskje ikke fulgt med i timen. Disse investeringene bidrar ikke til vår felles infrastruktur.

Teknologirådet kom nylig med en rapport som slår fast at ikke er noen sammenheng mellom at et datasenter er plassert i Norge, og at det bidrar til det norske samfunnet.

Et datasenter kan utføre tjenester for bare utenlandske aktører, uten å tilby noe regnekraft eller lagring til noen norske aktører, selv om de går på norsk strøm.

Lovgivningen i USA legger opp til at amerikanske selskaper som eier datasentre i andre land, som Norge, skal være lojale til den amerikanske regjeringen.

Ikke den norske.

Påstanden om at flere datasentre i Norge bidrar til vår digitale infrastruktur er rett og slett feil, med dagens regler.

Fra SSB vet vi også at verdiskapingen fra datasentre, sett i forhold til kraftforbruk, er mindre enn fra kraftkrevende industri, som de konkurrerer om strømmen med.

Andre land har forstått dette.

I Danmark innfører de nå ny lovgivning for politisk prioritering i strømkøen, som er det NHO-sjefen advarer mot.

Politikken har et bredt flertall bak seg, fra høyre- og venstresiden. De trekker i nødbremsen, mens Norge venter og ser.

Den danske modellen for å prioritere hvem som får strøm er ganske enkel:

Først prioriteres samfunnskritiske behov: Strømforbruk til helse, forsvar og husholdninger blant annet.

Datasentre til deres behov er inkludert her.

Utslippskutt og elektrifisering av samfunnet er nest viktigst.

Bakerst i køen kommer blant annet internasjonale datasentre, som ikke skal oppfylle danskenes behov.

Datasentre som faktisk ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap, kan havne i første kategori.

Men de fleste som vil bygge datasentre skal havne nederst på lista.

De har kunder og interesser helt andre steder på kloden.

Alt er selvfølgelig i tråd med EU-reglene, og noe Norge kunne kopiert om det fantes politisk vilje.

Dette er kanskje noe Almlid ville kalle negativ forskjellsbehandling av datasentre. Men i Danmark har de skjønt alvoret.

Dette er viktig både for samfunnssikkerheten og for å ha nok strøm til husholdninger og andre virksomheter.

Det gikk fort når danskene innså behovet for ny politikk.

I juni ble de enige om behovet for nye regler. I oktober ble lovforslaget vedtatt.

Det politiske tempoet kan vi lære mye av i Norge.

Før nye regler er på plass her bør vi få en full stans for nye etableringer av datasentre.

Vi har allerede mange flere datasentre enn befolkningstallet i Norge skulle tilsi.

Norge bruker 10 ganger så mye strøm på datasentre som befolkningstallet vårt skulle tilsi, når vi sammenligner med andre land.

Almlid leder en forening for norske bedrifter i alle næringer.

Han burde vite at mange av hans medlemmer taper i konkurranse mot pengesterke, amerikanske tekselskaper i kampen om kraften.

De internasjonale datasentrene trenger kanskje Norge.

De kan selge inn et bilde av seg selv som «grønne» til investorer på Wall Street og andre steder fordi de bruker vår vannkraft.

Og de får relativt lave strømpriser i Norge, sammenlignet med i mange andre land.

Norske strømkunder, bedrifter og vår natur sitter igjen med regningen.

NHO-sjefen tar altså feil: Vi trenger ikke disse datasentrene.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.